Forrige uke ble det kjent at Kunsthall Trondheim skal tilby gratis inngang til sine utstillinger fra og med mars – et ønske direktøren, Stefanie Hessler, endelig har fått gjennomslag for hos sitt eget styre.
– Vi må spørre oss selv hva slags samfunn vi ønsker å leve i, sier Hessler til Subjekt.
Videre forteller hun at det å betale for å besøke en utstilling kan være økonomisk belastende, og at inntektsgapene i befolkningen vokser.
– Vi må signalisere at kunsten skal og kan være tilgjengelig for alle, sier hun.
Kritisk til utviklingen
Midt i den voksende utprøvingen av institusjonell egeninntjening, er det noen som setter seg på bekbena.
Flere av dem frykter at Kulturdepartementets krav om økt utnytting av egeninntektspotensialet kan føre til en svekket kunstscene.
Ram galleri i Oslo varslet om fare for konkurs, som følge av det økonomiske presset fra politisk hold, men mener det ikke er aktuelt for dem som institusjon å bli mer kommersiell.
Operaen derimot, som på sin side har provosert mange med sin massive Netflix-kampanje, som ifølge kommersiell leder for Operaen, Anna Hareide, er et tiltak de har gjort for å leve opp til Kulturdepartementets forventninger om å utnytte deres egeninntektspotensiale.
På Kunsthall Trondheim mener den nye direktøren at det er viktigere for dem å være åpen for alle, heller enn å generere inntekter gjennom billetter.
– Offentlig finansiering er nøkkelen til å sikre et uavhengig program av høy kvalitet i kunstinstitusjonen. Jeg tror på offentlige institusjoner, selv om vi kontinuerlig trenger å utvikle dem, avkolonalisere dem og gjøre dem mer inkluderende, sier Hessler.
– Men hvordan har dere tenkt å finansiere det dere nå mister i billettinntekter?
– Vi selger billetter til spesifikke arrangementer, og vi vil også innvie en ny bokbutikk på kunsthallen hvor publikum kan kjøpe bøker vi publiserer, så vel som referanselitteratur for utstillingene våre, sier hun.
Frykter nedgang i besøkstall
Direktør for Akershus kunstsenter, Rikke Komissar, mener gratis inngang gjør at institusjonene kan tillate seg å vise et bredere mangfold.
– Folk besøker museer og gallerier mye hyppigere når det er gratis. Det å kunne «sneie» innom en utstilling når du passerer bygget, er også viktig for lokalet, sier hun til Subjekt, og fortsetter:
– Ettersom utstillingene våre ofte presenterer ukjente kunstnere, har folk ingen forutsetning for å vite om de liker kunsten eller ikke. Da blir man heller ikke så lysten på å gamble på å kjøpe billett.
Per dags dato har Akershus kunstsenter gratis inngang for alle. Det blir annerledes når de skifter navn og flytter inn i nye lokaler neste år, som Nitja senter for samtidskunst.
– I det nye bygget må vi dessverre innføre inngangspenger. Dette er en konsekvens av at vi får bygget et nytt kunstsenter, og var en forutsetning fra Skatteetaten for at kommunen kunne få fradrag på momskonstnadene på det nye bygget, sier hun.
Hun påpeker imidlertid at hun vil gjøre alt hun kan for å holde billettprisene nede på et lavt nivå.
– Vår store frykt er at vi får en nedgang i besøkstallet som følge av at folk må kjøpe billett. Drømmen er å finne en sponsor som kan sponse billettene, slik at vi fortsatt kan tilby kunsten til alle, uavhengig av økonomi, sier hun.
Klar tale til politikerne
Komissar tror økt fokus på egeninntjening kan medføre at kvaliteten på de ulike kunstinstitusjonene svekkes.
– Skal vi kuratere for høye besøkstall og gode billettinntekter, må vi hente inn blockbustere eller historisk kjente kunstnere som massene kjenner til, og som de er villige til å kjøpe billett for å se.
Hun påpeker at det er mulig å øke egenfinansiering gjennom sponsorer, noe hun forteller Akerhus kunstsenter skal fokusere mer på.
– Men også dette feltet er krevende, sier hun, og fortsetter:
– Jeg håper politikerne dreier fokuset vekk fra egeninntjening, og over på flere besøkende. Det er her målsetningen bør ligge. Så lenge kunsten blir sett og formidlet godt, bør staten legge økonomisk til rette, sier Komissar.
