I strupen på egeninntektskravene

– Vi må signalisere at kunsten skal være tilgjengelig for alle

I 2016 åpnet Kunsthall Trondheim i byens tidligere brannvesenslokaler. (Foto: Laimonas Puisys/Coast Contemporary.)
I 2016 åpnet Kunsthall Trondheim i byens tidligere brannvesenslokaler. (Foto: Laimonas Puisys/Coast Contemporary.)
Museumsdirektører mener økt fokus på egeninntjening er feilslått kunstpolitikk. Nå blir Kunsthall Trondheim gratis.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Kunsthall Trondheim skal tilby gratis inngang fra og med mars.

Forrige uke ble det kjent at Kunsthall Trondheim skal tilby gratis inngang til sine utstillinger fra og med mars – et ønske direktøren, Stefanie Hessler, endelig har fått gjennomslag for hos sitt eget styre.

– Vi må spørre oss selv hva slags samfunn vi ønsker å leve i, sier Hessler til Subjekt.

Videre forteller hun at det å betale for å besøke en utstilling kan være økonomisk belastende, og at inntektsgapene i befolkningen vokser.

– Vi må signalisere at kunsten skal og kan være tilgjengelig for alle, sier hun.

Annonse
Stefanie Hessler har vært ansatt som direktør ved Kunsthall Trondheim siden september i fjor. Nå skal kunsthallen få både ny inngang og gratis entre, noe som var Hesslers første ønske da hun gikk inn i rollen. (Foto: Brittany Nelson.)

Kritisk til utviklingen

Midt i den voksende utprøvingen av institusjonell egeninntjening, er det noen som setter seg på bekbena.

Flere av dem frykter at Kulturdepartementets krav om økt utnytting av egeninntektspotensialet kan føre til en svekket kunstscene.

Ram galleri i Oslo varslet om fare for konkurs, som følge av det økonomiske presset fra politisk hold, men mener det ikke er aktuelt for dem som institusjon å bli mer kommersiell.

Operaen derimot, som på sin side har provosert mange med sin massive Netflix-kampanje, som ifølge kommersiell leder for Operaen, Anna Hareide, er et tiltak de har gjort for å leve opp til Kulturdepartementets forventninger om å utnytte deres egeninntektspotensiale.

På Kunsthall Trondheim mener den nye direktøren at det er viktigere for dem å være åpen for alle, heller enn å generere inntekter gjennom billetter.

– Offentlig finansiering er nøkkelen til å sikre et uavhengig program av høy kvalitet i kunstinstitusjonen. Jeg tror på offentlige institusjoner, selv om vi kontinuerlig trenger å utvikle dem, avkolonalisere dem og gjøre dem mer inkluderende, sier Hessler.

– Men hvordan har dere tenkt å finansiere det dere nå mister i billettinntekter?

– Vi selger billetter til spesifikke arrangementer, og vi vil også innvie en ny bokbutikk på kunsthallen hvor publikum kan kjøpe bøker vi publiserer, så vel som referanselitteratur for utstillingene våre, sier hun.

Akerhus kunstsenter har gratis inngang for alle i dag. Men dette endrer seg når kunstsentret flytter inn i nye lokaler neste år. (Foto: Akershus kunstsenter.)

Frykter nedgang i besøkstall

Direktør for Akershus kunstsenter, Rikke Komissar, mener gratis inngang gjør at institusjonene kan tillate seg å vise et bredere mangfold.

– Folk besøker museer og gallerier mye hyppigere når det er gratis. Det å kunne «sneie» innom en utstilling når du passerer bygget, er også viktig for lokalet, sier hun til Subjekt, og fortsetter:

– Ettersom utstillingene våre ofte presenterer ukjente kunstnere, har folk ingen forutsetning for å vite om de liker kunsten eller ikke. Da blir man heller ikke så lysten på å gamble på å kjøpe billett.

Per dags dato har Akershus kunstsenter gratis inngang for alle. Det blir annerledes når de skifter navn og flytter inn i nye lokaler neste år, som Nitja senter for samtidskunst.

– I det nye bygget må vi dessverre innføre inngangspenger. Dette er en konsekvens av at vi får bygget et nytt kunstsenter, og var en forutsetning fra Skatteetaten for at kommunen kunne få fradrag på momskonstnadene på det nye bygget, sier hun.

Hun påpeker imidlertid at hun vil gjøre alt hun kan for å holde billettprisene nede på et lavt nivå.

– Vår store frykt er at vi får en nedgang i besøkstallet som følge av at folk må kjøpe billett. Drømmen er å finne en sponsor som kan sponse billettene, slik at vi fortsatt kan tilby kunsten til alle, uavhengig av økonomi, sier hun.

Akershus kunstsenter skifter navn og blir til Nitja senter for samtidskunst fra og med neste år. Da går de også fra gratis til billig. (Illustrasjon: Nitja.)

Klar tale til politikerne

Komissar tror økt fokus på egeninntjening kan medføre at kvaliteten på de ulike kunstinstitusjonene svekkes.

– Skal vi kuratere for høye besøkstall og gode billettinntekter, må vi hente inn blockbustere eller historisk kjente kunstnere som massene kjenner til, og som de er villige til å kjøpe billett for å se.

Hun påpeker at det er mulig å øke egenfinansiering gjennom sponsorer, noe hun forteller Akerhus kunstsenter skal fokusere mer på.

– Men også dette feltet er krevende, sier hun, og fortsetter:

– Jeg håper politikerne dreier fokuset vekk fra egeninntjening, og over på flere besøkende. Det er her målsetningen bør ligge. Så lenge kunsten blir sett og formidlet godt, bør staten legge økonomisk til rette, sier Komissar.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran