Herlig inkluderende

En formidlingsevne verdt å applaudere

Gruppeutstillingen «Signalfeil på Olaf Ryes plass» på Atelier nord er en stedsspesifikk utstilling som tar for seg området rundt utstillingslokalet på Grünerløkka. Her ser vi verket «Kroppar sansar, uttrykker og formar omverda» (2020) av Randi Nygård. (Foto: Istvan Virag/Atelier nord.)
Gruppeutstillingen «Signalfeil på Olaf Ryes plass» på Atelier nord er en stedsspesifikk utstilling som tar for seg området rundt utstillingslokalet på Grünerløkka. Her ser vi verket «Kroppar sansar, uttrykker og formar omverda» (2020) av Randi Nygård. (Foto: Istvan Virag/Atelier nord.)
«Signalfeil på Olaf Ryes plass» omfavner en kompleks og lokal tematikk, men evner å være både inkluderende og engasjerende gjennom sine gode formidlingsgrep, skriver Subjekts anmelder.
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er Utstillingen «Signalfeil på Olaf Ryes plass» står på Atelier nord fram til 16. mars.

Atelier nord viser for tiden en utstilling med inspirasjon hentet fra det som befinner seg rett utenfor døra.

Galleriet og kontorlokalene ligger ved Olaf Ryes plass, midt på pulserende Grünerløkka, og de ansatte har den siste tiden observert endringene som har skjedd i nærområdet i forbindelse med det pågående arbeidet med trikkeskinnene i Thorvald Meyers gate.

Utstillingen undersøker hvordan en slik fysisk inngripen i lokalmiljøet påvirker og endrer adferdsmønsteret til menneskene som ferdes i området, så vel som dyrelivet og vegetasjonen. I tillegg søker den å utvide begrepet «signalfeil» til å gjelde andre typer «feil» som ikke lar seg så lett beskrive, er mer subtile eller vanskeligere å få øye på.

Med dette sikter utstillingen tematisk bredt, men klarer til gjengjeld å innfri forventningene med et fullspekket kunstprogram som byr på blant annet foredrag, paneldebatt, performance og utstilling, både utendørs og innendørs. På denne måten klarer Atelier nord å invitere ikke bare de kunstvante publikummerne, men også en større del av befolkningen som interesserer seg for historie, byutvikling, ornitologi eller både nære og fjerne interesseområder. Her tenker vi andre visningssteder for kunst kan ha mye å lære.

Annonse
Belysningen inne i Atelier nord er dempet, og skaper en sakral stemning i rommet. (Foto: Istvan Virag/Atelier nord.)

En utstilling for stille observasjon

Vi entrer det som er et dunkelt belyst rom: Kun de fem kunstverkene i utstillingen er opplyst. Det er lørdag formiddag og et yrende folkeliv ute, mens her inne er det et helt annet modus. Mennesker hvisker idet de kommer inn i lokalet, og trår stille og forsiktig over det knirkede tregulvet.

Det mørke, stille rommet bærer en sakral stemning, som et rom for kontemplasjon og beskuelse. Ved flere av verkene blir man oppfordret til å sette seg ned. Ta seg tid, lytte, se og tenke. Og verkene i seg selv krever også at man tar seg tid, noe som ofte kan føre til at man blir utålmodig som publikummer. Men det gjelder ikke her, og vi setter oss velvillig ned for å høre på torden, regn og hjerteslag.

Verkene er spredt utover i utstillingsrommet og varierer i både størrelse og plassering, noe som gir en dynamisk opplevelse når man vandrer omkring. Mai Hofstad Gunnes’ videoinstallasjon, «When A is G», viser en overdimensjonert skjerm som delvis lyser opp rommet i deler av filmen, og står i stor kontrast til Nora Joungs videoverk «Mor i nøden», som projiseres på innsiden av en skapdør på gløtt. Den kreative plasseringen viser seg å gi et lite frampek på hva som venter ellers i utstillingsrommet.

Utstillingen er kuratert av Ida Lykken Ghosh og Mai Hofstad Gunnes. Gunnes er også representert i utstillingen, her med verket «When A is G». (Foto: Istvan Virag/Atelier nord.)

Den som leter finner

Noen av verkene er plassert på interessante og delvis skjulte steder rundt om i lokalet, og føles som små hemmeligheter man må lete litt for å finne. Når man først finner dem, kan de oppleves uten for mange andre tilskuere rundt.

Inger Wold Lunds verk «Ingenting skjedde» er små utdrag hentet fra kortprosaboken ved samme navn, som er plassert rundt på fasaden, i trappeoppgangen og i bakgården. Her skulle vi likevel ønske at det i lokalet fantes noen slags pekere, noe som kunne sendt oss i retning av disse stedene, i stedet for å måtte gå slukøret til resepsjonen og spørre om hjelp, og dermed ødelegge følelsen av å lete og gleden av å finne. Som publikum i et ukjent rom, har man ikke selvtillit nok til å åpne alle dører som finnes i lokalet, og et lite hint i form av et ord, en tekst eller en banal pil, ville vært kjærkomment og i tråd med utstillingens budskap om å observere og oppleve. 

Ved å sende oss ut i bakgården for å lete etter Wold Lunds verk, eller rundt Olaf Ryes plass med Nora Joungs instruksjoner i øret, opplever vi å observere miljøet og områdene rundt oss på en måte som føles litt ny. Vi ser omgivelsene rundt oss på en annen måte ved å lete etter en mening, en historie eller en reell hendelse, eller bare ved å stille observere byens impulser.

Inger Wold Lunds verk «Ingenting skjedde» er små utdrag hentet fra kortprosaboken ved samme navn, som er plassert rundt på fasaden, i trappeoppgangen og i bakgården. (Foto: Istvan Virag/Atelier nord.)

Et eksempel for fremtiden

Utstillingen er en del av kunstprogrammet «Sammenomgata», som Oslo kommune, i samarbeid med Sporveien og flere andre samarbeidspartnere, har tatt initiativ til, og som fokuserer på temporær visuell kunst i og omkring Thorvald Meyers gate i forbindelse med oppgradering av trikkeskinnene og gata generelt.

Atelier nord har klart å skape et engasjement rundt et tema som angår mange av Oslos innbyggere, og på tross av noen svakheter her og der, gir dette en inngang til kunsten som vil være kjærkommen for mange. Tverrfaglige og temporære kunstprosjekter som dette er veien å gå i framtida, og vi ser gjerne flere lignende prosjekter.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar