Digitaliser Y-blokka

Staten skylder demokratiet en 3D-kopi av Y-blokka

Fra Den nordiske paviljongen i Venezia: Slik ser en 3D-scannet bygning ut innvendig. En digital 3D-kopi av Y-blokka kan sikre fremtidige generasjoner å «oppleve» Erling Viksjøs historiske hovedverk, eller lære om det med millimeterpresisjon, skriver forsker og arkitekt Kai Reaver. (Foto: Kai Reaver.)
Fra Den nordiske paviljongen i Venezia: Slik ser en 3D-scannet bygning ut innvendig. En digital 3D-kopi av Y-blokka kan sikre fremtidige generasjoner å «oppleve» Erling Viksjøs historiske hovedverk, eller lære om det med millimeterpresisjon, skriver forsker og arkitekt Kai Reaver. (Foto: Kai Reaver.)
Rivingsvedtak eller ei: Y-blokka er et historisk monument. En digital kopi av bygget vil sikre fremtidige generasjoner å kunne oppleve Erling Viksjøs hovedverk, skriver Kai Reaver.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Den digitale kopien av Notre Dame reddet bygget etter brannen. Nå vil arkitekter kopiere Y-blokka digitalt, før den rives.

Dessverre virker det lite sannsynlig at Y-blokka vil overleve. Kan et digitalt komprismiss sikre bygget for fremtidige generasjoner?

Y-blokka har overlevd terror, men det er langt i fra sikkert at den overlever dagens regjering. Det omstridte monumentet ved Regjeringskvartalet i Oslo har vekket fysiske protester, hundrevis av debattinnlegg og over ti-tusen signaturer. Siste nytt er at Norske arkitekters landsforbund, sammen med Fortidsminneforeningen, stevner staten i et privat søksmål som siste forsøk på å stanse riving.

Bygget avhengig av at domstolen får tid på seg til å avgjøre saken på en god måte. Men Y-blokka kan likevel rives i mellomtiden. Derfor må vi be staten om å sikre en fullstendig og grundig digital kopi av bygget før det er for sent.

Det er ikke så komplisert.

Annonse
Y-blokka synger på siste verset. Bildet er fra da bygget sto ferdig i 1969. (Foto: Vidar Knai.)

Bedre føre var

Det mange ikke vet, er at en rekke fremskritt innen 3D-teknologi kan sikre at fremtidige generasjoner får oppleve dagens arkitektur. Prosessen er lite komplisert. Det er som å bildedokumentere hvilke som helst bygg, for historisk og museal bruk. Bare at i dag har vi teknologi som er langt bedre egnet for å gi fremtidens generasjoner noe mer enn bare bilder.

Såkalte digitale tvillinger, hvor man 3D-scanner et bygg, muliggjør en fullstendig digital kopi som kan oppleves gjennom VR og AR, om ikke andre simulerte opplevelser. Dette kan brukes i antikvarisk, akademisk, historisk eller annen sammenheng.

Det kan også benyttes til sammenhenger vi enda ikke vet gledene av. Kanskje vil det muliggjøre 3D-printing av en nøyaktig kopi, hvis man en gang i fremtiden skulle innse hvilket feilgrep rivingen av Y var.

En grundig digital kopi av Notre-Dame reddet den gamle katedralen. Forskere muliggjorde gjenoppbyggingen med sin 3D-scan av bygget, skriver forsker og arkitekt Kai Reaver. (Foto: Andrew Tallon/Vasser College.)

Teknologi reddet Notre Dame

Det var en slik 3D-scan som reddet Notre Dame etter brannen.

Katedralen kan forhåpentligvis bygges opp, identisk som før, takket være forskere som hadde påtatt seg oppgaven før ødeleggelsen fant sted.

Det er også flere grunner til at man bør benytte seg av ny opptaksteknologi. Det vil være erfaringsmessig givende, og gjøre oss bedre på denne kunsten med tiden.

Det er ikke helt uvanlig heller, akkurat. Organisasjoner som Cyark jobber med databasearkiveringen og digitaliseringen av 500 truede arkitektoniske prosjekter akkurat nå. Såkalte «digitale tvillinger» er også blitt vanlig i nye byggprosjekter i dag. Ikke minst de som arrangeres av Statsbygg. Allerede i 2011, ble det gjort med Nidarosdommen. Det er med andre ord ikke snakk om et kontroversielt etisk minefelt å gjøre dette. Det er snarere kontroversielt å velge å ikke gjøre det med Y-blokka.

Nylig ble 3D-scanning benyttet i Notre Dame de Paris. (Foto: Andrew Tallon/Vasser College.)

Staten skylder demokratiet en 3D-kopi

Tidligere denne uken publiserte Subjekt en bildeserie tatt av barnebarnet til Y-blokkas arkitekt Erling Viksjø. Hun var en av 17 etterkommere som etter flere år med forespørsler endelig fikk tilgang til bygget. Bildene viste det høyst intakte interiøret i Y-blokka, som ikke etterlater tvil om Y-blokkas kulturhistoriske verdi.

Det går langt utover de to enkle Picasso-bildene, men byggets helhet.

Det minste staten skylder demokratiet i denne prosessen, er en grundig digital kopi av Y-blokka. Fremtiden vil takke oss.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar