– Ikke la terroristen regissere

Mener mediene bør begrense avbilding av terrortiltalte Philip Manshaus

Leder av Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, mener at mediene bør unngå avbilding av terrortiltalte Philip Manshaus. (Foto: Christian Roth Christensen.)
Leder av Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, mener at mediene bør unngå avbilding av terrortiltalte Philip Manshaus. (Foto: Christian Roth Christensen.)
Leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, frykter at Johanne Zhangjia Ihle-Hansen havner i bakgrunnen i sin egen drapssak.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Rune Berglund Steen mener mediene bør bruke bilder av Johanne Zhangjia Ihle-Hansen fremfor terrortiltalte Philip Manshaus.

I dag møtte terrortiltalte Philip Manshaus i rettssakens første dag under hovedforhandling.

Han er tiltalt for drapet på sin stesøster, samt terrorforsøket på Al-Noor-moskeen i Bærum 10. august i fjor.

I sin forklaring uttrykker han blant annet at homofili er en sykdom og at å være født i feil kropp er en anerkjent sinnslidelse. Han hevder også han har beskyttet det europeiske folk mot «folkemord» av den ariske rase og beklaget seg over at han ikke fikk gjort mer skade enn det han gjorde.

I en VG-artikkel om rettssaken er 22-åringen avbildet mens han viser et høyreekstremt symbol for «hvit overlegenhet», stirrende direkte inn i kamera. Symbolet er det samme som New Zealand-terroristen Brenton Tarrant gjorde da han ankom retten torsdag.

Annonse

Det får leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, til å reagere.

– Alle medieoppslagene jeg har sett om terroren i Bærum hittil, har fokusert på Manshaus, stadig avbildet med ferske bilder av ham. Ved å bare bruke bilder av drapsmannen, risikerer vi at 17 år gamle Johanne Zhangjia havner i bakgrunnen av sin egen drapssak, sier Steen til Subjekt.

I bakgrunnen: Steen opplever at Johanne Zhangjia har havnet i bakgrunnen i sin egen drapssak og eksemplifiserer hvordan mediedekningen av andre rasistisk motiverte drapssaker, som den om Benjamin Hermansen har hatt mer fokus på offeret. (Foto: Privat.)

– Terrorist og drapsmann

I VG-artikkelen Berglund Steen reagerer på, er Manshaus er avbildet i dress og med pent gredd hår.

Et fotografi av en Manshaus med hodet hevet.

– Alle medieoppslagene jeg har sett om terroren i Bærum hittil, har fokusert på Manshaus, stadig avbildet med ferske bilder av ham. Ved å bare bruke bilder av drapsmannen, risikerer vi at 17 år gamle Johanne Zhangjia havner i bakgrunnen av sin egen drapssak, sier Berglund Steen til Subjekt.

– Rettssaken blir i stor grad gjennomført fordi Ihle-Hansen ble drept, fortsetter han:

– Det er hun som har krav på å bli minnet. Ved å stadig avbilde høyreekstreme terrorister som Manshaus gjøre nazihilsener, risikerer man å heller gir dem en plattform som en burde være svært varsom med å gi.

Steen understreker at han ikke mener å peke med fingeren, men å bidra til refleksjon i en sak som det kan være krevende å dekke.

– Det er klart at man må dekke saken, og selvsagt at man må analysere ham. Samfunnet trenger å høre hva hans motivasjon var, fordi han står for et tankegods man er nødt til å ta på alvor.

Likevel:

– Det handler om balanse og å ikke la seg fascinere av klikkvennligheten til bilder av en høyreekstrem drapsmann.

Steen mener at man burde tilstrebe å bruke bilder av Ihle-Hansen oftere enn bilder av Manshaus i saker som omhandler terrorhandlingene i Bærum, fordi det i stor grad er henne saken handler om.

– Det bør ikke ignoreres, fordi man ikke lenger kan ta bilder av henne, understreker han.

– Vet at det vil dukke opp på en forside

VG-saken bruker han som et eksempel på hvordan man ifølge Steen ser Manshaus avbildet i media i dag. Dermed mener han ikke at mediene nødvendigvis har gjort noe galt i å dele bilder av Manshaus, men at det er en fare for at drapsmannen får en for stor del av fokuset.

– Har du inntrykk av at media har en fascinasjon for drapsmenn?

– Jeg vil ikke si det sånn. Men det er ofte klikkvennlig å dekke slike saker. Det er her jeg mener at det er viktig med balanse og et mer tydelig fokus på offeret i saken, enn på drapsmannen. Det kan man gjøre ved å være bevisst på bildebruken, sier han.

– Mener du det handler om symbolikk?

– Det handler både om symbolikk og å ikke gi Manshaus en sjanse til å rehabilitere seg i det høyreekstreme miljøet som per dags dato ser på ham som en taper og en fiasko, sier han, og fortsetter:

– Man lar både Manshaus og Breivik avbildes mens de gjør nazihilsener. Man burde være bevisst på skillet mellom å avbilde drapsmannen, og å la dem regissere hvordan de selv vil fremstå i et bilde.

Han eksemplifiserer:

– Hvilket bilde ønsker man for eksempel at skal dukke opp når man googler dem? Skal det være et bilde som de har regissert selv, hvor de vises på sitt stolteste? De gjør nazihilsener fordi de vet at det vil dukke opp på en forside i media, sier han.

– Havner i bakgrunnen

– Jeg problematiserer dette også fordi jeg opplever at Johanne Zhangjia generelt har kommet litt i bakgrunnen. Da Benjamin Hermansen ble drept, klarte vi å ha en del mer fokus på ham som en ung gutt og et meningsløst offer. Ihle-Hansens minne fortjener det samme, legger han til.

I hele dag har han opplevd at avbilding av Johanne Zhangjia Ihle-Hansen har blitt nedprioritert i mediene, til fordel for hovedbilder av hennes drapsmann.

– Det første som dukker opp på NRKs nettside akkurat nå, er eksempelvis et bilde som fremstiller Manshaus forøvrig slik han selv vil ønske å framstå. Også hos VG, Dagbladet og Aftenposten kommer man raskt til bilder av ham på forsiden, ikke henne [Ihle-Hansen, red. anm.], sier Steen.

– I den samme dekningen kan man vinkle saken på gjerningspersonen slik som det hittil har blitt gjort, eller man kan vinkle sakene utifra hennes perspektiv, ut fra at Johanne Zhangjias drapsmann endelig er stilt for retten, slik man eksempelvis ofte gjorde i forbindelse med drapet på Martine Vik Magnussen. Det er to litt ulike måter å dekke ham på. Som henholdsvis «terroristen Philip Manshaus», eller «Johanne Zhangjias drapsmann».

–  Jeg tenker at det er to primære hensyn man kan gjøre i mediedekningen av rettssaken. Å få mest mulig innblikk i gjerningspersonens tankeunivers, så dette kan analyseres og problematiseres, og bidra til at offeret for hans grusomme ugjerning, Johanne Zhangjia ikke skal bli glemt, eller havne i bakgrunnen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker