I dag møtte terrortiltalte Philip Manshaus i rettssakens første dag under hovedforhandling.

Han er tiltalt for drapet på sin stesøster, samt terrorforsøket på Al-Noor-moskeen i Bærum 10. august i fjor.

I sin forklaring uttrykker han blant annet at homofili er en sykdom og at å være født i feil kropp er en anerkjent sinnslidelse. Han hevder også han har beskyttet det europeiske folk mot «folkemord» av den ariske rase og beklaget seg over at han ikke fikk gjort mer skade enn det han gjorde.

I en VG-artikkel om rettssaken er 22-åringen avbildet mens han viser et høyreekstremt symbol for «hvit overlegenhet», stirrende direkte inn i kamera. Symbolet er det samme som New Zealand-terroristen Brenton Tarrant gjorde da han ankom retten torsdag.

Det får leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, til å reagere.

– Alle medieoppslagene jeg har sett om terroren i Bærum hittil, har fokusert på Manshaus, stadig avbildet med ferske bilder av ham. Ved å bare bruke bilder av drapsmannen, risikerer vi at 17 år gamle Johanne Zhangjia havner i bakgrunnen av sin egen drapssak, sier Steen til Subjekt.

– Terrorist og drapsmann

I VG-artikkelen Berglund Steen reagerer på, er Manshaus er avbildet i dress og med pent gredd hår.

Et fotografi av en Manshaus med hodet hevet.

– Alle medieoppslagene jeg har sett om terroren i Bærum hittil, har fokusert på Manshaus, stadig avbildet med ferske bilder av ham. Ved å bare bruke bilder av drapsmannen, risikerer vi at 17 år gamle Johanne Zhangjia havner i bakgrunnen av sin egen drapssak, sier Berglund Steen til Subjekt.

– Rettssaken blir i stor grad gjennomført fordi Ihle-Hansen ble drept, fortsetter han:

– Det er hun som har krav på å bli minnet. Ved å stadig avbilde høyreekstreme terrorister som Manshaus gjøre nazihilsener, risikerer man å heller gir dem en plattform som en burde være svært varsom med å gi.

Steen understreker at han ikke mener å peke med fingeren, men å bidra til refleksjon i en sak som det kan være krevende å dekke.

– Det er klart at man må dekke saken, og selvsagt at man må analysere ham. Samfunnet trenger å høre hva hans motivasjon var, fordi han står for et tankegods man er nødt til å ta på alvor.

Likevel:

– Det handler om balanse og å ikke la seg fascinere av klikkvennligheten til bilder av en høyreekstrem drapsmann.

Steen mener at man burde tilstrebe å bruke bilder av Ihle-Hansen oftere enn bilder av Manshaus i saker som omhandler terrorhandlingene i Bærum, fordi det i stor grad er henne saken handler om.

– Det bør ikke ignoreres, fordi man ikke lenger kan ta bilder av henne, understreker han.

– Vet at det vil dukke opp på en forside

VG-saken bruker han som et eksempel på hvordan man ifølge Steen ser Manshaus avbildet i media i dag. Dermed mener han ikke at mediene nødvendigvis har gjort noe galt i å dele bilder av Manshaus, men at det er en fare for at drapsmannen får en for stor del av fokuset.

– Har du inntrykk av at media har en fascinasjon for drapsmenn?

– Jeg vil ikke si det sånn. Men det er ofte klikkvennlig å dekke slike saker. Det er her jeg mener at det er viktig med balanse og et mer tydelig fokus på offeret i saken, enn på drapsmannen. Det kan man gjøre ved å være bevisst på bildebruken, sier han.

– Mener du det handler om symbolikk?

– Det handler både om symbolikk og å ikke gi Manshaus en sjanse til å rehabilitere seg i det høyreekstreme miljøet som per dags dato ser på ham som en taper og en fiasko, sier han, og fortsetter:

– Man lar både Manshaus og Breivik avbildes mens de gjør nazihilsener. Man burde være bevisst på skillet mellom å avbilde drapsmannen, og å la dem regissere hvordan de selv vil fremstå i et bilde.

Han eksemplifiserer:

– Hvilket bilde ønsker man for eksempel at skal dukke opp når man googler dem? Skal det være et bilde som de har regissert selv, hvor de vises på sitt stolteste? De gjør nazihilsener fordi de vet at det vil dukke opp på en forside i media, sier han.

– Havner i bakgrunnen

– Jeg problematiserer dette også fordi jeg opplever at Johanne Zhangjia generelt har kommet litt i bakgrunnen. Da Benjamin Hermansen ble drept, klarte vi å ha en del mer fokus på ham som en ung gutt og et meningsløst offer. Ihle-Hansens minne fortjener det samme, legger han til.

I hele dag har han opplevd at avbilding av Johanne Zhangjia Ihle-Hansen har blitt nedprioritert i mediene, til fordel for hovedbilder av hennes drapsmann.

– Det første som dukker opp på NRKs nettside akkurat nå, er eksempelvis et bilde som fremstiller Manshaus forøvrig slik han selv vil ønske å framstå. Også hos VG, Dagbladet og Aftenposten kommer man raskt til bilder av ham på forsiden, ikke henne [Ihle-Hansen, red. anm.], sier Steen.

– I den samme dekningen kan man vinkle saken på gjerningspersonen slik som det hittil har blitt gjort, eller man kan vinkle sakene utifra hennes perspektiv, ut fra at Johanne Zhangjias drapsmann endelig er stilt for retten, slik man eksempelvis ofte gjorde i forbindelse med drapet på Martine Vik Magnussen. Det er to litt ulike måter å dekke ham på. Som henholdsvis «terroristen Philip Manshaus», eller «Johanne Zhangjias drapsmann».

–  Jeg tenker at det er to primære hensyn man kan gjøre i mediedekningen av rettssaken. Å få mest mulig innblikk i gjerningspersonens tankeunivers, så dette kan analyseres og problematiseres, og bidra til at offeret for hans grusomme ugjerning, Johanne Zhangjia ikke skal bli glemt, eller havne i bakgrunnen.