Det lukter bare så vondt av hele opplegget.
Hele NRK-artikkelens jeg-tilnærming. Og ikke minst vinklingen, som i virkeligheten utenfor Marienlyst endte opp med å bli en indisiumsbingo og karakterdrepende stollek for Jodel-detektivene.
Slik endte flere tusen nordmenn opp med å finne ut av hvem «Silje» er.
Det bør NRK faktisk beklage.
Mistenkeliggjort og uthengt
Søndag gikk NRK viralt med gonzoreportasjen «Hvem er Silje?». Gjennom tilfeldigheter og enkelte tilfeller av journalistiske metoder, finner de frem til hvem som catfishet (en som utgir seg for å være en annen enn de er for å få tilsendt nudes, penger, what not) i journalistens private innboks på Instagram.
Helt frem til i natt, hadde Jodel-kommentariatet grovt mistenkeliggjort særlig fem navngitte (og på andre måter identifiserte) personer for å være catfisheren. Dette basert på NRKs mislykkede anonymisering av «Silje».
Disse fem var altså feilaktig uthengt – uskyldig forhåndsdømt – i en Jodel-tråd med godt over 1.000 «pins», antakelig det dobbelte antall lesere og beviselig like mange kommentarer.
Nærmere 400 unike brukere deltok aktivt i samtalen, hvor de ikke bare spekulerte, men forsøkte å overgå hverandre i å underbygge hvorfor den ene eller den andre er nettopp «Silje».
I nesten to døgn har de utsatte hatt den umulige oppgaven om å motarbeide forlokkende og uimotsigelige konspirasjonsteorier, men enda verre har de måttet oppleve blottlegging av sensitiv inforsmasjon om sine privatliv, bare fordi at den hensynsløse Jodel-etterforskningen hadde et forhastet behov for å finne ut av hvem «Silje» egentlig er.
Grunnen til hastverket, er NRKs måte å fremstille saken på, gjennom pågående, innpåsliten og selvrettferdig «politi og tyv»-journalistikk.
Stygg vinkling
Jodel har slettet tråden. Men NRK kan dessverre ikke helt enkelt fraskrive seg ansvaret for den alvorlige skaden som de nå har påført enkeltmennesker.
Å ikke identifisere omtalte i krimreportasjer kommer med et uunngåelig presseetisk dilemma om hvorvidt anonymiseringen kan føre med seg mistenkeliggjøring av feil folk. Den diskusjonen håper jeg inderlig rikskringkasteren tok.
De kan heller ikke fraskrive seg ansvaret for at «Silje» til slutt ble avslørt: Den drøyt 32.000 tegn lange reportasjen går ekstremt presist til verks for å pirre leseren med nettopp dette spørsmålet, når svaret i utgangspunktet ikke er noe interessant. De gjør enormt mye ut av rammen på et forsvinnende lite motiv.
NRK virker å sette drivet som skal øke lesetiden på NRK.no så høyt at de overkjører de presseetiske problemstillingene på veien, som andre medier sjeldent trosser, helt enkelt fordi at det ville være for dumt.
Selv om de fem først feilaktig uthengte mennene nå må føle seg lettet over at mange vender øynene sine i en annen retning, er det minst like sterkt beklagelig at NRK trosser et enkeltmenneskes sikkerhet og personvern for å publisere en så betenkelig sak som burde vært skrinlagt fra start.
Indisiumsbingo
Medier24 og Kampanje har fulgt opp undertegnedes NRK-kritikk av reportasjen fra søndag kveld.
I sin imøtegåelse, svarer NRKs redaksjonssjef, Solveig Husøy, at de har lagt seg «på en detaljgrad som kan passe på flere hundre menn i Oslo-området.»
Hadde det bare vært sant.
Det er usant fordi at detaljgraden røper langt mer enn bare kjønn, alder og bransjetilhørighet.
Artikkelen røper persondetaljer og tidligere synder (metoo-engasjement), relasjonen til to ikke-anonyme, navngitte jenter (Kaja og Alba), antydning via meldingsloggen om at «Silje» har bodd eller vært i Bergen – og nå bor i Oslo, og dessuten at «Silje» har jobbet ved to arbeidsfellesskap i medie-/kulturfeltet. Selvfølgelig også at «Silje» er i begynnelsen av 30-årene, og at det egentlig er en mann.
Finnes flere hundre slike?
På Jodel foregår forskningen vi behøver for å besvare dette spørsmålet teoretisk. Et kvantitativt solid utvalg av ufrivillige forsøkskaniner viser i praksis at det står mellom fire-fem kandidater.
Og som flere der påpeker, er den som nå til slutt ble avslørt helt umiskjennelig identifisert.
Dette skyldes så klart et uønsket samarbeid mellom NRKs gravejournalister og Jodels gravetroll. Men når du jobber i rikskringkastingens avdeling for å undersøke internett, bør du vite at man ikke skal fôre trollene.
Drapet på en stråmann
Det er ikke blitt skrevet så mye om catfishing i Norge. Men alle vet at catfishere stort sett ikke er såkalte kulturmenn.
De kan selvfølgelig være det, men de fleste av oss får falske venneforespørsler på sosiale medier hver eneste dag. Alle vet at «Hvem er Silje?» på ingen måte er en presis temperaturmåling eller tendensbeskrivelse, men snarere unntaket for hvem typiske «Silje»-profiler er.
Det er ikke alltid det er så interessant med hvem. Når det gjelder «catfishing» og Tinder-dating, er vi fortsatt på et stadium hvor det er mye mer interessant å se på hva og hvorfor.
«Silje» er en tilfeldig catfisher, og nå også et tilfeldig offer for NRKs lugubre journalistikk. Langt ifra uskyldig, men enda lengre ifra noen man skal brennmerke for livet. Pressen skal opplyse. Ikke gå etter enkeltmennesker som ber om flere puppebilder fra en undercover-journalist som først velvillig sender dem.
Det er litt som om P3 skulle slaktet dårlige debutant-utgivelser, eller som om Dagsrevyen skulle blåst opp en lokalkafés skatteunndragelse på 50.000 kroner. NRK-journalistikken holder seg som oftest for god til sånt.
Gratulerer
Det er bare å gratulere NRK med å ha fanget 1 stk. catfisher.
Men nå må de beklage publiseringen, som for enkeltmennesker har kostet langt mer enn den smaker for offentligheten.
Les også: NRKs virale «Silje»-reportasje er dårlig journalistisk håndverk