Det ble skrevet en rekke avhandlinger om retorikk i antikken, der særlig Aristoteles, Cicero og Quintilian utmerket seg. Retorikk-student Paul Omar Lervåg mener det siste ytringsmiljøet trenger er en retorisk dommer. (Foto: Offentlig domene, Rafael 1509.)
Vil gjøre vondt verre

En retorisk dommer vil føre med seg en moralistisk forsuring av ytringsmiljøet

Nestlederen i Antirasistisk senter, Ervin Kohn, ønsker å opprette en «retorisk Faktisk.no». En dårlig idé, skriver Paul Omar Lervåg.
Saken er Paul Omar Lervåg skriver om bruken av retorikkbegrepet.

Nylig kom litteraturviter og -professor Frode Helland ut med boken «Rasismens retorikk».

Som respons til boka, foreslår nestlederen i Antirasistisk senter, Ervin Kohn, at man oppretter et retorisk Faktisk.no.

Det vil nok skape flere problemer enn det vil løse. La meg forklare hvorfor.

Unødvendig

Hva vil det si å sjekke fakta, kontra retorikk?

Vel, når man sjekker fakta, slik Faktisk.no gjør, så sjekker man om noe er sant eller usant i en tilnærming til objektiv forstand. Det er ikke en umulig oppgave.

Så hva kan retorikksjekk.no potensielt mette ytringsmarkedet med, når fakta er dekket av Faktisk.no?

Form og farge. Etikk og estetikk.

Hvor trangt ytringsklima ønsker Ervin Kohn seg?

En etisk vurdering av retorikk kan være nyttig. Men det som gjør retorikk uetisk, er uetisk bruk av retorikk mot et uetisk mål. Det er sånt man snakker om, og ikke dømmer hverandre for.

Det som står igjen da, er en estetisk vurdering av retorikken, som fort også vil koke ned til individuell og subjektiv smak.

Les også: Et håndtrykk til besvær

På tynt grunnlag

Et poeng både Helland og Kohn har kommet inn på, er at de mener at rasistisk retorikk vil lede til rasistisk politikk. Noe jeg vil gi dem rett i, men problemet ligger i hvor langt de strekker grensene for hva som leder til rasisme. Hvis retorikk brukes for å fremme rasistisk tankegods, så vil det så klart også fremme rasistisk politikk i lengden.

På en annen side, blir det veldig spekulativt å påstå at for eksempel kritikk av religion eller kamp mot negativ sosial kontroll vil lede til rasisme. I boka, strekker Helland strikken ganske langt ved å antyde at Kjetil Rolness «og andre meningsbærere som han» vil skape den rasismen, ved å flytte grensen for akseptable ytringer.

Flere retorikere på boklanseringen påpekte denne svakheten i Hellands bok, men jeg føler for å ta det igjen. Mens første del av boka om antisemittisme var god nok, så bringer den ikke noe særlig nytt til bordet, fordi de rasistiske topikkene rettet mot jøder er allerede ganske godt dekket i for eksempel «Hva er Konspirasjonsteorier» av Asbjørn Dyrendal og Terja Emberland.

På en annen side, så prøvde andre del å bringe inn noe nytt, men på mangel på en god analyse og mangelfullt materielt grunnlag, så feilet den, og slik disse retorikerne påpekte, så var det ganske merkelig å stå på et frokostmøte å hevde at man er en nøytral betrakter, når man strekker strikken så langt Helland gjør når han bringer Kjetil Rolness og Truls Wyller inn i dette.

Les også: – Handlingsplanen mot muslimhat er kontraproduktiv

Kan gjøre mer vondt enn godt

Det er problematisk når en dekan på Det humanistiske fakultetet bruker en akademisk plattform til å skrive polemikk mot meningsmotstandere. Det ødelegger ikke bare hans egen troverdighet, men også fakultetet han er en del av.

Ikke minst, blir hans mangelfulle teoretiske lek med retorikken, ut ifra en litteraturviters perspektiv, noe som dessverre er med på å svekke troverdigheten til retorikkmiljøet, til tross for at han ikke er en del av dette. Vi kan heller ikke glemme at han skader de som tar han seriøst, som får manglende forståelse som leder til lite gjennomtenkte ideer, som retorikksjekk.no er.

Problemet retorikksjekk.no leder til er at dette fort hadde blitt en mulighet til å skape propaganda, istedenfor å gi offentligheten økt forståelse for god ytringskultur. Noe en tante Sofie som skal sjekke andres ytringer ikke skaper. Sannheten er at vi lever i et demokrati med forskjellige meninger, og en retorikk trenger ikke nødvendigvis være problematisk fordi den blir brukt til å formidle meninger andre enn dine. Skal man vinne fram i et retorisk fellesskap, må man bli bedre på å argumentere selv, istedenfor å gå etter meningsmotstandere personlig, slik boka til Helland dessverre gjør.

En bok om hvordan aktører handler rasistisk gjennom retorikk, hadde vært en bok vi alle har nytte av. Istedenfor fikk vi en jålete litterær analyse, som bruker retorikkens troverdighet for å fremme tvilsom forståelse av retorikk og hvordan språk virker på et samfunn.

Les også: Brenner du inne med islamkritiske holdninger? Her er seks tips

Unyansert bruk av retorikkbegrepet

Vi kan heller ikke glemme at ikke alle offentlige ytringer bruker retorikkens redskaper for å ytre seg. Noen ganger er propaganda og manipulasjon bedre betegnelser på enkelte aktører i det offentlige ordskiftet. Ikke alle offentlige ytringer er et resultat av retorikk, for det krever at ytringene blir formet med hjelp av retorisk teori fra en trent retoriker. Derfor blir bruken av ordet retorikk ofte brukt på å betegne alt som er negativt i ordskiftet, selv om det ikke reflekterer selve retorikken. En slik uforsiktig bruk av ordet retorikk for alt som er negativt, vil opprette myten om retorikken som manipulasjon og «bare retorikk».

Dessuten kan en slik retorikksjekk Kohn foreslo bli misbrukt av politiske aktører til å stenge nødvendige samtaler om kultur, religion og generelle utfordringer i samfunnet. Derfor vil jeg anbefale at en slik retorikksjekk ikke blir opprettet, ikke bare for den kan lede til misbruk, men også fordi en slik sjekk vil fort bli innholdsløs og feile i målet den prøver å nå.

Jeg blir veldig ambivalent til den nåværende antirasistiske kampen, og retorikken de bruker. Jeg vil bekjempe alle former for rasisme, selv den lite omtalte hverdagsrasismen, for den hindrer individer fra å lykkes og leve godt i samfunnet, men jeg tror ikke en moralistisk retorikksjekk som forsurer ytringsmiljøet vil hjelpe noe som helst. Om noe vil det bare gjøre samfunnet mer polarisert enn det allerede er, og jeg tror ikke vi bekjemper rasisme ved å skape avstand og sette folk i skyttergraver. Jeg tror vi heller må bringe mennesker nærmere hverandre gjennom dialogbyggende retorikk på tvers av etnisitet og kultur.