Det har stormet rundt Subjekts økonomi de siste ukene, etter at den tidligere musikkredaktøren i Subjekt gikk hardt ut mot undertegnede sjefredaktørs lønnspolitikk i selskapet.
I et tilsvar i Medier24 punkterer jeg påstandene som først ble fremsatt, men Dagbladet virker ikke å ha lest lenger enn til tittelen av kommentaren, hvor jeg først og fremst snur narrativet: «Det overdrevne fokuset på Subjekts økonomi vitner om at vi har gjort noe skikkelig bra» (menger med de store gutta).
På førsteoppslaget og lederplassen av gårsdagens Dagbladet, under tittelen «Famous last words», skriver avisgiganten at de kan komme på andre grunner til at det bør graves i Subjekts økonomi. Jasså? Hvilke da, egentlig?
I oppstarten av Subjekt, økonomisk sett et av landets minste mediehus, betalte vi 500 kroner per artikkel i en kort periode. I Dagbladets påtatte forsøk på å være en dagsavis med forankring på den politiske venstresiden, gjør de narr av Subjekt for å ikke betale bedre og mer sosialt.
Men honoraret minner jo litt om da jeg selv var spaltist i Dagbladet, i 2016, da jeg fikk betalt akkurat det samme: 500 kroner per artikkel. Noen burde altså sittet stille i yachten.
Forskjellen er bare den at Dagbladet er et av Norges største mediehus, som i 2016 eksisterte på det 147. året. Subjekt hadde eksistert i to knappe år. I dag betaler Subjekt bedre enn våre sammenlignbare konkurrenter, og tre ganger så mye som det Dagbladet betalte meg den gangen.
Dagbladet-toppene bruker leder-seksjonen på førsteoppslaget i landets tredje største nasjonale avis til å riksdistribuere et budskap om at undertegnede er synderen i norsk mediebransjes usosiale honoreringssituasjon. De sparker med andre ord nedover, men ikke engang på berettiget grunnlag. Det er forskjell på betalingsvilje, som Dagbladet har lite av, og betalingsevne, som Subjekt har lite av.
Hvorfor hopper de på en slik mulighet? Jo, fordi det er populært.
No hard feelings. Jeg er glad for at Dagbladet satset på meg og nye skribenter den gangen, slik Subjekt også gjorde og fortsatt gjør. Men jeg ble nok litt skuffet da Dagbladet gikk fra å betale spaltistene sine 500 kroner flatt per artikkel – til å gå over til en finansieringsmodell der vi fikk 3,3 øre per klikk i stedet.
Etter å ha levert en artikkel som ble lest 11.444 ganger, skulle jeg fakturere 381,5 kroner. Det var så lite at jeg kunne fakturere 500 kroner allikevel.
I Dagbladet kan man altså forvente journalistikk av en type der journalistene har direkte økonomisk interesse i at sakene blir klikket på.
Det er jo litt mer enn bare god butikk og presseetisk betenkelig.
Det er Famous Last Samfunnsoppdrag.
Tilsvaret publiseres også i papirutgaven av Dagbladet torsdag.
