Det pågår en emneknaggsepidemi. Men det var ikke korona som startet krisen i Jemen, eller regnskogen som brant på det bildet. Både faktaene uten konteksten og konteksten uten faktaene bidrar til unødvendige omveier for saken, skriver Subjekt-kommentator Aurora Henni Krogh.
Fakta først

Det tjener ens egen sak å tenke seg om to ganger før man deler den på Insta

Some-aktivismen har kommet for å bli. Det er en del av «post-sannhet»-æraen vi befinner oss i, skriver Aurora H. Krogh.
Saken er Aurora Henni Krogh kommenterer fenomenet «some-aktivisme».

Den siste tiden har vist at aktivisme på sosiale medier kan gjøre mye riktig og skape bølger langt utenfor internettets komfortable sfære.

Desto viktigere er det derfor at informasjonen som spres, som ild i tørt gress, faktasjekkes.

I dag er man som oftest bare et klikk unna å «dele» noe, som i å distribuere informasjon i grenseløs viralitet . Det kommer med et ansvar vi må opprettholde.

Nyere internetthistorie har vist oss dette. Brennhete saker, tilgjengelig delingsknapp og ikke minst aktivisme-press har flere ganger ført til at faktafeil og -vridninger får råde i krisens narrativ, uten at mange engang er klar over sakens natur.

Some-aktivismen har kommet for å bli. Det er en del av «post-sannhet»-æraen vi befinner oss i. Men ukritisk deling av informasjon og statistikk er skadelig. Det er polariserende, og ikke minst uansvarlig.

Les også: – Ikke smykk deg med aktivisme

Krig, ikke korona

Husker du Kony 2012? Eller. Vi trenger ikke å se lenger enn til fjorårets branner i Amazonas, hvor bilder av en skogbrann på Bali på feilaktig vis ble illustrerende.

«Døgnflueaktivisme», kalte vi det den gangen, og fikk en del tyn.

Men Amazonas brenner fortsatt.

Og det gjør Jemen også, på en metaforisk måte. Men det er ikke noe nytt at det pågår en humanitær katastrofe i Jemen. Katastrofen har vart i nær fem år.

Det er ikke korona som har skylden, selv om du så noen skrive dette på Facebook. Korona-utbruddet i Jemen er toppen på en veldig sur kake, men det er krig og konflikt, ikke Covid-19, som er grunnen til krisen.

Siden konflikten eskalerte i 2015 har over 80 prosent av Jemens innbyggere behov for humanitær bistand, viser tall fra Unicef. Over ti millioner barn har ikke tilgang til helsevesen, nesten to millioner barn er akutt underernært. Dette er fakta. Dette er situasjonen. Den er langt verre og mer kompleks enn forseggjorte grafer i Insta-feeden klarer å poengtere.

Emneknaggsepidemi

Det er dette som er problemet med Insta-aktivismen. Gode intensjoner går til slett spill når vitale fakta uteblir.

Dette gjelder både når fakta presenteres uten kontekst, og når kontekst presenteres uten fakta. Både da Erna Solberg uttalte at «politiet slår hardere ned på minoritetsbefolkningen enn andre i USA, rett og slett fordi de også har vært involvert i mer kriminalitet» og da sosiale medier hang seg på bølgen om å dele Amazonas-brannene uten bakgrunnsinformasjon eller engang riktig bilde.

Vi burde være forsiktige med å smykke oss med humanitære katastrofer for syns skyld. Overfladisk aktivisme står nemlig i fare for å trivialisere faktiske og alvorlige situasjoner. Feil informasjon kan til og med gjøre arbeidet for de som jobber aktivt vanskeligere.

Dette er ikke et krav om intellektuell sperregrense på offentlige uttalelser. Men tenk som langt vi hadde kommet, om vi kunne kreve at folk faktaunderbygget det de delte på Instagram.

#BLM lærte oss dette. Les deg opp. Lær noe. Det ble satt krav om kunnskap, og om å sette seg inn i sakene de uttaler seg om. Det vil gjøre så mye mer for selve bevegelsen.