– Det vakreste orgelet i verden

Restaureringen av orgelet i Notre-Dame er i gang – og vil ta nesten fire år

Orgelet i Notre-Dame fotografert i forbindelse med innledende restaureringsarbeid i fjor. Denne uken begynte arbeidet med å plukke orgelet fra hverandre. Det markerte starten på en flere år lang restaureringsprosess. (Foto Stephane de Sakutin/AP/NTB scanpix.)
Orgelet i Notre-Dame fotografert i forbindelse med innledende restaureringsarbeid i fjor. Denne uken begynte arbeidet med å plukke orgelet fra hverandre. Det markerte starten på en flere år lang restaureringsprosess. (Foto Stephane de Sakutin/AP/NTB scanpix.)
Orgelet som pleide å ljome i Notre-Dame-katedralen i Paris, plukkes fra hverandre, ett år etter den katastrofale brannen. Restaureringen ventes å ta flere år.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Orgelet i Notre-Dame restaureres etter brannen i 2019.

Den enorme jobben med å plukke orgelet fra hverandre, rengjøre det og så sette det sammen, startet mandag og er ventet å foregå over nesten fire år.

Når orgelet, som er Frankrikes største musikkinstrument, til slutt er restaurert, vil det ta seks måneder å få stemt det, ifølge det statlige byrået som er ansvarlige for å restaurere Notre-Dame.

– Det er et veldig kraftfullt orgel, men også med mye poesi. Det er nok det vakreste orgelet i verden, sier Johann Vexo, som spilte på orgelet under en kveldsgudstjeneste da brannalarmen gikk av 15. april i fjor.

Organisten Johann Vexo lengter etter å spille på det han mener er verdens vakreste orgel. (Foto: Michel Euler/AP/NTB scanpix.)

Katastrofebrann

Utrolig nok overlevde orgelet, som har 8.000 piper, brannen. Det gjorde ikke taket på katedralen, og ei heller spiret.

Annonse

Men flammene dekket instrumentet i giftig blystøv, som nå må fjernes med stor forsiktighet.

Og selv om ikke orgelet brant, ble det skadd av en varmebølge. Det har i tillegg blitt påvirket av andre temperaturvariasjoner det har blitt utsatt for etter at katedralen, som ble bygget i det 12. århundre, mistet taket. Notre-Dame er fortsatt stengt for publikum.

Slik ser pipene på orgelet ut. Denne uken begynte det møysommelige arbeidet med å plukke orgelet fra hverandre, pipe for pipe. Restaureringen ventes å være ferdig i 2024. (Foto: Christophe Ena/AP/NTB scanpix.)

Tangentene fjernes

Først ut i arbeidet med å plukke orgelet fra hverandre er å fjerne tangentene. Deretter skal pipene tas ut, i en demonteringsprosess som vil være ut året, ifølge det statlige byrået.

Delene fra orgelet vil oppbevares trygt i spesielle konteinere inne i katedralen, der rengjøringen og restaureringen vil finne sted.

Sjefen for byrået forteller orgelet, som ble bygget i 1733, vil bli spilt på igjen 16. april 2024, fem år etter brannen.

Venter i lengsel

Organist Vexo lengter etter å spille på orgelet igjen.

– Jeg og alle kollegene mine er veldig triste, og vi vet at vi må være veldig tålmodige de neste årene, sier han.

Vexo uttrykker håp om at de vil komme tilbake til en katedral og instrumenter som er «akkurat som de var før, eller nesten akkurat».

– Vi venter på dagen da bygningen vil åpne igjen, sier han.

President Emmanuel Macron håper katedralen kan gjenåpnes før OL i Paris i 2024. Men det har tatt over ett år å fjerne farlig blystøv og rammeverk som var i katedralen før brannen, i forbindelse med et annet renoveringsprosjekt.

Gjenoppbyggingen av landemerket har ikke begynt.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar