Siri Meyer er kunsthistorieprofessor ved Universitetet i Bergen. (Foto: Jan E. Lillebø.)
Kjønns- og raseforvirret? Jeg også

Fem spørsmål til debatten om kjønn og rase i kunsten

Hva er et kjønn i kunsten? Jeg spør med utgangspunkt i to bilder som har vært anklaget for rasisme og sexisme i den offentlige debatten, skriver kunsthistorieprofessor Siri Meyer.
Saken er Kunstverk hevdes å være kjønns- og rasediskriminerende. Kunsthistorieprofessor stiller spørsmål ved spørsmålene.

Mange lo litt overbærende da MDG-representanten Paul Johannessen foreslo å fjerne Mathias Blumenthals maleri av Justitia (1762) fra bystyresalen i Bergen. Han tolket bildet som en hvit kvinne som tråkker på en svart mann. Det er jo ingen mann, hevdet kunstekspertene, men en furie med slangehår fra gresk mytologi.

Jacques Lacan er blant dem skriver om furiene og deres tvetydige kjønnsidentitet. En furie var like mye mann som kvinne.

«Justitia» er et bestillingsverk som ble malt for å henge i Rådhussalen. Kunstneren Mathias Blumenthal fikk oppdraget og malte den romerske rettferdighetsgudinnen, Justitia, i 1762. (Foto: Wikimedia Commons.)

Studenter og rektor ved Khio i Oslo har foreslått å fjerne Vanessa Beecrofts fotografi vb.48 721, fordi det er rasistisk og sexistisk.

Har ikke en hvit kunstner utnyttet fargede kvinner? De er jo nakne. Og en hvit kvinne får all oppmerksomheten ved å stå helt fremme i bildet og være sterkt belyst. Som studentene skriver: «Hvithet er et ideologisk, normativt standpunkt.»

Bare fargede kan lage kunst av personer med mørk hud.

Men er egentlig den lyse kvinnen hvit? Og er ikke de mørk-hudede androgyne?

Kroppene er radmagre og lite sensuelle.

Flere ønsker at Vanessa Beecrofts verk «vb.48 721» fjernes fra skolens områder. (Foto: Werner Zellien/Kunst i det offentlige rom.)

Bildet dokumenterer en performance Beecroft laget i forbindelse med G8 toppmøtet i Genova i 2001. Vi ser inn i et barokkpalass, som fungerte som møterom for verdens ledende politikere, som alle var menn. Kvinnene var illegale innvandrere som var hentet inn fra gaten.

Er det derfor Beecroft har fremstilt dem så uniformerte, som en ting eller en vare?

Jeg håper noen kan svare meg.

Les også: Over 3.000 har signert opprop om å rive «rasistiske» statuer