Kjønns- og raseforvirret? Jeg også

Fem spørsmål til debatten om kjønn og rase i kunsten

Siri Meyer er kunsthistorieprofessor ved Universitetet i Bergen. (Foto: Jan E. Lillebø.)
Siri Meyer er kunsthistorieprofessor ved Universitetet i Bergen. (Foto: Jan E. Lillebø.)
Hva er et kjønn i kunsten? Jeg spør med utgangspunkt i to bilder som har vært anklaget for rasisme og sexisme i den offentlige debatten, skriver kunsthistorieprofessor Siri Meyer.
Sjanger Dette er en kommentar. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kunstverk hevdes å være kjønns- og rasediskriminerende. Kunsthistorieprofessor stiller spørsmål ved spørsmålene.

Mange lo litt overbærende da MDG-representanten Paul Johannessen foreslo å fjerne Mathias Blumenthals maleri av Justitia (1762) fra bystyresalen i Bergen. Han tolket bildet som en hvit kvinne som tråkker på en svart mann. Det er jo ingen mann, hevdet kunstekspertene, men en furie med slangehår fra gresk mytologi.

Jacques Lacan er blant dem skriver om furiene og deres tvetydige kjønnsidentitet. En furie var like mye mann som kvinne.

«Justitia» er et bestillingsverk som ble malt for å henge i Rådhussalen. Kunstneren Mathias Blumenthal fikk oppdraget og malte den romerske rettferdighetsgudinnen, Justitia, i 1762. (Foto: Wikimedia Commons.)

Studenter og rektor ved Khio i Oslo har foreslått å fjerne Vanessa Beecrofts fotografi vb.48 721, fordi det er rasistisk og sexistisk.

Har ikke en hvit kunstner utnyttet fargede kvinner? De er jo nakne. Og en hvit kvinne får all oppmerksomheten ved å stå helt fremme i bildet og være sterkt belyst. Som studentene skriver: «Hvithet er et ideologisk, normativt standpunkt.»

Annonse

Bare fargede kan lage kunst av personer med mørk hud.

Men er egentlig den lyse kvinnen hvit? Og er ikke de mørk-hudede androgyne?

Kroppene er radmagre og lite sensuelle.

Flere ønsker at Vanessa Beecrofts verk «vb.48 721» fjernes fra skolens områder. (Foto: Werner Zellien/Kunst i det offentlige rom.)

Bildet dokumenterer en performance Beecroft laget i forbindelse med G8 toppmøtet i Genova i 2001. Vi ser inn i et barokkpalass, som fungerte som møterom for verdens ledende politikere, som alle var menn. Kvinnene var illegale innvandrere som var hentet inn fra gaten.

Er det derfor Beecroft har fremstilt dem så uniformerte, som en ting eller en vare?

Jeg håper noen kan svare meg.

Les også: Over 3.000 har signert opprop om å rive «rasistiske» statuer

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar