Seksuelt frustrerte terrorister

Marius Myrmels nye kortfilm åpner opp for en sårt tiltrengt samtale om incels

Regissør Marius Myrmel (t. h.) instruerer Edvin Anstensrud på settet til «Gnisninger» (2020). Kortfilmen tar for seg seksuelt frustrerte, bitre, hevngjerrige og kvinnehatende menn – også kjent som incels. (Foto: Presse.)
Regissør Marius Myrmel (t. h.) instruerer Edvin Anstensrud på settet til «Gnisninger» (2020). Kortfilmen tar for seg seksuelt frustrerte, bitre, hevngjerrige og kvinnehatende menn – også kjent som incels. (Foto: Presse.)
«Gnisninger» setter hevngjerrige, sexløse, kvinnehatende gutter på dagsorden igjen. Bevegelsen er viktig å snakke om.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Kortfilmen «Gnisninger» hadde premiere på Vega 9. mars. Artikkelen ble først publisert da, og gjenpubliseres i anledning av premieren på nett i august.

I kortfilmen «Gnisninger» følger vi Hans Petter (spilt av Edvin Anstensrud). Han er en truecel, det vil si en som ikke har kysset en kvinne innen fylte 25. Han er ensom, onanerer til porno og tilbringer store deler av hverdagen på ulike incel-fora.

Foraene han dykker ned i, er typisk preget av bitterhet, selvmedlidenhet, selvforakt, rasisme og kvinnehat. Han befinner seg i – i likhet med mange andre incels – i et ekkokammer av negativitet uten rom for nye livsperspektiver.

I håpløs desperasjon drives han til å ta skjebnesvangre valg i sin søken etter nærhet og anerkjennelse.

(Foto: Skjermdump fra trailer for «Gnisninger» av Marius Myrmel.)

Høyst aktuell

Myrmels film, som hadde førpremiere 9. mars på Vega scene i Oslo, og premiere nå i august, er svært aktuell og setter incel-bevegelsen på dagsorden – igjen.

Annonse

Siden 2014 har det pågått et incel-opprør hvor menn som hater kvinner oppfordrer til massedrap. Det er mildt sagt ikke uproblematisk.

Det begynte i California, da Elliot Rodger drepte seks mennesker og identifiserte seg selv om incel på Youtube og i et manifest. Rodger har heltestatus i noen av internettets ytterkanter, og dessverre har flere incels gått i hans fotspor, noe som tvilsomt vil føre til bedring for noen.

Det betyr ikke at man ikke bør møte dem og diskutere dette på en ordentlig måte.

«The Incel Rebellion has already begun! […] All hail the Supreme Gentleman Elliot Rodger!», skrev Alek Minassian på Facebook i 2018, før han kjørte en varebil inn i en folkemengde i Toronto og tok ti liv. I flere land anses incels som en økende terrortrussel. Er det noe vi kan gjøre for å få denne kvinnehatene, voldelige bevegelsen på rett kjøl?

En av fjorårets store kassasuksesser, «The Joker» (2019), skapte interessant debatt om dette fenomenet. I filmen benytter Thomas Wayne (spilt av Brett Cullan) begrepene «klovner» og «tapere» om de som ikke finner sin plass i samfunnet.

Fordommer og negativ retorikk er sterke virkemidler som man skal passe seg for å bruke mot en subkultur som allerede sliter med relasjoner og sosial tilpasning. I «The Joker» er det isolasjon, ydmykelse og mangel på empati fra samfunnet som forvandler Arthur (Joaquin Phoenix), en taper i klovneklær, til den voldelige helten The Joker.

(Foto: Skjermdump fra trailer for «Gnisninger» av Marius Myrmel.)

Alfahanner og avvisninger

The Jokers historie minner urovekkende mye om massedrapene begått av enkelte incels, men for incels dreier det seg først og fremst om hevn på Chads og Stacys.

Chad og Stacy er stand-ins for det alle incels hater: Chads er attraktive alfahanner som drar damer, Stacys er kvinner som avviser incels til fordel for Chads. Foraene i denne online-subkulturen er ikke bare fulle av fordommer mot Chads og Stacys. Mennene i foraene er også kritiske til sine egne kropper. Incels er i det hele tatt svært opptatt av utseende, og ser seg selv som taperne i det genetiske lotteriet.

Dette gjelder også «Gnisningers» hovedrollefigur, Hans Petter. I en video av seg selv ber han om ærlig tilbakemelding på sitt eget utseende. «Er jeg virkelig så stygg?» Det å få bedømt sitt eget utseende av andre menn som sitter fast i et ekkokammer av skam, selvforakt og ensomhet, er ikke uvanlig i incel-fora.

(Foto: Skjermdump fra trailer for «Gnisninger» av Marius Myrmel.)

Menn blir taperne

Enkelte incels blir så opptatt av utseende at de tyr til såkalt looksmaxing, som blant annet kan innebære hodeskalleimplantater, penisstrekking og andre kosmetiske inngrep for å forbedre utseendet. Kroppspresset rammer også menn hardt. Det er ingen tvil om at det har blitt vanskeligere for incels i dagens digitale samfunn, hvor man ofte blir likt eller avvist kun basert på utseende.

Det er disse temaene vi bør snakke om, der et eksempel på dette er «tindring». Personlighet og kjemi viskes ut i Tinders sorteringsprossess. De mest attraktive mennene på Tinder vil kun bli likt av omtrent 20 prosent av alle kvinnene på Tinder. Dette betyr at Chads kan score på Tinder, men det blir verre for underdogs jo lenger nedover man er i attraktivitetshierarkiet. Er du en normalt attraktiv mann vil du bli likt av litt under 1 prosent av alle kvinnene på Tinder. Det er brutalt. Hans Petter er et offer for den sistnevnte statistikken. Han har én match på Tinder. Når en mann får seg en match, er det også sannsynlig at han vil like den aktuelle kvinnen 6,2 ganger mer enn hun vil like ham. Det virker som om det er tilfellet her også.

(Foto: Skjermdump fra trailer for «Gnisninger» av Marius Myrmel.)

Livet som et tapsprosjekt

Sjekking er en egen kunst. Det finnes flere nettsider som lærer bort såkalt cold approaches, som innebærer å sjekke opp fremmede og overbevise dem om at de vil være interessert i å ha et forhold med deg. Dette skal ideelt sett skje i løpe av noen timer. Hans Petter prøver å overbevise et godt antall kvinner på én uke. Det er utfordrende og vondt. På den annen side, hvordan skal man ellers lære seg kunsten å sjekke kvinner og få seg noe når Tinder ikke fungerer?

Enkelte incels ser etterhvert livet som et tapsprosjekt. Deling av selvmordsbrev er ikke uvanlig, noe som også blir tatt opp i «Gnisninger». Noen incels skriver brevene i håp om å finne noe verdt å leve for, mens andre motiverer seg selv til selvmord. Foraene inneholder også veiledning og hjelp for å takle ensomhet, sølibat og selvmordstanker. Hovedrolleinnehaver Anstensrud skrev selv det selvmordsbrevet Hans Petter benytter i filmen. Men først skrev han et brev til seg selv med fokus på alt han er takknemlig for og ville sagt til de han er glad i.

Vi har alle vært i ufrivillig sølibat i perioder, men det er vanskelig å sette seg inn i en incels virkelighet.  Derfor er det fint at «Gnisninger» gir oss et lite innblikk. Forhåpentligvis åpner filmen opp for en sårt tiltrengt samfunnsdebatt. Hvordan unngå flere terrorhandlinger fra frustrerte enkeltindivider fyrt opp av en radikal mannlig internett-subkultur?

Hans Petter drømmer om dame, men ser bare håpløshet. «The Joker» henviser til at medfølelse fra andre hjelper. Vi får håpe det stemmer. Men vi kan spørre oss om det er nok til å håndtere folks brutte drømmer i et samfunn som i store deler er organisert som en drømmefabrikk.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg