Det sørkoreanske mesterverket «Parasitt» (2019) har signalisert en filmbransje i endring. Filmen vant storeslem og de andre gjeveste prisene under Oscar-utdelingen tidligere i år.
Lite oppmerksomhet fikk likevel filmens arkitektur, som har blitt argumentert for at burde vinne pris for «beste birolle».
Den spiller nemlig en vesentlig rolle, mener Evan Nicole Brown i den amerikanske teknologi- og designavisen Fast Company. Hun hyller filmen for å bruke design og arkitektur på mesterlig vis, for videre å avsløre de intrikate strukturene omkring klasse og forskjeller. Høyt og lavt.
Rikmannshuset er tegnet spesifikt for «Parasitt». På den måten har regissør og manusforfatter Bong Joon-ho enda mer kontroll, ved å skape verdener som tjener historien. Luke ut det oveflødige.
Og slik har arkitekturen lenge vært brukt som grep i filmen, men også vice versa.
– Filmen er vårt mest effektive medium for å binde sammen det romlige og det sosiale til en helhetlig opplevelse, sier Gjertrud Steinsvåg.
Hun er festivalsjef i Arkitekturfilm Oslo og daglig leder for Rom for kunst og arkitektur.
– Det gjør den til et særdeles godt medium for å snakke om arkitektur, både som byutvikling og som kunst, sier hun.
Og denne helgen, fra 8. til 11. oktober, arrangeres Arkitekturfilm Oslo for femte gang.
Det er Norges eneste arkitekturfilmfestival og skal diskutere relevansen mellom film og arkitektur gjennom filmer som tar oss med ut i verdensrommet, under jordens overflate, inn i det hellige, tilbake til 60-tallet og inn i fremtiden, om ikke annet.
Gjennom kunst og film vil de inkludere flere i samtalen om arkitektur og byutvikling, noe arrangørene mener er viktigere enn noen gang.
En kunstform
– På lik linje med film, musikk, billedkunst, litteratur og scenekunst, er arkitektur et tydelig kunstuttrykk i vår samtid, sier Steinsvåg.
– Men så har arkitekturen en så tydelig funksjon, bestilt på oppdrag etter behov. Hvordan kan dette sammenlignes med den frie kunsten?
– Arkitekturen representerer nettopp mer enn dens funksjon, og er mer enn verktøy for byutvikling og for endring, fornyelse og eventuell forbedring av byen og samfunnet. Arkitekturen setter store spor, og vi berøres og påvirkes alle av arkitekturen rundt oss, sier hun, og fortsetter:
– Både kunsten og arkitekturen kan endre vår forståelse av samfunnet rundt oss, og arkitekturen, som kunsten, er en sentral innfallsvinkel – eller forståelsesramme om du vil – til å forstå menneskelig samhandling, samfunn, miljø og økologi.
Festivalen skal vise filmer som spenner over en rekke temaer. Overordnet er arkitektur, men herunder også miljø, økologi, verdensrommet, roboter, fremtiden, fortiden, fotografi, psykologi, skjønnhet og kjernefysikk.
– Arkitekturen berører alle samfunnsområder, og vi håper festivalen kan være en døråpner til samtalen om arkitektur og byutvikling for de som liker å se film på kino, sier Steinsvåg.
Refleksjoner om det vi ikke vet
I dag finnes det nærmere 35 arkitekturfilmfestivaler spredt over hele verden. Behovet er et faktum, hevder de: «Interessen for å diskutere arkitektur og byutvikling er økende».
– Vi lever i en tid med raske kulturelle endringer, der vår forståelse av byen og de fysiske omgivelsene formes og oppdateres fortløpende. Arkitekturen har blitt en del av den store sammenhengen. Den setter store spor, og vi berøres og påvirkes alle av arkitekturen rundt oss og dens utforming, sier Steinsvåg.
Årets tema er «det vi ikke vet». Om fremtiden og det ukjente, og menneskets forestilling om det vi ikke vet, er på ulike måter gjennomgående tema i filmene som vises. Arkitekt og en av initiativtakerne bak Arkitekturfilm Oslo, Per Henrik Svalastog, mener spørsmålene som angår arkitektur bør angå flere, og at de blir stadig viktigere.
– Arkitektur og byutvikling handler om å legge planer for en fremtidig verden vi ennå ikke kjenner. Da må vi forholde oss til det ukjente, sier Per Henrik Svalastog.
– Men hvordan kan en lære om «det vi ikke vet»?
– Det handler vel så mye om å reflektere som å lære. Menneskeheten står i dag overfor en mengde avgjørende valg. Hvordan legger skal vi legge til rette for muligheter og fremtidig liv, spør han.
Vi stiller spørsmålet tilbake.
– Byggebransjen står for eksempel for hele 40 prosent av belastningene på miljø og klima på planeten. Hvordan kan vi tenke positivt rundt mulighetene og visjonene for hvordan vi planlegger og bygger for morgendagen, uten å betrakte fremtiden som et problem, spør Per Henrik Svalastog videre.
Angår folk flest
– Filmene som vises på Arkitekturfilm Oslo handler både konkret om arkitektur, om arkitektur i film, hvordan vi berøres av arkitekturen og hvordan arkitekturen påvirker samfunnet og kloden, sier Svalastog.
– Hvordan da?
– «Futuro» forteller for eksempel historien om begynnelsen og fallet til det ufo-lignende bolighuset Futuro, produsert i etterkrigstidens Finland. I den sovjetiske science fiction-filmen «Solaris» kan man lure på om det er romstasjonen selv som har ført den vitenskapelige ekspedisjonen inn i en emosjonell krise, sier Per Henrik Svalastog.
På spørsmål om hvorfor folk flest burde se film om arkitektur, svarer Steinsvåg også at «filmen egner seg særlig godt som medium for arkitektur»:
– Den er vårt mest effektive medium for å binde sammen og formidle det romlige og det sosiale til en helhetlig opplevelse. Det er et godt utgangspunkt for å fortsette samtalen om fremtiden og det ukjente, og menneskets forestilling om det vi ikke vet, sier Steinsvåg.
