Han er jo mørk!

Humor bryter ned tabuer. Da kan vi ikke være redde for å si feil

Hvis du hele tiden er redd for å trå feil i møte med et annet menneske, så vil mange – bevisst eller ubevisst – tenke at det kanskje er tryggest å la være. Men komikere bør ikke være redd for å trå feil, skriver Kristian Tonning Riise. (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.)
Hvis du hele tiden er redd for å trå feil i møte med et annet menneske, så vil mange – bevisst eller ubevisst – tenke at det kanskje er tryggest å la være. Men komikere bør ikke være redd for å trå feil, skriver Kristian Tonning Riise. (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.)
Woke-ungdommen har avslørt Ernst-Øyvind. Eller var det kanskje omvendt, skriver stortingsrepresentant Kristian Tonning Riise (H).
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Dplay-serien «Nissene over skog og hei» er blitt arkivert som følge av kritikk om «blackface».

Jeg vokste opp med programmer som «Lille lørdag», «Åpen post», «Ut i vår hage», «Mandagsklubben», «Torsdagsklubben», «Tre brødre som ikke er brødre», «Team Antonsen» og «Rikets Røst», for å nevne noe.

Det var Zahid Ali som spilte dansebandlåter med bandet Svartingarna. Harald Eia spilte den liksom-pakistanske «det handler om respekt»-karakteren. Jesper Odelberg, som har cerebral parese, testet ut ulike yrker som akupunktør og pikkolo.

Det var de velkjente monologene til Otto Jespersen, der alt og alle fikk gjennomgå, uavhengig av hudfarge, religion eller politisk tilhørighet, og det var det mangfoldige spekteret av karakterer hos Espen Eckbo, for å nevne noe.

At humor-lerretet måtte bli mer mangfoldig, ettersom Norge ble mer mangfoldig, føltes helt naturlig.

Annonse

Les også: Diplom-is bytter logo etter rasismeanklager

Burde vært uproblematisk

Konsekvensen av at ting blir mer alminnelig burde jo også være at de blir mer uproblematiske å spøke med.

Jeg tenkte aldri over at det var noe prinsipielt annerledes at Espen Eckbo parodierte en mørkhudet latsabb fra sørlandet, enn en skalla «hårsår» nordlending med sinnemestringsproblemer. De var jo bare ulike eksempler på ulike typer nordmenn i ulike hverdagssituasjoner.

Andre ganger kan den underliggende tematikken være mer alvorlig, men det fantastiske med humor er jo nettopp at det bryter ned tabuer og gjør samfunnet mer åpent.

Les også: NRK fjerner ikke programmer med «blackface»

Krenkehysteri

Humor gir oss innganger til å snakke om temaer vi kanskje ellers synes er vanskelige, men som humoren liksom tvinger på bordet. Som når Bård Tufte Johansen og Harald Eia – i rollene som radikale islamister – sliter med å rekruttere norske muslimer som selvmordsbombere fordi de er altfor fornøyde med velferdsstaten.

Det er jo en hysterisk morsom inngang til en samtale om innvandring, ekstremisme og fellesskap. Men hvordan skal vi skape dette fellesskapet hvis alle går rundt og er redd for å si noe feil hele tiden?

Jeg tror ikke det krenkelseshysteriet vi driver med nå er med på å skape et mer tolerant og inkluderende samfunn.

Snarere tvert imot.

Hvis du hele tiden er redd for å trå feil i møte med et annet menneske, så vil mange – bevisst eller ubevisst – tenke at det kanskje er tryggest å la være.

Woke-avsløring

Man ender opp med å skape en kunstig distanse mellom folk, i stedet for å viske ut skiller som egentlig ikke er så betydningsfulle.

Ironisk nok, er alle de nye reaksjonene Ernst-Øyvind-karakteren [fra den nylig arkiverte Dplay-serien «Nissene over skog og hei», red. anm.] et bevis på nettopp dette.

For det ble aldri gjort noe poeng ut av hudfargen til Ernst-Øyvind i disse sketsjene.

Han er først og fremst en parodi på en lat, giddalaus sørlending, men det måtte altså en generasjon av sosialt årvåkne woke-ungdommer til, for å oppdage at: «HAN ER JO MØRK!».

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar