Det har stormet på Kunstakademiet i Trondheim de siste årene, hvor det mot ledelsen er blitt fremmet varsler om maktovergrep, trakassering og svikt i undervisningen.
Manglende pensumlister, et studentgalleri som er opptatt til lærernes private bruk, trakasserende kommentarer, påtrengende kontakt fra undervisere til alle døgnets tider og uforberedte professorer er bare noe av kjernen i kritikken, og overskrifter om Kunstakademiets sviktende ledelse har pulsert helt siden 2005.
Klart det er en sak for offentlig debatt, all den tid skolen er en offentlig institusjon med langvarige konflikter med studentene, kull etter kull.
Denne offentlige debatten skal ikke skolen kneble, men delta i.
De skal i hvert fall ikke kneble debatten ved å gripe inn i studentenes ytringsfrihet.
Nå viser det seg at det er akkurat hva Kunstakademiet i Trondheim forsøker å gjøre.
Fryktkultur og ubehag
Det er pressens plikt å rette søkelyset mot hvordan offentlige institusjoner fungerer – og å avdekke kritikkverdige forhold.
I denne jobben er vi helt avhengige av at studenter uttaler seg og forteller om sine erfaringer.
Fremmer de kritikk, bør Kit-ledelsen ta den på alvor og imøtekomme kritikken, ikke forsøke å legge lokk på diskusjonen gjennom fryktkultur.
Subjekt har vært i kontakt med nærmere ti Kit-studenter de siste ukene, i utgangspunktet for å lage en helt annen sak.
Men nå er det plutselig ingen studenter som vil uttale seg om sakens utvikling, til tross for at de fortsatt melder mistillit til ledelsen og dårlig stemning.
Enkelte vil stille, såfremt saken ikke setter Kunstakadmiet i Trondheim i negativt lys.
Og nesten alle vil stille med bakgrunnsinformasjon, såfremt vi ikke identifiserer hvem de er.
Det taler for en utbredt fryktkultur og et ubehag Kit-ledelsen sprer blant studentene på akademiet.
Studentene fortjener bedre.
«Ødelagt en hel arbeidsdag»
Under bakgrunnssamtalene kommer det frem at Kit-ledelsen kalte et knippe studenter inn på teppet, og det utelukkende fordi at studentene uttalte seg i negative ordelag om skolen i pressen.
Der har de blant annet blitt fortalt at presseoppslagene gjør det vanskelig for skolens ledelse å behandle de formelle, interne klagene.
Logikken uteblir. Av et kunstakademi underlagt NTNU bør vi forvente profesjonell håndtering av både studentklager og presseoppslag – og det samtidig.
Dessuten har studentene forsøkt å klage disse sakene inn i flere år.
Flere av dem mangler tillit til hvordan disse sakene behandles, og da er det helt naturlig at de krever offentlig debatt, eller i det minste at de stiller opp på den – på henvendelse fra pressen.
På sin side kaller Kit-ledelsen altså inn til interne møter, hvor de blant annet skal ha beskyldt studentene for å ha «ødelagt en hel arbeidsdag».
Det er et merkelig utsagn fra noen som i det hele tatt arbeider for studentene.
Som ansatt i en offentlig institusjon må du tåle å bli kritisert for jobben du gjør.
Problemet er ikke løst
Flere av studentene opplever Kit-ledelsens reaksjoner som overdrevne, mens andre skal ha vist forståelse for at negative presseoppslag rammer dem alle.
Det gjør det enda vanskeligere for studentene å varsle.
Men det betyr ikke at problemene på skolen er løst, eller at mediene skal slutte å rapportere herfra.
Gjennomgående for våre bakgrunnssamtaler med studentene de siste ukene er at konflikten på Kunstakademiet i Trondheim enda vedvarer, og enn så lenge har vi tenkt å følge prosessen.
Kunstakademiet i Trondheim bør behandle både presseoppslagene profesjonelt og studentene sine voksent.
Ingen student skal finne seg i kneblende metoder fra ledelsen. Så da er det kanskje heller noen i Kit-ledelsen som bør gå.
NTNU og Kunstakademiet i Trondheim ble tilsendt kritikken i går og tilbudt samtidig imøtegåelse. De skal komme med et tilsvar.
11.07: NTNU-dekan Fredrik Shetelig har nå kommet med et tilsvar: – Ingen munnkurv på Kunstakademiet i Trondheim
Har du tips i saken? Ta kontakt