Fri-lederen svarer

Viktige påminnelser om behovet for mer kunnskap og bevissthet

Inge Alexander Gjestvang er leder i Fri, en forening for kjønns- og seksualitetsmangfold. (Foto: Presse.)
Inge Alexander Gjestvang er leder i Fri, en forening for kjønns- og seksualitetsmangfold. (Foto: Presse.)
I likhet med Marianne Stornes er Fri bekymret over funnene i SSB sin undersøkelse, skriver Inge Alexander Gjestvang.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er «På høy tid at de skeive miljøene tar bifobi på alvor», skriver Marianne Stornes. Nå svarer Fri-lederen.

I likhet med Marianne Stornes er Fri bekymret over funnene i SSBs undersøkelse hvor skeive skårer gjennomgående dårligst på samtlige tolv indikatorer for subjektiv livskvalitet.

Som organisasjon er vi nødt til å ta funnene på alvor. Den tydelige tilbakemeldingen fra Stornes likeså. De er begge viktige påminnelser om behovet for mer kunnskap og bevissthet om utfordringene de av oss som er bifile møter.

«Det er på tide at vi får et tilbud, at vi ikke blir utfryst fra skeive miljøer, og at de skeive miljøene tar bifobi på alvor», skriver styremedlem i Visible Trondheim, Marianne Stornes.

Fris mål er et samfunn der alle åpent kan leve ut sin seksuelle orientering, kjærlighet, kjønnsidentitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert eller trakassert.

Annonse

Dette vedtektsfestede målet danner grunnlag for arbeidet både internt og eksternt. Det er derfor lite hyggelig å lese at bifile har opplevd bifobiske ord og handlinger på arrangementer i regi av Fri.

Les også: På høy tid at de skeive miljøene tar bifobi på alvor

Fordommer og stigma

I vår politiske plattform er det slått fast at Fri skal gi medlemmer tilgang til trygge møteplasser uten å møte noen form for diskriminering, stigmatisering og trakassering. Personer som opplever fordommer og fobi i storsamfunnet oppsøker ofte skeive sosiale arenaer i håp om å unngå nettopp dette. Dersom dette friminuttet også byr på stygge kommentarer og fordommer blir det få arenaer igjen hvor man kan senke skuldrene.

Stornes beskriver på en svært gjenkjennelig måte hvordan de av oss som er bifile opplever utfrysing, usynliggjøring og stigma. Dessverre lever fordommene om at de av oss som er bifile er usikre og ikke til å stole på i beste velgående.

Mange ser på det å være bifil som et mellomstadium i påvente av å bli fullverdig heterofil eller homofil. Bufdirs holdningsundersøkelser fra 2008, 2013 og 2017 viser heldigvis at andelen med negative holdninger til bifile menn og kvinner har gått ned, men fremdeles er det flere som har negative holdninger til bifile kvinner enn lesbiske kvinner. Dette gjelder også bifile menn versus homofile menn.

Skeive kommer dårligst ut i Statistisk sentralbyrås undersøkelse «Livskvalitet i Norge 2020». Hele 34 prosent oppgir at de er lite tilfredse med livet.

Fri arbeider for å bevisstgjøre hvordan kjønn må forstås som et spekter mer enn en dikotomi og denne tankegangen kan også overføres til seksualitet. Når vi jobber mot den binære kjønnsforståelsen kan vi ikke samtidig forsterke en binær seksualitetsforståelse. Fri mener at alle mennesker har rett til å definere og utforske sin egen seksualitet uten press eller diskriminering fra andre.

Tryggere rom

Fri kan dessverre ikke kontrollere hva som kommuniseres av enkeltmennesker på sjekkeapper, nettsteder eller på arrangementer i eller utenfor vår regi. Men vi kan være med på å arbeide for økt kunnskap, bevisstgjøring og forståelse for de særskilte utfordringene de av oss som er bifile møter.

Et eksempel er vår mulighet til å spre kunnskap i forbindelse med merkedager. Landsstyret har vedtatt at bisynlighetsdagen 23. september skal være en av våre prioriterte merkedager, og er en god anledning til å løfte samtalen om hvordan vi skaper tryggere rom for de av oss som er bifile i vår organisasjon og vårt miljø.

Kontinuerlig kunnskaps- og holdningsarbeid er nødvendig for å være den organisasjonen vi ønsker å være. Når vi snakker om behovet for normkritisk tilnærming i møte med de vi underviser eller samarbeider med burde vi også rette blikket innover og se på hvilke normer og forventninger som råder i egen organisasjon og i egne miljøer.

Oppdaterte retningslinjer

I tillegg må vi også ha gode rutiner for å ivareta de av oss som opplever utfordringer i møte med Fri, enten det er som tillitsvalgt, frivillig eller som deltager på våre arrangement. Vi er i ferd med å utarbeide oppdaterte retningslinjer vedrørende diskriminering og overgrep. Et viktig element her varsling. En knapp for varsling på nettsidene våre er like rundt hjørnet, og vil forhåpentligvis gi bedre mulighet for å melde fra om man opplever bifobi, transfobi, funkofobi, rasisme eller andre kritikkverdige forhold som påvirker muligheten til å være en del av vår organisasjon og våre mange tilbud og aktiviteter på en trygg og god måte.

I vår politiske plattform står det at Fri mener det er behov for økt forskning rundt helse og levekår for mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet, inkludert underrepresenterte grupper som bifile, aseksuelle og interkjønnpersoner. Dette for å i større grad kunne iverksette gode og effektive tiltak.

Viktig holdningsarbeid

Et eksempel på forskning vi har etterspurt er nettopp SSBs livskvalitetsundersøkelse. Men forskning er ingenting verdt hvis vi ikke er i stand til å ta tak i de bekymringsverdige funnene og begynne på arbeidet med å snu trendene. Våre styrende dokumenter er heller ingenting hvis de ikke kommer til uttrykk i praksis på alle organisasjonens nivåer.

Vi er derfor glade for at Marianne Stornes kommer med såpass tydelige påminnelser om hvilke utfordringer de av oss som er bifile møter både i og utenfor vår organisasjon. Negative holdninger i samfunnet og bevegelsen er vonde å møte og anerkjenne at finnes. Vi håper at vi gjennom økt bevissthet og kunnskapsheving kan videreutvikle det viktige holdningsarbeidet i egne rekker og forhåpentligvis spre dette både til skeive miljøer og storsamfunnet ellers.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar