«Filosofisk» forvirring

De som vil avskaffe ordet «kvinne» går patriarkatets ærend

Bioteknolog Christina Ellingsen, religionsviter Anne Kalvig og forsker Benedicthe Lyngås utgjør styret i den norske avdelingen av den internasjonale kvinneorganisasjonen WHRC. I denne artikkelen svarer de på Paul Omar Lervågs kommentar i Subjekt om transdebatten. (Foto: Daniel Knighton/Getty.)
Bioteknolog Christina Ellingsen, religionsviter Anne Kalvig og forsker Benedicthe Lyngås utgjør styret i den norske avdelingen av den internasjonale kvinneorganisasjonen WHRC. I denne artikkelen svarer de på Paul Omar Lervågs kommentar i Subjekt om transdebatten. (Foto: Daniel Knighton/Getty.)
Mennesker kan identifisere seg som hva de vil, men problemene oppstår når samfunnet innfører denne logikken i språk og lovverk, skriver Anne Kalvig, Benedicthe Lyngås og Christina Ellingsen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Styret i WHRC Norge svarer Paul Omar Lervåg i transdebatten.

Man trenger ikke å ha lest Saussure for å forstå noe så banalt som at språket er sosialt og i stadig endring.

Paul Omar Lervåg har imidlertid misforstått både Saussure og flere andre filosofer for å argumentere for transideologien.

9. februar skriver Lervåg i Subjekt at ord er sosialt bestemt, og det stemmer. Men det er ikke det som menes med at språket er sosialt.

Det Lervåg beskriver er snarere privatspråk, som er et språkfilosofisk begrep lansert av Ludwig Wittgenstein. Og privatspråket er en umulighet, fordi språkbeherskelse involverer å følge regler.

Annonse

Språktyranni

Kort og godt må en språkbruker kunne språkreglene, som er sosialt bestemt, og kunne følge dem på korrekte måter for at språket skal kunne fungere.

Transaktivister synes derimot å mene at privatspråk er mulig.

Eller, de synes å mene at deres private språk bør påtvinges alle andre.

Det er fordi de har forlest seg på Judith Butler og andre poststrukturalister.

Butler har fortalt dem at språk og kjønnsidentitet er en teaterforestilling de selv kan regissere, og at dette er «frigjøring».

Et godt eksempel på dette er nå som «mor», «far», «mann» og «kvinne» nå skal skrives ut av norsk forvaltningsspråk, lovtekster, og så videre.

Men er det «medfølelse» eller «frigjørende», som Lervåg synes å tro, å på denne måten gå på kollisjonskurs med den gjengse språkfølelse?

Nei, det er verken sosialt eller inkluderende. Det er heller ikke demokratisk. Det er språktyranni.

Mangler ikke medfølelse

Det Lervåg har rett i, er at debatten blant annet handler om språk.

Det han ikke har rett i er at det er opplagt at vi skal legge om lover, forvaltning og infrastruktur etter noe en liten klan kaller «kjønnsidentitet», framfor å strukturere det etter kjønn der det er hensiktsmessig (for eksempel i forbindelse med sport, garderober og reproduksjon).

Han har heller ikke rett i at de som mener kjønn er en biologisk realitet, en realitet som har mening både på samfunns- og individnivå og som bør reflekteres i språket, mangler medfølelse eller humanitet.

Kvinneorganisasjonene utelatt

Ingen kvinneorganisasjoner ble hørt før Lov om juridisk kjønn ble vedtatt, selv om det er en lov som berører alle, og særlig kvinner og barn.

Det er Lov om juridisk kjønn som er kjernen i denne diskusjonen, det er med henvisning til den at «kjønnsidentitet» erstatter kjønn i stadig flere sammenhenger.

Og det er derfor den vi må snakke om.

For gender-ideologien handler om så mye mer enn språk.

Den griper inn i folks liv.

Går patriarkatets ærend

WHRC er en verdensomspennende organisasjon som kjemper for jenters og kvinners rett til å eie sine historier, og å beskrive virkeligheten slik vi kvinner erfarer den.

Vi har nå en voldspandemi mot kvinner.

Uten ordet kvinne i språket er det ikke lenger mulig å gjøre analyser og statistikk av undertrykkingen, utbyttingen, voldtektene, drapene som begås mot kvinner bare fordi de er kvinner.

De som vil avskaffe kvinne som ord, vil tilsløre at kvinne er en klasse i biologisk, materiell og økonomisk forstand. De som vil avskaffe ordet kvinne går patriarkatets ærend.

Benedicthe Lingås

Anne Kalvig

Christina Ellingsen

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)