I forrige uke skriver Paul Omar Lervåg i Subjekt at ordene «han» og «hun» ikke har noe med biologi å gjøre.
Lervåg har nemlig lest Nietzsche og Saussure, noe man selvsagt aldri bør gjøre.
Feil
Av dem har han lært at det er et skille mellom ord, og det ordene betegner.
Litt som i surrealisten René Magrittes kjente verk, «Dette er ikke en pipe» (1929), som illustrerer dette godt: Et bilde av en pipe er ikke en pipe. Ordet «pipe» er ikke det samme som en fysisk pipe.
Men å hevde at «koblingen mellom ting og dets referenter [sic] er konstituert i språk- og kulturforståelse» er ikke så enkelt, selv om det lyder plausibelt.
Mer om dette senere.
Feil igjen
WHRC Norge svarte dagen derpå og vil ha seg frabedt å snakke om Saussure, for de har heller forlest seg på Wittgenstein.
De mener at Lervågs poeng bunner ut i Wittgensteins konsept om et privatspråk, og at transaktivister vil at deres privatspråk skal påtvinges alle andre.
Men et privatspråk kan per definisjon ikke eksistere hos en gruppe, det kan bare forstås av én person.
Feil igjen
Så svarer Paul Omar Lervågs navnebror, kunsthistorikeren Paul Grøtvedt, to dager senere.
Grøtvedt skriver at det å endre på selve ordet ikke endrer på de idéene ordene viser til.
Han spør også hvordan vi kan vite hva ting virkelig er, hvis vi ikke kan se tingen som den er.
For det første er det ikke sikkert vi kan det, men uansett betyr ikke det at vi ikke kan se das ding an sich [virkeligheten som den er i seg selv, uavhengig av vår erkjennelse av den, red. anm.] at vi ikke kan gjøre observasjoner.
Derfor trenger begreper heller ikke bli rent tankespinn, som han frykter.
Filosofisk anliggende
Lingvisten mener dette er et lingvistisk og moralsk spørsmål, radikalfeministen mener det er et politisk spørsmål, og kunsthistorikeren mener det er et språklogisk spørsmål.
Jeg er filosof, så her kommer fasiten: Det er et filosofisk spørsmål.
Rettere sagt er det to filosofiske spørsmål: ett deskriptivt og ett normativt.
1) Hva er definisjonen på termene «mann» og «kvinne»?
2) Hva bør falle under termene «mann» og «kvinne»?
Det er viktig at vi ikke blander de to.
Feilslutning om bør og er
Lervåg slutter fra at ords betydning er gitt gjennom kultur, til at deres betydning er ubestemt, men det følger ikke.
Reglene i sjakk er konstruerte, men det betyr ikke at sjakk ikke har regler.
Hvis ords betydning er bestemt kulturelt så er de nettopp bestemt. Det er ikke sikkert kulturen er enig med Lervåg.
Kanskje er kjønnsuttrykkene i ferd med å forandre seg, og hvis vi kan påvirke hva ord betyr så er det ikke helt urimelig å mene at de bør forandres av politiske hensyn.
Det er neppe lurt om politikken får for mye å si for språkdannelsen, men å forvente vanntette skott mellom politikk og språk er naivt.
Å ville skape et helt moralsk rent språk er på sin side utopistisk.
Men, hvis man vil endre språket, så bør man være ærlige om at det er det man vil, heller en å påstå at ord allerede betyr det man vil at det skal bety.
Man kan ikke alltid slutte fra «bør» til «er».
Definisjoner
Grøtvedt mener at man ikke helt enkelt fjerner innholdet i syltetøykrukken ved å ta vekk bare merkelappen.
Altså at fenomenet kvinne ikke forsvinner hvis ordet endres.
Men det er sirkulært å argumentere mot at kjønn er konstruert ved å vise til de konseptene vi allerede har, for spørsmålet er nettopp hvorvidt de konseptene kunne vært avgrenset annerledes enn de blir i dag, og fortsatt vært like gode.
I en ordbok finner du definisjoner som prøver å avgrense ordet nok til at man kan bruke dem, i vitenskapen vil man ha bedre definisjoner.
Da man oppdaget den kjemiske formelen for vann, H2O, kan man med rimelighet si at han også oppdaget at det er det vann er.
Filosofer vil helst definere på den samme måten. Man vil litt forenklet finne ut hva noe egentlig er, en såkalt realdefinisjon.
Sirkulært
Vitenskapelige definisjoner er ofte stipulative definisjoner – definisjoner man blir enige om.
Pluto ble som kjent nedgradert til dvergplanet for noen år siden fordi IAU endret på definisjonen av en planet. Disse definisjonene er bestemt ved hjelp av skjønn og kan endres. Definisjonen av vann fremstår annerledes, det hadde vært urimelig å endre på definisjonen av vann, da blir nok definisjonen feil.
Det finnes mange typer definisjoner, og man står friere til å bestemme definisjonen av noen ting enn andre.
Bluser og planeter er mindre bestemte en vann, men hva med kjønn?
Er det som vann, planeter eller bluser?
Rimelige mennesker kan være uenige om når konseptene våre «skjærer naturen ved leddene».
Derfor er det et filosofisk spørsmål, og derfor blir det sirkulært å bare vise til hvordan ordet brukes, eller en biologisk definisjon.
Det finnes urimelige definisjoner
Man kan heller ikke avgjøre det ved å vise til at det finnes noen i randsonen av et konsept, som ikke åpenbart passer.
Lervåg har rett i at det ikke står noe sted i naturen hva kjønn er, det finnes ikke noe sted å måle det.
Men vitenskapen er ikke irrelevant for ords betydning. Det finnes urimelige definisjoner.
Diskusjonen rundt hva kjønn er bør forholde seg til biologien, uten å vise til hva som er politisk eller moralsk ønskelig.
Uansett bør man ikke være for sikker på hva svaret på filosofiske spørsmål er.
