I fjor vedtok Bystyret å revidere høyhusstrategien for Oslo, og i forrige uke uttaler Byrådet seg entusiastisk om at særlig høyhusene skal bidra med fortettingen av vår by.
For byrådspolitikerne er det blitt et mantra at høyhusene skal løse byens utvikling.
Med dette er høyhusdebatten i full gang igjen.
Denne gangen er det ikke bare fokus på hvor høyt det skal bli rundt Oslo sentralbanestasjon, men også å finne enda flere steder hvor de virkelig høye husene kan reises.
Det foreslås i alt 16 nye steder, deriblant Majorstuen, Skøyen, Økern og Nydalen.
Plan- og bygningsetaten skal vurdere om den nåværende grensen på 42 meter kan bli enda høyere, til og med høyere enn Oslo Plaza med sine 117 meter.
Grunne argumenter om høyhus
Politikerne kommer med grunne, til dels flåsete og svært forenklete forklaringer på hvorfor høyhusene skal løse det meste.
Det sies at det blir bedre på bakkeplan med fellesområder med torg og solforhold, men dette er imidlertid ikke forenlig med fortetting.
For å få til det må også høyhusene stå tett, ellers gjentar man bare de velkjente drabantbyene som er blottet for urbane kvaliteter.
Og hvis høyhusene står tett, vil himmelen og lyset vanskelig slippe ned på gateplan eller på de varmt omtalte fellesområdene, spesielt i et land som Norge der solen står lavt, også om sommeren.
Bakkeplanet oppleves som mørkt og kaldt med lange slagskygger og med hyppige vindturbulenser som oppstår mellom høyhusene.
Også lenger syd i Europa har flere byer unngått høyhus nettopp med denne dårlige erfaringen.
Motsatt av god byplanlegging
Høyhus vil alltid rope høyest og få mest oppmerksomhet. De melder seg ut av sine omgivelser og sikrer bare sitt eget innadvendte miljø.
Dette er det motsatte av god byplanlegging, som bør bestå av en tett, homogen bebyggelse hvor alt føyer seg inn i en helhet. Da skapes det trygghet, trivsel og identitet.
Oslo er dessverre i ferd med å miste dette i flere vitale deler av byen.
Bør forbys
Et Oslo med et knallhardt forbud mot høyhus hadde vekket en helt annen nysgjerrighet, også internasjonalt.
Den tette, homogene byen kunne ha utmerket seg på en original og spennende måte.
Det er også noe mer nordisk over en tett, relativt lav bebyggelse.
Den gir et bedre vern mot et tøft klima og det lave vinterlyset slipper lenger inn i gatene.
Konklusjonen er at disse svære høybyggene har ingen tradisjon og bør ikke få noen fremtid i vår del av verden, hverken kulturelt, klimatisk, miljømessig eller politisk.
Fagpersoner bør besinne seg
De arkitektkolleger som lar seg rive med i slike prosjekter, bør ta et faglig oppgjør på forhånd om slike volumer harmonerer med omgivelsene og har noen som helst samfunnsmessig fornuft og nytte.
Jeg anmoder Plan- og bygningsetaten om å besinne seg og ikke la seg rive med av naive politikere som tror de skal bygge for fremtiden, men bommer i sin tro på at høyhuset skal løse det meste.
