Michelet-boken

Varsler søksmål mot Gyldendal – krever at bok trekkes fra markedet

Forfatter Marte Michelet beklaget omsider flere feil i den omstridte boken «Hva visste hjemmefronten?» i forrige uke. Flere historikere og familier til motstandsfolk har reagert på flere opplysninger i boken, som de mener er forfalsket. Nå kreves boken fjernet fra markedet i et varslet søksmål. (Foto: Gorm Kallestad/NTB.)
Forfatter Marte Michelet beklaget omsider flere feil i den omstridte boken «Hva visste hjemmefronten?» i forrige uke. Flere historikere og familier til motstandsfolk har reagert på flere opplysninger i boken, som de mener er forfalsket. Nå kreves boken fjernet fra markedet i et varslet søksmål. (Foto: Gorm Kallestad/NTB.)
Striden rundt Marte Michelets bok, «Hva visste hjemmefronten?», har ført til at familier til motstandsfolk nå truer med rettssak.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Både historikere og familier til motstandsfolk har reagert på flere opplysninger i «Hva visste hjemmefronten?», som tar for seg hva Hjemmefronten egentlig visste da jødeutryddelsen fant sted i Norge.

Ifølge søksmålsvarselet, som NTB har fått tilgang til, gjentas kravet om at boken umiddelbart må trekkes fra markedet.

– Det kan ikke være tvilsomt at boken har vekket spesiell interesse grunnet de graverende og sjokkerende (men feilaktige) beskrivelsene om nevnte personer, hvilket har bidratt til å øke salget og inntjeningen, på bekostning av våre klienters og forfedres omdømme, skriver advokat John Christian Elden, som representerer etterkommerne, i varselet.

VG omtalte varslet først.

Saksøkerne er etterkommere av krigsheltene Alf T. Pettersen, Reidar Larsen, Gunnar Sønsteby, Ragnar Ulstein, Tore Gjelsvik, Eivind Berggrav, Jens Chr. Hauge og Arvid Bodersen.

Annonse

– Alle disse åtte klientene reagerer sterkt på Marte Michelets beskrivelse av deres forfedre i boken «Hva visste hjemmefronten», står det i varselet.

Gyldendal norsk forlag er et av Norges største forlag og utgir et bredt spekter av litteratur, både skjønnlitterært og faglitterært. Forlagets historie strekker seg tilbake til 1925, da det danske selskapet Gyldendal solgte den norskspråklige avdelingen sin til investorer fra Norge. (Foto: Gorm Kallestad/NTB.)

Gjennomgår kritikken

Kommunikasjonssjef Camilla Bruseland i Gyldendal sier til NTB at de er overrasket over kravet. Hun forteller at de i utgangspunktet hadde frist til 22. februar på å legge fram en tidsramme for at de skal gjennomgå påstandene, ikke et svar på samtlige påstander.

– Svaret var klart til å sende, men rett før fikk vi et prosessvarsel om søksmål. Vi er ganske overrasket, sier hun

Bruseland viser til advokat Cato Schiøtz for ytterligere kommentarer rundt søksmålsvarselet.

– Det første jeg vil si er at som alle vet har Marte beklaget deler av boken, noe Gyldendal stiller seg bak. Forlaget trodde man hadde en god dialog og er derfor overrasket over at dette kommer nå, sier Schiøtz til NTB.

Marte Michelet møter historikere etter utgivelsen av boken «Hva visste hjemmefronten?». Her holder hun sitt innlegg. (Foto: Ørn E. Borgen/NTB.)

Fire krav

I brevet varsles krav om erstatning for økonomiske tap, oppreisningserstatning, at deler av bokens fortjeneste tilfaller etterkommerne og at boken trekkes tilbake. Schiøtz mener det ikke er noe juridisk grunnlag for noen av kravene.

– Tilbaketrekkingen er det viktige. Juridisk er det ikke grunnlag for det, fordi norsk lov ikke hjemler et slikt krav. Jeg kjenner ingen dom der man har fått medhold for en slik tilbaketrekking, sier han.

Schiøtz varsler at de nå vil svare på søksmålsvarselet.

– Når man tar det juridisk får man svar juridisk, sier han.

Dette er saken

Både historikere og familier til motstandsfolk har reagert på flere opplysninger i «Hva visste hjemmefronten?», som tar for seg hva Hjemmefronten egentlig visste da jødeutryddelsen fant sted i Norge.

12. februar beklaget Michelet overfor flere etterkommere etter hjemmefrontmedlemmer, og to dager senere uttalte hun at hun ikke utelukker flere beklagelser.

Forlagssjef Reidar Mide Solberg skrev i en epost til NTB tidligere mandag at de er godt i gang med arbeidet med gjennomgang av kritikken mot boka, men påpeker at dette arbeidet tar tid.

– Vi forstår at offentligheten ønsker svar, men Marte Michelet brukte fire år på sin bok, og forfatterne av den såkalte motboka brukte rundt to år på sin bok, skrev Solberg.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar