Modernismen har et imageproblem

La oss gjøre modernismen vakker igjen

Bygninger som er stygge i dag var ikke nødvendigvis stygge for 50-70 år siden, og vi trenger ikke å gå hente inspirasjon fra klassisismen for å få vakker arkitektur. La oss gi nytt liv til den vakre modernismen, skriver kunsthistoriker Sindre Nordås Viulsrød. (Foto: Thor Brødreskift/Koro.)
Bygninger som er stygge i dag var ikke nødvendigvis stygge for 50-70 år siden, og vi trenger ikke å gå hente inspirasjon fra klassisismen for å få vakker arkitektur. La oss gi nytt liv til den vakre modernismen, skriver kunsthistoriker Sindre Nordås Viulsrød. (Foto: Thor Brødreskift/Koro.)
Her er seks enkle grep som får modernistisk arkitektur til å skinne, skriver kunsthistoriker Sindre Nordås Viulsrød.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Klassisk-aktivister går til krig mot modernistisk arkitektur.

Modernister og klassisister er i krig, igjen.

Arkitekturopprøret syter over den grå og «stygge» modernistiske arkitekturen, og krever at man skal bygge mer i klassisk stil.

Med Audun Engh i spissen, og med Aftur Nerdrum som ambassadør, og en rekke oppslag i Subjekt og andre aviser, har de virkelig fått medvind de siste ukene.

De har sett seg lei rivingen av klassiske bygg, til fordel for modernistiske. Som kanskje igjen skal rives. Vi har i alle fall én ambisjon til felles: Ikke riv, er du grei.

Annonse

Det er mange gode grunner til at man ikke skal rive, slik arkitekt Feliks Ulvåen Isaksen argumenterer i Subjekt. Blant annet fordi det er miljøvennlig, og fordi vi slettes ikke aner om det nye blir noe bedre. Ikke minst fordi at vi allerede har denne arkitekturen, og fordi vi kjenner den.

Men det er ikke alt som er verneverdig. Det finnes både god og dårlig modernisme. Og i tillegg finnes det modernisme som er forvaltet så dårlig at de gode kvalitetene har forsvunnet fullstendig.

Dette kan vi gjøre noe med.

Les også: Går til krig mot glass og betong

Tapte kvaliteter

I min bacheloroppgave skrev jeg om HF-bygget ved Universitet i Bergen – en funksjonalistisk lavblokk i betong fra 1967.

Jeg ville identifisere inngrep gjennomført etter ferdigstillingen fram til 2015, for å analysere hvordan de hadde påvirket bygningens helhetlige visuelle framtoning.

Kort oppsummert så gikk ikke det så veldig bra.

· Grått linoleum har blitt erstattet med lakserosa. Eller, ifølge en skarp professor: morkakerosa.

· Plantekasser i påkostet labradorstein er ikke lenger fylt med planter, men mer stein.

· Labradorstein i svevetrappene er dekket med neongule remser (universell utforming).

· Toalettbåser i teak er skiftet ut med spraymalte hvite dører i MDF, og blank mosaikk i grånyanser erstattet med matt baderomsflis. Messingbokstavene D og H har fått selskap av en kvinne og en herre – om noen skulle ta feil.

· Møblement er preget av impulskjøp gjennom samtlige tiår.

· Heller i geometriske mønstre er byttet ut med asfalt.

· Et sammenhengende blomsterbed rundt bygningen er erstattet med rullestein.

· Vinduer i beiset furu, er erstattet med brunsprayet stål.

· Verst har det gått med atriet, en oase med grønne vekster, karpedam og studentliv. Planter er skiftet ut med rullestein. Karpene er borte, sammen med kaffe, øl og studenter. Ungdommens ordskifte virket forstyrrende på de ansatte. Atriet er stengt.

Les også: Aftur Nerdrum (22) skal redde oss fra modernismen

Kvalitetene som forsvant på anbud

Det er mange grunner til at det blir sånn.

Det kan være elektrikerne som skifter el-anlegg, eller snekrene som skifter ventilasjon. De tenker ikke nødvendigvis over enkeltelementers rolle i helheten.

Det er heller ikke jobben deres. De utfører tjenester, så godt og billig som lar seg gjøre, og gjerne på anbud.

Over tid endrer bygningen karakter. Budsjettbegrensninger har i andre tilfeller satt stopper for tiltenkt detaljering og ble kanskje droppet eller erstattet med billige materialer.

Les også: De stempler vår estetiske bevegelse som fascistisk

Et godt eksempel

Ingen liker HF-bygget, men et steinkast unna ligger HF-biblioteket – et av universitetets høyest elskede oppholdssteder. En funksjonalistisk bygning i naturbetong.

Her finnes grønnglaserte keramiske fliser og teaklister langs vindusbånd. En hage omringer bygningen og speiles i en irrgrønn kobberlist som følger fasaden langs taket. Det skader heller ikke med en og annen byste av Ivar Aasen.

Salene er modernisert i nyere tid, og det er etablert en solrik uteservering mot gateplan. Solide inngrep som spiller på lag.

Riksantikvaren vernet bygningen i 2014.

Så. Hva kan vi lære av dette?

Les også: Nyklassisisme er ikke løsningen

Gjør det selv

Ikke la nyklassisistene få rett i at modernistisk arkitektur er «stygg».

Her er seks enkle grep som får modernistisk arkitektur til å skinne.

1. Rydd fasaden. Fjern standardskilt i plast og stål, og rot som gammel solskjerming.

2. Erstatt solbleknet, brunsprayet stål. Som regel har materialet erstattet skadet kobber i korrosjonens mellomfase, hvor metallet verken er blankt eller grønt (den stygge fasen.) Spray stålet irrgrønt, når vi først er i gang med etterligning

3. Spyl betongen. Noen flater tar seg godt ut med innslag av grønn mose, men svart eksos og oppsamlet brakkvann som renner nedover fasaden? Ingen vil ha det!

3. Tilfør treverk, keramiske fliser, naturstein og eksponer gjemte teksturer bak linoleum og veggplater.

4. Etablér et grøntareal for å skape myke fargekontraster til den solide betongen. Grå asfalt står sjelden bra til betong.

5. Brutalistiske bygninger har ofte japanistiske trekk. Rullestein, Rhododendron og et lite vannspeil, og vips, zenhage!

6. Åpne opp tildekkede vindusflater. Se lyset stråle gjennom bygningen, som gjennom japanske rispapirvegger.

Verre er det ikke.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner