Det er en utrolig dreining saken om Nordnorsk kunstmuseum og den avløste direktøren har tatt.

Konflikten dreide seg i utgangspunktet om avslutningen av arbeidsforholdet til Jérémie McGowan – en museumsdirektør som fra mange hold er berømmet for sitt kunstneriske program.

Men han er også – og det er underslått – blitt kritisert for å være en katastrofal administrator.

Nå har denne konflikten blitt en sak om etnisitet, antisamiske holdninger, kunstens frihet, og så videre – jeg tror sågar ordet rasisme har forekommet på visse fora.

Snakk om avsporing.

De som beskylder styreleder Grete Ellingsen for antisamiske holdninger bør sjekke hvilke saker hun frontet som statssekretær.

For nå er det angivelig de «antisamiske holdningene» skal være grunnen til at Ellingsen avløste Jérémie McGowan.

Ta dem for hva de faktisk sier

Oppi all denne støyen er det nødvendig å bringe fram noen fakta.

Glem for eksempel ikke at det foregående styret gjentatte ganger uttrykket at McGowans ledelse ikke var tilfredsstillende.

Det skrev de allerede 8. april 2020 i Subjekt.

De berømmet da McGowan for hans utstillinger, men det fremkommer også at man begynte å diskutere hans åremål allerede januar 2018.

Dette er et viktig dokument. Styret som signerte dette brevet hadde erfaring med McGowan gjennom fire år.

Videre er også redegjørelsen fra styreleder Ellingsen, datert 2. april 2020 i Nordnorsk debatt, viktig for å forstå sakskomplekset.

Her skriver hun at «det må være en god balanse mellom kunstfaglig, organisatorisk og driftsmessig ledelse», og at «i dette tilfellet har balansen over tid vært feil.»

I motsetning til det mange er forledet til å tro, har denne saken en forhistorie som strekker seg lengre tilbake enn mars 2020.

Styreprotokollene avslører det viktigste

Avløsningen av McGowan har ikke vært like populær blant alle styremedlemmene.

Dette kommer frem i styremøteprotokollene.

Og de som er opptatt av denne saken, bør lese disse protokollene, samt hva styret faktisk uttaler. Slik unngår vi at debatten avsporer fullstendig.

For det er ikke alt som kommer frem i disse styremøteprotokollene som kommer frem i den offentlige debatten, tvert imot.

Eksempelvis så har organisasjonen Nordnorske kunstnere og kunsthåndverkere hatt en representant i styret hele veien. Men etter avskjedigelsen av McGowan, gikk kunstnerrepresentanten – med vara – ut av styret av egen vilje.

Da vil de jo naturligvis med enda mindre sannsynlighet få gjennomslag for styringen av Nordnorsk kunstmsueum, når de gir fra seg den reelle makten frivillig.

I stedet ble det innlevert en klage til Lotteri- og stiftelsestilsynet 14. mai 2020.

Klagen ble fremmet av en rekke fagorganisasjoner, representert ved Ina Otzko, Janne H. Rasmussen, Lene E. Westerås, samt kunstnerne Joar Nango, Inger Blix Kvammen, Trygve Luktvasslimo og Martha Otte.

De varslet da om «kritikkverdig» styredrift ved Nordnorsk kunstmuseum, men de vant ikke frem.

5. mars 2021 kom nemlig Lotteri- og stiftelsestilsynets rapport, som godkjenner styrebehandlingen ved avslutningen av McGowans arbeidsforhold:

«Stiftelsestilsynet meiner at styrebehandlinga i samband med at direktøren for museet vart skifta ut var hastig, men forsvarleg.»

De finner heller ikke godt nytt i at tingrettsdommen faller 12. mars, i saken McGowan har reist mot Ellingsen og Nordnorsk kunstmuseum for urettmessig oppsigelse.

Museet frifinnes, og McGowan må betale 536.000 i saksomkostninger.

Trekker seg fra styret på nytt

Nå skulle en tro det ble ro om saken, men nei.

I mellomtiden, 16. mai 2020, deltok kunstnerorganisasjonene igjen i styret med ny representant. Denne gangen med Sigrid Høyforsslett Bjørbæk og vara Ina Otzko.

De deltar i alle styremøter fra 16.06.20 til i alle fall 26.01.21. (Senere møteprotokoller er ikke lagt ut.)

Ut ifra de protokollene som finnes har det ikke vært særlig dissens eller uenighet om vedtak i styret. Unntaket er en klage på advokat Enoksen.

På siste møte som er protokollført gjøres blant annet et vedtak om at en arbeidsgruppe er nedsatt for å evaluere og eventuelt revidere eksisterende styreinstruks for styret i Nordnorsk kunstmuseum.

Fra styret er Hanne K. Jakhelln, Sigrid Høyforsslett Bjørbæk og Charis Gullickson representert.

De er trolig ikke fornøyde med resultatene denne gangen heller.

For 23.mars 2021 kommer en orientering til medlemmer av kunstnerogranisasjonen om at Sigrid Høyforsslett Bjørbæk pluss Ina Otzko har trukket seg fra styret.

Denne gang stiller organisasjonene seg bak, og skriver blant annet dette:

«I den situasjonen vi nå befinner oss i, finner styret i Norske kunsthåndverkere Nord-Norge og Nordnorske bildende kunstnere det ikke forsvarlig å utnevne nye representanter til et styre vi ikke har tillit til.

Hvorfor?

Begrunnelsen er – når man skreller vekk utenomsnakket:

1. Man er i mindretall.

2. En opplever arroganse.

Dette skal en tillitsvalgt tåle.

Jeg har respekt for at ikke alle kan stå i en slik posisjon. Det er vanskelig å forhandle. Men da får en finne noen andre.

De gir seg ikke enda

Ina Otzko sier i Klassekampen 23. mars at «Dette er et klart signal om at vi oppfordrer resten av styret til å gå av».

Kunstnerorganisasjonene bryter altså med Nordnorsk kunstmuseum i en situasjon som opplagt er vanskelig for museet.

Dette er bare destruktivt, både for museet og nordnorske kunstnere.

Det er et faktum at McGowan ikke kommer tilbake, og at en ny direktør skal ansettes.

Men kunstnerorganisasjonene har valgt å stille seg utenfor denne prosessen. Det er kritikkverdig.