Siden påske har bruken av munnbind i Oslo stupt, og i helgen har mange unge invitert til «parkfester» i hovedstaden. Det bekymrer ekspertene, skriver Aftenposten.
En voksende tiltakstrøtthet brer seg om i samfunnet, og det er forståelig. Nedstenging av samfunnet kommer nemlig med både ante og uante konsekvenser.
Gjenåpning er konsekvensetisk
Tall fra FHI viser at flere sliter med ensomhet og psykiske plager som følge av nedstenging. Unge og aleneboende sliter mest.
Det kommer også frem at én av tre studenter er ensomme, og at én av fire ikke er fornøyd med livet.
Den psykiske belastningen er størst i Bergen og Oslo, hvor smitteverntiltakene har vært mest omfattende.
Derfor må strenge smitteverntiltak vurderes kritisk og konsekvensetisk. Man må spørre seg om medisinen ikke koster mer enn sykdommen, og om det vil være mulig å lette på enkelte områder, for å balansere byrder mot goder på en sofistikert måte.
Det er ikke bare nedstenging som gir bedre helse under en pandemi.
Tvert imot kan gjenåpning gi større helsegevinst. Depresjonen som beskrives i FHIs tall, er nettopp den som WHO tidligere har konkludert med at kunstopplevelser motvirker.
Helsegevinsten er da avhengig av at gjenåpningen av museene ikke fører til et smitteboom. Dette finnes det ikke tall for å mene.
Konservering er smittevern
På norske museer huser man noen av fellesskapets mest verdifulle gjenstander.
Konserveringen som foregår på disse museene, er litt som å drive med smittevern.
Det finnes tre former for kunstkonservering: preventiv konservering, korrigerende konservering og restaurering.
Gjennom forskning og studier er det vist at preventiv koservering er den mest kostnadseffektive og bærekraftige løsningen.
Derfor er museene gjennomsyret av preventive tiltak som begrenser menneskelig bevegelse og berøring.
I motsetning til i de irregulerte offentlige rommene, hvor unge samlet seg i helgen, er det allerede etablert vakthold på store museer og gallerier i Oslo.
God ventilasjon
Mange ble skuffet da åpningen av Munchmuseet meldte ytterligere forsinkelse.
Grunnen var et essensielt og avansert klimaanlegg.
Norske museers ventileringsprinsipper handler ikke bare om å sikre publikum god luft å puste i; de er skapt for å konservere noen av fellesskapets mest verdifulle gjenstander.
Det betyr at de er skapt for å ventilere slik at spytt og smittebærende partikler ikke befinner seg i luften for lenge.
I motsetning til på mange av butikkene og attraksjonene i samfunnet, er det forbudt å ta på gjenstander presentert på museum og galleri.
Det er også etablert normer om å bevege seg sakte og å snakke lavt.
Et allerede etablert vakthold, stor plass, enkel registrering og regulert innslipp bidrar til at museene er enda mer smittevernmessige.
Museene gjenåpner
Italia var et av verdens hardest koronarammede land. Likevel var de tidlig ute med å gjenåpne museene.
Et av hovedargumentene for gjenåpning er at det vil være en god investering. Det gir mye helse per smitterisiko.
Også i Portugal er museene nå gjenåpnet, sammen med skoler og utendørskafeer.
I Norge bør målet med en slik gjenåpning være å lette på trykket der hvor mennesker nå sosialiserer. Men også å gi de ensomme og ikke-sosiale helsefrembringende kunstopplevelser og stimulerende avbrekk fra hjemmekontor og -studier.
