Styret som skal ivareta og utvikle Nordnorsk kunstmuseum tviholder på sin oppnevning, samtidig som mistilliten øker og ny direktør først tiltrer om 16 måneder.
Nå er museet i ferd med å fragmenteres.
Dypt alvorlig
I over et år har styret glatt oversett både intern og ekstern kritikk. Det er dypt alvorlig.
Kunstnere og samarbeidspartnere har trukket seg på løpende bånd, og programmet fremover er i beste fall syltynt.
Samtidig planlegges det en filial i Bodø som skal åpnes allerede neste år, der Nordland fylkeskommune og Se kunst ser ut til å lede prosessen.
En mer kaotisk institusjon er det vanskelig å forestille seg.
Nesten umulig å kaste styret
Å være styremedlem er et personlig verv og alle medlemmer har samme rettigheter, plikter og ansvar, med unntak av styreleders lovpålagte arbeidsoppgaver.
Styremedlemmenes ansvar er kollektivt, og gjeldende selv om man tilhører synet til et mindretall.
Hvert enkelt styremedlem er solidarisk ansvarlig for styrets beslutninger, handlinger og unnlatelser.
NNKM er en privat stiftelse og bare stiftelsestilsynet kan gripe inn når styret misbruker sin makt.
Da tilsynet la frem sin rapport i mars i år, rettet de skarp kritikk på en rekke punkter, deriblant mangelfull deling av informasjon i styret.
Det må imidlertid foreligge grove formelle og dokumenterbare ulovligheter for at stiftelsestilsynet skal kunne kaste et styre.
Gjennom det siste året og rettssaken har styret vist hva de er i stand til.
Resultatet av styrets atferd er at verken de ansatte eller kunstnerorganisasjonene ser det forsvarlig å oppnevne nye styremedlemmer.
Til tross for at elleve styremedlemmer har trukket seg i protest det siste året, er det nærmest ingen som kan kaste det sittende styret.
Mistillit og programmering
Listen av organisasjoner, politikere, byråkrater, kunstnere og kunstelskere som har uttrykt mistillit er lang som et vondt år, men ingenting bekymrer styreleder Grete Ellingsen.
Ifølge Ellingsen er alt under kontroll, og hun betrygger offentligheten med at «museet er i rute med planleggingen av 2022» (iTromsø, 08.04.21).
Det er ikke mindre enn oppsiktsvekkende.
Sannheten er at det ikke er gjort planer for nye utstillinger siden Jérémie McGowan brått ble avskjediget for over et år siden.
Er det slik å forstå at det er styret som skal foreta kommende kunstnerisk programmering og strategiplan inntil direktør er på plass i august 2022?
Nylig åpnet museet utstillingen «Andres liv», programmert av nettopp Jérémie McGowan, men uten Rose-Marie Huuvas verk, «Objekt for forskning – Hvor lenge?».
Huuva ønsker ikke lenger at verket skal inngå i prosjektet og begrunner det med styrets fremferd.
Stiftelsen De samiske samlinger, samt Kautokeino kommune og Karasjok kommune, avviser å låne ut verk til museets storslåtte Nils-Aslak Valkeapää-utstilling, og så sent som 7. mai offentliggjorde museet at utstillingen utgår.
Fungerende daglig leder ved NNKM, Line Fusdahl, uttaler at «utstillingen har potensiale i seg til å bli både større og bedre enn vi med dagens ressurser ville klart å gi den», og at ny direktør Katya Garcia-Anton skal videreføre det omfattende arbeidet institusjonen har påbegynt.
Det er et fattig forsøk på å sminke brura.
Utstillingen utsettes fordi den nærmest er blitt umulig å gjennomføre, verken mer eller mindre.
Kan et splittet museum ivareta sitt mandat og sine oppgaver?
NNBK, NKNN og SDS bør oppnevne styremedlemmer
Styrets fremste oppgave er å ivareta kunstmuseets formål.
En viktig forutsetning for at styret skal kunne utøve forsvarlig forvaltning av stiftelsen, er at det har legitimitet i feltet og samlet sett kompetanse og kunnskap som stiftelsens trenger.
Når museet nå skal drives uten direktør i nærmere 900 dager, stiller det museet og de ansatte i en krevende situasjon.
Nord-norske bildende kunstnere (NNBK) ser med bekymring på styrets manglende forståelse for samhandling.
Frem mot 2023 skal museets styresammensetning evalueres.
NNBK mener at de tre kunstnerorganisasjonene i nord (NNBK, NKNN og SDS) bør få mandat til å oppnevne en representant hver til styret.
Å arbeide for bred nordnorsk tilslutning og kunstfaglig kompetanse må være sentralt når styresammensetningen skal vurderes på nytt. En utvidelse av styret vil øke meningsmangfoldet, motvirke uetiske og skadelige prosesser og sikre det kunstfaglige grunnlaget i styrets vurderinger.
Det skrives mye om hvordan Tromsø kommune og Troms og Finnmark fylkeskommune ikke ønsker Nordland og Bodø vel.
Ingenting av det som er sagt understøtter et slikt syn, slik vi ser det.
De aller fleste anerkjenner behovet for ei satsing på visuell kunst i Bodø, men prosessene i forbindelse med en filial av NNKM i Bodø er under enhver kritikk. Analysen til politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim 1. mai, er dessverre riktig, selv om stemmer i Nordland forsøker å dreie kritikken til å bli en kamp mellom fylkene og de to største byene i nord.
Det er ikke gjort noe vedtak i NNKMs styre frem til 22. mars som understøtter arbeidet Nordland fylkeskommune har startet. Forvaltningen av NNKM må drøftes og vedtas av styret. I NNKMs styrevedtak fra 9. desember 2020 heter det:
«Vi er positive til at Nordland fylkeskommune viderefører dialogen med departementet om sikring av finansiering for en eventuell etablering av en ny avdeling i Bodø. Museet har per i dag ikke ressurser til å bidra til utredning av prosjektet. NNKM vil imidlertid være med i den videre dialogen om en mulig avdeling. Det er en forutsetning for vår videre deltakelse at det ikke går på bekostning av utviklingen av NNKM og tilstedeværelsen i Tromsø og Longyearbyen.»
Allerede i januar inngikk NFK en kontrakt med Gnist Arkitekter om prosjektering av Nordnorsk kunstmuseum avdeling Nordland, foreløpig begrenset til arbeid med planskisser for å løse arealbehov i den gamle postgården i Bodø.
Vi kan ikke finne at dette verken er behandlet eller vedtatt av styret i NNKM.
Hvem har ansvaret for museets prioriteringer, NNKM eller Nordland fylkeskommune?
Og hvem vet hva?
I en tekstmelding til Nordlys skriver Ellingsen at NFK selv må svare for sitt arbeid.
I sitt høringsinnspill til museumsmeldingen uttaler fylkesråd for kultur, klima og miljø i Nordland, Kirsti Saxi, at «sett fra vårt ståsted er det vesentlig med en tidsplan og det er ønskelig at åpning av en nordlandsavdeling skjer september 2022, tiltak må komme i statsbudsjettet for 2022, dette er kostnadsberegnet til cirka 12 millioner kroner.»
Vi undrer oss over den hastige tidsrammen, at arbeidet skal skje uten direktør og uten at NNKMs hovedsete i Tromsø har fasilitetene de trenger. Museets ansatte, styret (jfr. protokoller) og kunstnerorganisasjonene har ikke vært orientert eller involvert i arbeidet slik man kan forvente.
Etter dialogmøtet i fjor ble kunstnerorganisasjonene feilaktig tatt til inntekt for en filial, og fortsatt bruker Saxi møtet til å legitimere prosessen.
At Saxi velger å ikle seg teflondrakt, i likhet med Ellingsen, er beklagelig.
Høretrakt hadde kanskje vært å foretrekke?
Hvis Kulturdepartementet kommer med nødvendige drifts- og investeringsmidler til nye lokaler i både Tromsø og Bodø er det i og for seg gledelige nyheter, men skal dette virkelig skje parallelt, og i et tidsrom der museet mangler direktør?
NNBK har verken tatt stilling for eller mot en filial, men forventer at arbeidet er forankret i og ledet av institusjonen selv.
Det er ytterst uheldig at styret mangler styremedlemmer fra de ansatte og kunstnerorganisasjonene, ikke minst nå som museumsmeldingen varsler en større satsing. Det som er enda verre er at styret ikke anerkjenner dette selv.
