N-ordet

Å tviholde på ordet «neger» er som å si at jorden er flat

Ordet «neger» stammer fra kolonitidens språkbruk. Derfor kan det aldri være nøytralt, i følge kunsthistoriker Øystein Sjåstad.
Ordet «neger» stammer fra kolonitidens språkbruk. Derfor kan det aldri være nøytralt, i følge kunsthistoriker Øystein Sjåstad.
Det er ahistorisk å påstå at «neger» noen gang var nøytralt, skriver professor Øystein Sjåstad.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Munchmuseet endrer rasistiske titler i Munchs oeuvre. Det har skapt debatt.

Det er ofte flere som drar frem «n-ordet» i debatter rundt bruken av «neger»; det vil si de mener «neger» er et nøytralt begrep.

Nå sist etter min kommentar i Subjekt om tittelendringene av Munchs bilder av Sultan Abdul Karim – og også den alltid på hugget Oddmund Enoksen i Nordnorsk debatt.

Jeg tviler ikke på at de fleste nordmenn bruker «neger» i naiv tro på at det er et dagligdags uskyldig ord. Jeg har selv gjort det, men nå vet jeg bedre.

Les også: En rasistisk ytring ikke verdt å bevare

Annonse

Kolonitidens språkbruk

Tradisjonen med å betegne mennesker med rasebeskrivende ord ble en vanlig del av kolonitidens språkbruk. Før den tid var vi ikke så opptatt av hudfarge, men så skulle europeerne erobre verden og trengte rasebetegnelser for å rettferdiggjøre volden.

I raseteorienes gullalder på 1800-tallet ble språkbruken rundt forskjellige folks hudfarger, hår-tekstur, nesestørrelse, skalleform, øyner, og så videre intensifiert og vitenskapliggjort.

Fra et europeisk perspektiv ble «neger» og «svart» synonymt med «den andre», den som ikke ligner på oss og aldri kan bli som oss. Det samme gjelder for ord som «mulatt» og «rødhud».

For meg minner de som tviholder på at «neger» er så nøytralt om «flat-earthers»: de som insisterer på at jorden er flat samme hvor mange logiske argumenter og faktisk kunnskap man bringer til torgs.

Ordbokdefinisjonen av et ord er ikke nødvendigvis det samme som den faktiske bruken av det. En ordbok er også et produkt av en tids maktforhold og ledende ideologier. En ordbok fanger heller ikke et ords mange konnotasjoner, altså et ords «bagasje». Det er ahistorisk å påstå at «neger» noen gang egentlig var nøytralt.

Les også: Munchmuseet vil endre rasistiske titler

Titler er ikke hellige

Jeg har i mitt tidligere innlegg vist at Munchs generiske titler stadig blir endret og ikke er en hellig del av kunstverkene. Kunnskapen om hvordan titler har endret seg er interessant og viktig.

Munchmuseet viser frem denne kunnskapen i stedet for å skjule den og late som om alt alltid har vært rosenrødt. Kunnskap om hvordan forskjellige ord og begreper har vært brukt i Norge er svært godt dokumentert, så absolutt ingenting av den historiske kunnskapen har blitt visket ut.

Heller tvert om. Vi har nå mer kunnskap om historien enn noen gang.

Les også: Den frie kunsten sables ned av museene selv

«Arisk melankolsk mann»

Så ser jeg at flere undrer seg over hvorfor stakkars Munch absolutt skal dras inn i denne moteriktige og politisk korrekte og «ny-moralistiske» avkoloniseringa.

Jeg undrer meg over hvorfor Sultan Abdul Karims hudfarge må repeteres to ganger i Munchs bilder, først som maling og deretter som tittel, i tilfelle ingen fikk det med seg første gang. Er denne doblingen nøytral? Hvorfor velger Munch å male motivet «Kleopatra og slaven» først når han fikk sin første (og eneste) svarte modell? Er linken slave–«neger» nøytral?

«Kleopatra og slaven» er et såkalt orientalistisk motiv som fikk voldsom popularitet i Europa i kjølevannet av Napoleons Egypt-kampanje, altså en motivtype som vokste ut av kolonitiden og vestens fascinasjon for det spennende «Østen».

Om du fortsatt ikke er overbevist, så tenk litt på følgende spørsmål: Hvorfor følte aldri Munch og hans samtidige behov for å gi titler som «Tre hvite piker på broen» eller «Arisk melankolsk mann»?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar