N-ordet

Å tviholde på ordet «neger» er som å si at jorden er flat

Ordet «neger» stammer fra kolonitidens språkbruk. Derfor kan det aldri være nøytralt, i følge kunsthistoriker Øystein Sjåstad.
Ordet «neger» stammer fra kolonitidens språkbruk. Derfor kan det aldri være nøytralt, i følge kunsthistoriker Øystein Sjåstad.
Det er ahistorisk å påstå at «neger» noen gang var nøytralt, skriver professor Øystein Sjåstad.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Munchmuseet endrer rasistiske titler i Munchs oeuvre. Det har skapt debatt.

Det er ofte flere som drar frem «n-ordet» i debatter rundt bruken av «neger»; det vil si de mener «neger» er et nøytralt begrep.

Nå sist etter min kommentar i Subjekt om tittelendringene av Munchs bilder av Sultan Abdul Karim – og også den alltid på hugget Oddmund Enoksen i Nordnorsk debatt.

Jeg tviler ikke på at de fleste nordmenn bruker «neger» i naiv tro på at det er et dagligdags uskyldig ord. Jeg har selv gjort det, men nå vet jeg bedre.

Les også: En rasistisk ytring ikke verdt å bevare

Annonse

Kolonitidens språkbruk

Tradisjonen med å betegne mennesker med rasebeskrivende ord ble en vanlig del av kolonitidens språkbruk. Før den tid var vi ikke så opptatt av hudfarge, men så skulle europeerne erobre verden og trengte rasebetegnelser for å rettferdiggjøre volden.

I raseteorienes gullalder på 1800-tallet ble språkbruken rundt forskjellige folks hudfarger, hår-tekstur, nesestørrelse, skalleform, øyner, og så videre intensifiert og vitenskapliggjort.

Fra et europeisk perspektiv ble «neger» og «svart» synonymt med «den andre», den som ikke ligner på oss og aldri kan bli som oss. Det samme gjelder for ord som «mulatt» og «rødhud».

For meg minner de som tviholder på at «neger» er så nøytralt om «flat-earthers»: de som insisterer på at jorden er flat samme hvor mange logiske argumenter og faktisk kunnskap man bringer til torgs.

Ordbokdefinisjonen av et ord er ikke nødvendigvis det samme som den faktiske bruken av det. En ordbok er også et produkt av en tids maktforhold og ledende ideologier. En ordbok fanger heller ikke et ords mange konnotasjoner, altså et ords «bagasje». Det er ahistorisk å påstå at «neger» noen gang egentlig var nøytralt.

Les også: Munchmuseet vil endre rasistiske titler

Titler er ikke hellige

Jeg har i mitt tidligere innlegg vist at Munchs generiske titler stadig blir endret og ikke er en hellig del av kunstverkene. Kunnskapen om hvordan titler har endret seg er interessant og viktig.

Munchmuseet viser frem denne kunnskapen i stedet for å skjule den og late som om alt alltid har vært rosenrødt. Kunnskap om hvordan forskjellige ord og begreper har vært brukt i Norge er svært godt dokumentert, så absolutt ingenting av den historiske kunnskapen har blitt visket ut.

Heller tvert om. Vi har nå mer kunnskap om historien enn noen gang.

Les også: Den frie kunsten sables ned av museene selv

«Arisk melankolsk mann»

Så ser jeg at flere undrer seg over hvorfor stakkars Munch absolutt skal dras inn i denne moteriktige og politisk korrekte og «ny-moralistiske» avkoloniseringa.

Jeg undrer meg over hvorfor Sultan Abdul Karims hudfarge må repeteres to ganger i Munchs bilder, først som maling og deretter som tittel, i tilfelle ingen fikk det med seg første gang. Er denne doblingen nøytral? Hvorfor velger Munch å male motivet «Kleopatra og slaven» først når han fikk sin første (og eneste) svarte modell? Er linken slave–«neger» nøytral?

«Kleopatra og slaven» er et såkalt orientalistisk motiv som fikk voldsom popularitet i Europa i kjølevannet av Napoleons Egypt-kampanje, altså en motivtype som vokste ut av kolonitiden og vestens fascinasjon for det spennende «Østen».

Om du fortsatt ikke er overbevist, så tenk litt på følgende spørsmål: Hvorfor følte aldri Munch og hans samtidige behov for å gi titler som «Tre hvite piker på broen» eller «Arisk melankolsk mann»?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One