Det er ofte flere som drar frem «n-ordet» i debatter rundt bruken av «neger»; det vil si de mener «neger» er et nøytralt begrep.
Nå sist etter min kommentar i Subjekt om tittelendringene av Munchs bilder av Sultan Abdul Karim – og også den alltid på hugget Oddmund Enoksen i Nordnorsk debatt.
Jeg tviler ikke på at de fleste nordmenn bruker «neger» i naiv tro på at det er et dagligdags uskyldig ord. Jeg har selv gjort det, men nå vet jeg bedre.
Les også: En rasistisk ytring ikke verdt å bevare
Kolonitidens språkbruk
Tradisjonen med å betegne mennesker med rasebeskrivende ord ble en vanlig del av kolonitidens språkbruk. Før den tid var vi ikke så opptatt av hudfarge, men så skulle europeerne erobre verden og trengte rasebetegnelser for å rettferdiggjøre volden.
I raseteorienes gullalder på 1800-tallet ble språkbruken rundt forskjellige folks hudfarger, hår-tekstur, nesestørrelse, skalleform, øyner, og så videre intensifiert og vitenskapliggjort.
Fra et europeisk perspektiv ble «neger» og «svart» synonymt med «den andre», den som ikke ligner på oss og aldri kan bli som oss. Det samme gjelder for ord som «mulatt» og «rødhud».
For meg minner de som tviholder på at «neger» er så nøytralt om «flat-earthers»: de som insisterer på at jorden er flat samme hvor mange logiske argumenter og faktisk kunnskap man bringer til torgs.
Ordbokdefinisjonen av et ord er ikke nødvendigvis det samme som den faktiske bruken av det. En ordbok er også et produkt av en tids maktforhold og ledende ideologier. En ordbok fanger heller ikke et ords mange konnotasjoner, altså et ords «bagasje». Det er ahistorisk å påstå at «neger» noen gang egentlig var nøytralt.
Les også: Munchmuseet vil endre rasistiske titler
Titler er ikke hellige
Jeg har i mitt tidligere innlegg vist at Munchs generiske titler stadig blir endret og ikke er en hellig del av kunstverkene. Kunnskapen om hvordan titler har endret seg er interessant og viktig.
Munchmuseet viser frem denne kunnskapen i stedet for å skjule den og late som om alt alltid har vært rosenrødt. Kunnskap om hvordan forskjellige ord og begreper har vært brukt i Norge er svært godt dokumentert, så absolutt ingenting av den historiske kunnskapen har blitt visket ut.
Heller tvert om. Vi har nå mer kunnskap om historien enn noen gang.
Les også: Den frie kunsten sables ned av museene selv
«Arisk melankolsk mann»
Så ser jeg at flere undrer seg over hvorfor stakkars Munch absolutt skal dras inn i denne moteriktige og politisk korrekte og «ny-moralistiske» avkoloniseringa.
Jeg undrer meg over hvorfor Sultan Abdul Karims hudfarge må repeteres to ganger i Munchs bilder, først som maling og deretter som tittel, i tilfelle ingen fikk det med seg første gang. Er denne doblingen nøytral? Hvorfor velger Munch å male motivet «Kleopatra og slaven» først når han fikk sin første (og eneste) svarte modell? Er linken slave–«neger» nøytral?
«Kleopatra og slaven» er et såkalt orientalistisk motiv som fikk voldsom popularitet i Europa i kjølevannet av Napoleons Egypt-kampanje, altså en motivtype som vokste ut av kolonitiden og vestens fascinasjon for det spennende «Østen».
Om du fortsatt ikke er overbevist, så tenk litt på følgende spørsmål: Hvorfor følte aldri Munch og hans samtidige behov for å gi titler som «Tre hvite piker på broen» eller «Arisk melankolsk mann»?
