Påvirk debattklimaet

Ingen blir moderate av å bli utestengt

Folk forlater ikke sitt radikale tankegods ved bli utestengt eller ignorert. Samfunnets mål bør være å få stemmene ut av ekkokamrene, for å ansvarliggjøre dem i åpen dialog og sosiale medier, skriver Maha Kamran. (Foto: Privat.)
Folk forlater ikke sitt radikale tankegods ved bli utestengt eller ignorert. Samfunnets mål bør være å få stemmene ut av ekkokamrene, for å ansvarliggjøre dem i åpen dialog og sosiale medier, skriver Maha Kamran. (Foto: Privat.)
Ti år etter Utøya har vi blitt mer polariserte. Men sinte debattanter må motsies, ikke verken ignoreres eller stenges ute.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Polariseringen har økt de siste ti årene.

Bekymringen knyttet til ekstremisme og radikalisering var stor etter Utøya. Selv ti år etter terrorangrepet forårsaker radikalt tankegods søksmål, stenging av kommentarfelt og hærverk. Forskning antyder at samfunnet har blitt mer polarisert etter terrorangrepet.

I år deler regjeringen ut over 13 millioner kroner til de som kan gå i bresjen for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Men når det kommer til å forebygge radikalisering er det menneskene, ikke pengene, som er viktigst.

En temarapport fra PST i 2019 viser at at menn utgjorde 86 prosent av de som kan ville utøve vold basert på sin radikalisering. Menn er også overrepresentert i kommentarfeltene, og kun to til tre prosent av befolkningen er med i debatter om innvandring og integrering.

En russisk studie fra 2018 gjorde en kvalitativ analyse av rundt 38.000 kommentarer knyttet til krisen i Ukraina. Forskerne fant at over 82 prosent av sakene inneholdt verbal aggresjon. Disse kommentatorene ser altså på verbal aggresjon som en effektiv kommunikasjonsstrategi i sosiale medier. Om vi skal forebygge radikalisering, må vi justere denne oppfatningen.

Annonse

Mer av Maha Kamran: Humorens utvikling bør skje gjennom utvikling, ikke kansellering

Radikaliserende utenforskap

Jeg er en lidenskapelig debattobservatør og åpenbart ikke den eneste som er bekymret over et aggressivt debattklima. En Italiensk studie fra 2018 gikk gjennom 10.000 kommentarer, under en artikkel om båtflyktninger som hadde havarert. Forskerne fant at fiendtlige kommentarer, holdninger og dehumanisering var gjennomgående i de krasseste kommentarene.

Studien viser at personer som deltar i hatprat har liten moralsk tilknytning. Dette betyr blant annet at de ikke reflekterer over hva slags samfunn de ønsker å leve i, deres eget bidrag til samfunnet, eller hvordan de ønsker at medmennesker skal behandles. Dette er klassiske trekk hos menn som opplever utenforskap, og derfor radikaliseres.

Dessverre viser studier at hatprat på nettet intensiveres etter voldssaker. Derfor har både media og folk flest et viktig ansvar for å ansvarliggjøre aggressive kommentarer. Ensidig representasjon i kommentarfeltene, og et krast debattklima bidrar dessverre til at folk velger å ikke ta til motmæle.

Men det er i disse sakene motargumentene sårt trengs, så radikale overbevisninger ikke får stå uimotsagt. Fremveksten av sensasjonalistiske nyhetssaker med provoserende titler kan være med på å polarisere befolkningen. Her kan avisene bruke erfaringene sine fra tidligere hatefulle kommentarfelt til å være tidlig ute med å gi tilbakemeldinger på hatefulle ytringer.

Mer av Maha Kamran: Det norske engasjementet for BLM er berettiget

Ut av ekkokamrene

Folk forlater ikke sitt radikale tankegods ved bli utestengt eller ignorert. Samfunnets mål bør være å få stemmene ut av ekkokamrene, for å ansvarliggjøre dem i åpen dialog og sosiale medier. Her kan vi finne håp i at moderatorer og en av tre kommentatorer gjør den viktige jobben det er å argumentere mot falsk virkelighetsforståelse. Det er også håp i at 43 prosent av rapporterer om å ofte lære noe nytt av å delta i nettdiskusjoner.

Radikale, kverulerende menn kan få noe ut av å bli motsagt, uavhengig av fundamentalistisk grobunn: De kan lære at verbal aggresjon ikke er en effektiv kommunikasjonsstrategi, ved å observere at det er mulig å diskutere noe med gjensidig respekt.

Oppgegående folk i min omgangskrets ber meg ignorere hatprat og rasisme i kommentarfeltene. Det er vanskelig for meg, fordi jeg vet hvor viktig det er at kommentarfeltene blir nyansert. Vi lever i et digitalt samfunn, og internett er blitt en naturlig del av vår daglige møteplass. I disse møteplassene er vi avhengige av å vise hensyn til hverandre, ha med oss moralen, og tilrettelegge for informative diskusjoner. Da er det viktig at vi også tar vår del i den digitale møteplassen, og påvirker debattklimaet.

Mer av Maha Kamran: Stenging av anonyme nettfora er ikke veien å gå

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar