Alle vil sikre lik tilgang til kunstopplevelser, spesielt Arbeiderpartiet. Men kulturbyråd i Oslo, Omar Samy Gamal, svartmaler en utviklingsorientert og en tilpasningsdyktig museumssektor i sitt debattinnlegg i VG 1. november.
Omtrent 11 millioner mennesker besøker museene i Norge hvert eneste år. Det gjør oss blant de beste internasjonalt. Likevel er ikke det en grunn til å lene seg tilbake og være fornøyd, men heller et insentiv til å gjøre enda mer.
Slik opplever jeg museene i stor grad allerede, og derfor vil Arbeiderpartiet fortsette å støtte opp under alt det gode arbeidet som museene gjør.
Les også: Gamal burde investere i kunstfeltet, heller enn å sparke på de minste aktørene
Et mangfold av idéer
Museums-Norge har lagt bak seg en av de største endringene i moderne historie med konsolideringsprosesser (større faglige miljøer), økt krav og forventning til digitalisering og – ikke minst – en tilpasning til morgendagens formidling i takt med utviklingen.
Når Gamal trekker frem Munch-museet som en høyborg for tilgjengelig kultur, er det på sin plass å erkjenne at det finnes små og store utgaver av tilgjengelig kunst og kultur i hele landet. De ligger ikke utelukkende midt i Oslo-gryta, selv om vi også, selvsagt, er stolte av det nye Munch-museet.
Mange museer er helt i front på dette arbeidet. Du Verden sjøfartsmuseum og vitensenter har kvadratmeter etter kvadratmeter med aktiv og deltakende formidling i alt fra kraftproduksjon til utvikling av biogass. På Telemark museum og Ibsens barndomshjem Venstøp kan du gjennomføre en rekke strategiske og kunnskapsrike dilemmaer gjennom Ibsens liv, for så å finne utgangen av Ibsens «Escape Room».
Disse nye måtene å formidle på bidrar til å gjøre museene mer tilgjengelige og attraktive, øker vårt kunnskapsnivå og utvikler oss som mennesker. Satsingen «Blikkåpner» som er et samarbeid mellom flere kunstmuseer for å rekruttere ungdom inn i kunstmuseene viser hvordan kunstmuseene jobber aktivt med å bryte ned barrierer og nå bredt ut.
Lillehammer Kunstmuseum, Galleri F 15, Nasjonalmuseet, Astrup Fearnley Museet, Kunstnernes Hus og Henie Onstad Kunstsenter er alle integrert i satsningen «Blikkåpner», som sikrer at ungdom mellom 16 og 19 år får opplæring og veiledning i å se og å formidle kunst fra eget perspektiv.
Les også: Omar Samy Gamal skuffer som kulturbyråd
Aktiv formidling
Disse eksemplene er stadig mer regelen, fremfor unntaket i museums-Norge. Som konsumenter utfordres vi i å bli mer aktive, deltakende og integrerte i formidlingen.
Aktiv formidling er viktig, både i et demokratiperspektiv og i et allment kulturperspektiv. Museenes samfunnsoppdrag har i kontekst av dagens informasjonsomfang kanskje aldri vært viktigere. «Fake news», alternative fakta og konspirasjonsteorier er den rake motsatsen til våre troverdige og frie ytringsinstitusjoner, som museene. Da må vi som styrende myndigheter legge til rette, fremme – og sikre at tilgangen til den troverdige kunnskapen er god.
Det betyr ikke at museumssektoren ikke har utviklingspotensial, men det betyr at vi må være flere som legger til rette for utviklingen vi ønsker oss. Mange museer gjør allerede en glimrende jobb, og denne regjeringen vil bidra til å sette ytterligere fart på arbeidet.
Kulturopplevelser og fellesskap
For Arbeiderpartiet er lik tilgang på kulturopplevelser den røde tråden i vår kulturpolitikk. Da må vi også erkjenne at det å inkludere flere i kultur-fellesskapet, i praksis også handler om økt ulikhet i samfunnet, nettopp fordi sosial ulikhet gjenspeiles i folks deltakelse i kulturvirksomhet.
Andelen kulturbruk øker med husholdningsinntekten, og de med høye utdanninger er mer aktive kulturbrukere enn de med lav utdanning. Det gjør at politikk mot økt ulikhet er blant våre viktigste virkemidler for å inkludere flere i kulturfellesskapet. Det være seg en rettferdig skattepolitikk, en offensiv næringspolitikk eller en skole som ser og trygger alle barn.
Vi skal alltid legge til rette for å få flere inn i fellesskapet, også på museum. Da trengs mer gulrot enn pekefinger. Det skal være lett å ta gode valg, som for eksempel å ta med seg familien på museum. Flere museer bør ha som formål å utvikle gratistilbud, enten ved at tilgang gjøres permanent gratis, eller ved at man har perioder med gratis inngang, slik at alle sikres deltakelse.
Den kulturelle bæremeisen, skolesekken og spaserstokken er også eksempler på gode satsinger hvor museene kan nå ut til alle, uavhengig av sosial bakgrunn. Vi trenger politikere som samler og går i front, sammen med en utviklingsorientert og tilpasningsdyktig museumssektor.
Kun da når vi målet om et museumsfellesskap som rommer flere.
Odin Adelsten Aunan Bohmann er statssekretær i Kulturdepartementet (AP)
