fbpx
Reager på innlegg fra Oslos kulturbyråd

Tilgjengelig kunst ligger ikke utelukkende midt i Oslo-gryten

Svarer Omar Samy Gamal: – Vi skal alltid legge til rette for å få flere inn i fellesskapet, også på museum. Da trengs mer gulrot enn pekefinger, skriver statssekretær Odin Bohmann (AP). (Foto: Danby Choi.)
Svarer Omar Samy Gamal: – Vi skal alltid legge til rette for å få flere inn i fellesskapet, også på museum. Da trengs mer gulrot enn pekefinger, skriver statssekretær Odin Bohmann (AP). (Foto: Danby Choi.)
Omar Samy Gamal (SV) svartmaler museene, skriver statssekretær Odin Bohmann (AP).
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser i teksten er av skribentens subjektive oppfatning av saken.
Saken er Statssekretær Odin Adelsten (AP) i Kulturdepartementet reagerer på et innlegg fra kulturbyråd i Oslo, Omar Samy Gamal (SV).

Alle vil sikre lik tilgang til kunstopplevelser, spesielt Arbeiderpartiet. Men kulturbyråd i Oslo, Omar Samy Gamal,  svartmaler en utviklingsorientert og en tilpasningsdyktig museumssektor i sitt debattinnlegg i VG 1. november.

Omtrent 11 millioner mennesker besøker museene i Norge hvert eneste år. Det gjør oss blant de beste internasjonalt. Likevel er ikke det en grunn til å lene seg tilbake og være fornøyd, men heller et insentiv til å gjøre enda mer.

Slik opplever jeg museene i stor grad allerede, og derfor vil Arbeiderpartiet fortsette å støtte opp under alt det gode arbeidet som museene gjør.

Les også: Gamal burde investere i kunstfeltet, heller enn å sparke på de minste aktørene

Annonse

Et mangfold av idéer

Museums-Norge har lagt bak seg en av de største endringene i moderne historie med konsolideringsprosesser (større faglige miljøer), økt krav og forventning til digitalisering og – ikke minst – en tilpasning til morgendagens formidling i takt med utviklingen.

Når Gamal trekker frem Munch-museet som en høyborg for tilgjengelig kultur, er det på sin plass å erkjenne at det finnes små og store utgaver av tilgjengelig kunst og kultur i hele landet. De ligger ikke utelukkende midt i Oslo-gryta, selv om vi også, selvsagt, er stolte av det nye Munch-museet.

Mange museer er helt i front på dette arbeidet. Du Verden sjøfartsmuseum og vitensenter har kvadratmeter etter kvadratmeter med aktiv og deltakende formidling i alt fra kraftproduksjon til utvikling av biogass. På Telemark museum og Ibsens barndomshjem Venstøp kan du gjennomføre en rekke strategiske og kunnskapsrike dilemmaer gjennom Ibsens liv, for så å finne utgangen av Ibsens «Escape Room».

Disse nye måtene å formidle på bidrar til å gjøre museene mer tilgjengelige og attraktive, øker vårt kunnskapsnivå og utvikler oss som mennesker. Satsingen «Blikkåpner» som er et samarbeid mellom flere kunstmuseer for å rekruttere ungdom inn i kunstmuseene viser hvordan kunstmuseene jobber aktivt med å bryte ned barrierer og nå bredt ut.

Lillehammer Kunstmuseum, Galleri F 15, Nasjonalmuseet, Astrup Fearnley Museet, Kunstnernes Hus og Henie Onstad Kunstsenter er alle integrert i satsningen «Blikkåpner», som sikrer at ungdom mellom 16 og 19 år får opplæring og veiledning i å se og å formidle kunst fra eget perspektiv.

Les også: Omar Samy Gamal skuffer som kulturbyråd

Aktiv formidling

Disse eksemplene er stadig mer regelen, fremfor unntaket i museums-Norge. Som konsumenter utfordres vi i å bli mer aktive, deltakende og integrerte i formidlingen.

Aktiv formidling er viktig, både i et demokratiperspektiv og i et allment kulturperspektiv. Museenes samfunnsoppdrag har i kontekst av dagens informasjonsomfang kanskje aldri vært viktigere. «Fake news», alternative fakta og konspirasjonsteorier er den rake motsatsen til våre troverdige og frie ytringsinstitusjoner, som museene. Da må vi som styrende myndigheter legge til rette, fremme – og sikre at tilgangen til den troverdige kunnskapen er god.

Det betyr ikke at museumssektoren ikke har utviklingspotensial, men det betyr at vi må være flere som legger til rette for utviklingen vi ønsker oss. Mange museer gjør allerede en glimrende jobb, og denne regjeringen vil bidra til å sette ytterligere fart på arbeidet.

Kulturopplevelser og fellesskap

For Arbeiderpartiet er lik tilgang på kulturopplevelser den røde tråden i vår kulturpolitikk. Da må vi også erkjenne at det å inkludere flere i kultur-fellesskapet, i praksis også handler om økt ulikhet i samfunnet, nettopp fordi sosial ulikhet gjenspeiles i folks deltakelse i kulturvirksomhet.

Andelen kulturbruk øker med husholdningsinntekten, og de med høye utdanninger er mer aktive kulturbrukere enn de med lav utdanning. Det gjør at politikk mot økt ulikhet er blant våre viktigste virkemidler for å inkludere flere i kulturfellesskapet. Det være seg en rettferdig skattepolitikk, en offensiv næringspolitikk eller en skole som ser og trygger alle barn.

Vi skal alltid legge til rette for å få flere inn i fellesskapet, også på museum. Da trengs mer gulrot enn pekefinger. Det skal være lett å ta gode valg, som for eksempel å ta med seg familien på museum. Flere museer bør ha som formål å utvikle gratistilbud, enten ved at tilgang gjøres permanent gratis, eller ved at man har perioder med gratis inngang, slik at alle sikres deltakelse.

Den kulturelle bæremeisen, skolesekken og spaserstokken er også eksempler på gode satsinger hvor museene kan nå ut til alle, uavhengig av sosial bakgrunn. Vi trenger politikere som samler og går i front, sammen med en utviklingsorientert og tilpasningsdyktig museumssektor.

Kun da når vi målet om et museumsfellesskap som rommer flere.

Odin Adelsten Aunan Bohmann er statssekretær i Kulturdepartementet (AP)

Du kommer til å elske Subjekt Pluss!

(Hvis du liker det du leser)
Det er ingen bindingstid

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har både dybde og sladder fra norsk kulturliv. Avisen tar også til forsvar for noe av det viktigste å forsvare i vår tid, nemlig ytringsfriheten.


Bjarne Melgaard
Kunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnement ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar