Skuffende kulturbudsjett

Regjeringen sier de vil satse på scenekunst. Budsjettet forteller noe helt annet

Direktør Hege Knarvik Sande i Danse- og teatersentrum er skuffet over Anette Trettebergstuens første kulturbudsjett. (Foto: Kristoffer Eliassen.)
Direktør Hege Knarvik Sande i Danse- og teatersentrum er skuffet over Anette Trettebergstuens første kulturbudsjett. (Foto: Kristoffer Eliassen.)
Kulturministeren varsler en driftstøtteordning, men det er for lite, skriver direktør Hege Knarvik Sande i Danse- og teatersentrum.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Direktør Hege Knarvik Sande i Danse- og teatersentrum reagerer på kulturbudsjettet.

Kulturministeren varsler nå at regjeringen oppretter en driftstøtteordning for de etablerte kompaniene i 2022, men legger bare inn fire millioner ekstra i potten til den søkbare ordningen. Dette rekker faktisk bare til ett nytt kompani.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 4 millioner kroner, slik at det til sammen blir 10,1 millioner kroner til fordeling i ordningen for etablerte scenekunstkompanier.

For lite

Det er et stort gjennomslag for norsk scenekunst at den nye regjeringen etablerer en driftstøtteordning for etablerte kompanier allerede i 2022, og viser at den nye regjeringen har stor handlingsvilje og at de med sikkerhet ser alvoret i situasjonen for de etablerte scenekunstkompaniene. Regjeringen oppretter derfor en søkbar driftstøtteordning fra og med våren 2022. Ordningen skal inkludere tilskuddene til Jo Strømgren kompani og Verdensteatret, to kompanier som ble løftet inn på Statsbudsjettet for 2021. Med en økning på fire millioner vil dette totalt utgjøre en sum på 10,1 millioner.

Men en økning på fire millioner er for lite, og vil ikke være i nærheten av å dekke behovet for scenekunstfeltet.

Annonse

På den tidligere basisfinansieringen mottok hvert kompani i snitt tre til fire millioner årlig til drift og utvikling og produksjon. I prinsippet betyr det at driftstøtteordningen med fire millioner i søknadspotten bare vil holde til ett kompani til. Denne summen må økes.

Håper SV tar plass

Den vanskelige jobben med å etablere en driftstøtteordning allerede i 2022 er arbeidet med innretningen på ordningen, og denne jobben er regjeringen villig til å ta. Den enkle jobben er å øke summen til ordningen. Nå håper vi SV tar plass i budsjettforhandlingen og skrur opp summen til mellom 15 og 20 millioner. SV satte av 15 millioner i sitt alternative budsjett i 2021 til ordningen, vi håper denne satsningen står ved lag.

Regjeringen viser at de ser alvoret i situasjonen ved å snu seg rundt og opprette driftsstøtteordingen nå, og ikke i 2023 slik Solberg-regjeringen la opp til. Dette er veldig bra, men vi kan ikke opprette en ordning for syns skyld – den må også ha en faktisk effekt! Summen på 4 millioner vil ikke være i nærheten av å dekke behovet for scenekunstfeltet.

En umulig situasjon

I statsbudsjettet som Solberg-regjeringen la frem 12. oktober kvitterte de ut Stortingets anmodningsvedtak nr. 201 (12. desember 2017), der regjeringen bes sørge for å sikre forutsigbarhet for de etablerte scenekunstkompaniene. Bakgrunnen for dette anmodningsvedtaket var at Kulturrådet i 2018 skulle avvikle Basisordningen som var en driftstøttordning for etablerte kompanier.

Siden da, har mange scenekunstkompanier vært i en umulig situasjon, de er profesjonelle virksomheter, og er ettertraktede nasjonalt og internasjonalt, men har ikke midler til å drifte eller å produsere scenekunst. Solberg-regjeringens svar på dette anmodningsvedtaket kom i strategien for scenekunst som ble lagt frem nå i september. De ønsket å opprette en driftstøtteordning for etablerte kompanier, men først fra 2023. Den nye regjeringen viser derfor handlekraft ved nå å opprette en driftstøtte allerede fra 2022, men summen er for lav.

Hege Knarvik Sande er direktør i Danse- og teatersentrum.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar