Den grenseløse scenenekten

Naivt å tro at man kan få til en god offentlig samtale med alle og enhver

Dersom man ikke slipper til i tidsskriftet Prosa, kan man heller prøve Resett. Og de som ikke slipper til i Resett, kan heller prøve Prosa, skriver advokat Lars Arnesen.
Dersom man ikke slipper til i tidsskriftet Prosa, kan man heller prøve Resett. Og de som ikke slipper til i Resett, kan heller prøve Prosa, skriver advokat Lars Arnesen.
Danby Choi mener jeg har misforstått hva han mener. Jeg tror vi kun er litt uenige om hvor grensene for scenenekt bør gå, skriver Lars Arnesen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Er scenenekt et problem i Norge? Advokat Lars Arnesen og redaktør Danby Choi er uenige.

Choi nevner mange varierte eksempler på scenenekt eller sensur i sitt innlegg, slik som den kinesiske tennisstjernen Peng Shuai, som har forsvunnet sporløst etter å ha varslet om seksuell trakassering, og Khio-studentene som fikk politibeskyttelse som følge av truende plakater om at de skulle «vrækes». Regimepålagt sensur i Ungarn blir også nevnt. Ingenting av dette er greit. Den ungarske stat har en plikt til å respektere ytringsfriheten til innbyggerne. Voldstrusler er straffbart. Det virker også som Peng Shuai har blitt offer for en straffbar handling, selv om det er litt uklart hva som har skjedd med henne. 

Men for Choi er scenenekt mye mer enn dette. Alle stemmer bør slippe til, og alle som «dogmatisk» utelukker andre for å posisjonere seg selv, driver en form for scenenekt. Choi trekker frem en anmeldelse av den innvandringskritiske boken «Mot nasjonalt sammenbrudd» som et alarmerende eksempel. Anmeldelsen kom ikke på trykk i litteraturtidsskriftet Prosa, tilsynelatende begrunnet i det innvandringskritiske synet boken forfekter. 

Det vil alltid være en grense mellom hva som er innenfor og utenfor, mellom mainstream og det ekstreme. Choi mener grensen bør gå ved det straffbare. Alt bør være innenfor, så lenge det ikke er ulovlig. Når en redaktør dogmatisk nekter å gi plass til en lovlig ytring, er det scenenekt. Det som er utenfor skal bli innenfor, det ekstreme skal bli mainstream.

Men alt som er lovlig er allerede innenfor. Det er lov å ytre hva man vil, innenfor lovens rammer. Dersom man ikke slipper til i tidsskriftet Prosa, kan man heller prøve Resett. Og de som ikke slipper til i Resett, kan heller prøve Prosa. Det har aldri vært så lett å kringkaste meningene sine som nå. De som er misfornøyd med etablerte kanaler, kan enkelt etablere nye. Dersom Resett eller Prosa ikke tilfredsstiller, finnes det mange andre kanaler man kan benytte.

Annonse

Samtidig må hver redaktør få lov til å forme sitt eget medium. Sian har rett til å ytre seg på torget, men Sian bør ikke ha rett til å få plass i ethvert medium. Dette er et redaksjonelt valg som hver redaktør må få lov til å ta selv. Dette er ikke scenenekt, men «alminnelig redigering», slik Choi kaller det. Grensen mellom det lovlige og ulovlige er i konstant endring, og formes ikke bare domstolene. Domstolene utvikler seg i takt med samfunnsutviklingen, som formes av redaktører og alle andre som deltar i samfunnsdebatten. Den enkelte redaktør må derfor ta et aktivt valg om hvor grensene går for eget medium.

Choi står selvsagt fri til å forfekte den ideelle offentlige samtalen, der alle får delta på likeverdige vilkår. Jeg deler idealet, men i praksis tenker jeg det er naivt å tro at man kan få til en god offentlig samtale med alle og enhver. I panelsamtalen 10. november på Litteraturhuset fikk Choi spørsmål om han hadde noen grenser for hvem han ville gidde å bruke tid på. Er det for eksempel nyttig å bruke tid på en konspirasjonsteoretiker som tror at 11. september var en inside job? Ja, mente Choi. Nei, mener jeg. Jeg bør i alle fall ikke ha noen plikt til å bruke tiden min på å diskutere med en konspirasjonsteoretiker. Og en slik plikt bør heller ikke media ha. Det å prioritere noen bort, selv om det er begrunnet i meningene de har, må være helt greit.

Jeg tror Choi og jeg ønsker mye av det samme. Jeg er også for meningsmangfold. Innvandringskritiske stemmer bør få slippe til. Det samme bør folk som er kritisk til et tredje juridisk kjønn. Og disse slipper i stor grad til i dag, selv om kanskje ikke alle får slippe til i tidsskriftet Prosa. Men det finnes også en grense for hva offentligheten bør bruke tiden sin på, og denne grensen går ikke ved skillet mellom lovlige og ulovlige ytringer. Den offentlige samtalen er en begrenset ressurs. Alle har rett til å ytre seg, men vi har verken tid eller plikt til å gi alle oppmerksomhet. Det er ikke noe stort problem for den liberale samfunnsorden om vi unnlater å gi oppmerksomhet til folk som tror at jorden er flat eller at Titanic aldri sank.

Les også: Scenenekt er definitivt et problem

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU