Hagen og Morset vingler og sleiver

Retten til å ytre seg er ikke en automatisk rett til å bli hørt

Dersom koronapassene både hemmer spredning av smitte, alvorlig sykdom og dødsfall, er det et forholdsmessig tiltak jeg kan akseptere, skriver Gunnar Stavrum.
Dersom koronapassene både hemmer spredning av smitte, alvorlig sykdom og dødsfall, er det et forholdsmessig tiltak jeg kan akseptere, skriver Gunnar Stavrum.
Alle samfunn er basert på avveininger mellom regler og friheter, skriver Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum i sin replikk til Pål-Henrik Hagen og Helge Morset.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Nettavisens sjefredaktør, Gunnar Stavrum, svarer på kritikk fra Subjekt-spaltist Pål-Henrik Hagen og advokat Helge Morset.

Filosof Pål-Henrik Hagen og advokat Helge Morset inviterer til en viktig debatt om motsetningen mellom samfunnets behov for sikkerhet og individuell frihet, men kjører ut i kvasi-medisinske argumenter som nærmer seg konspirasjonsteori.

I det som må være årets dårligst timede innlegg i Subjekt, angriper Morset og Hagen en kommentar jeg skrev i november med støtte for koronatiltakene den gang. Ironisk nok kom deres innlegg på trykk akkurat i tide til de nye og atskillig strammere koronatiltakene (som jeg for øvrig ikke har uttalt meg om).

Siden de som filosof og jurist ikke har spesielle medisinske fagkunnskaper, lar jeg påstander av typen «nyere forskning kan til og med indikere at vaksinerte er mer smittedrivende enn uvaksinerte» ligge ukommentert.

Det prinsipielle de trekker frem, er mer interessant: Hvor går grensen for innstramming av normale individuelle rettigheter under en pandemi? Og mer generelt; har et samfunn rett til å stramme inn individuell frihet?

Annonse

Mitt utgangspunkt er at enhver borger i et samfunn forventes – og til dels tvinges – til å akseptere normer, regler og lover som begrenser vårt handlingsrom. For å ta et banalt eksempel: Selv om noen kan tenke seg å kjøre på en øde grusvei etter å ha drukket en flaske vin, eller mener at det er ufarlig å kjøre i 150 km/t, så forholder vi oss til trafikkreglene.

Samtidig har vi individuelle friheter. Derfor blir det en falsk motsetning å hevde at vi enten har felles regler eller individuelle friheter. Ethvert samfunn er basert på avveininger mellom regler og friheter.

Jeg er enig med Morset og Hagen i at innstramming av individuell frihet må være godt begrunnet og forsvarlig behandlet, og at fravær av dette kan anføres som en kritikk mot flere hasteinnførte koronatiltak. Jeg er heller ikke for alle koronatiltak per definisjon, og er enig i at tiltakene både må virke og være forholdsmessige. 

Mitt opprinnelige innlegg som de to kritiserer, var i hovedsak en advarsel mot å neglisjere stemmer som er kritiske til pandemitiltakene, eksemplifisert med at mange hundre personer deltok i en demonstrasjon mot koronapass på Karl Johans gate i Oslo uten at demonstrasjonen ble dekket av mediene. En åpen debatt for og mot koronapass er etter min oppfatning grunnleggende for å sikre en forsvarlig behandling av og god begrunnelse for ethvert pandemitiltak.

Men retten til å ytre seg er ikke en automatisk rett til å bli hørt. 

Jeg var nylig i Danmark og opplevde at koronapass ble brukt overalt. Som kjent kan du få et slikt pass ved enten å ha gjennomgått covid-19, være vaksinert eller ha en ny, negativ test. Dersom et slikt tiltak både hemmer spredning av smitte, alvorlig sykdom og dødsfall, er det et forholdsmessig tiltak jeg kan akseptere. 

Har koronapass ingen virkning, er det heller ingen grunn til å innføre det. Og da er vi tilbake til en helsefaglig vurdering og ute av filosofien og jussen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar