Den harde sannhet

Et tredje kjønn er fantasy-juss

Peter Risholm mener følelser og biologi sammensauses i transdebatten. (Foto: Privat.)
Peter Risholm mener følelser og biologi sammensauses i transdebatten. (Foto: Privat.)
Å innføre en tredje kjønnskategori gir ingen mening når det ikke finnes tre kjønn, skriver Peter Risholm.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Følelser og biologi sammensauses i transdebatten, mener Peter Risholm.

Du kan kalle deg selv så ikke-binær du bare vil, og be om å bli referert til som «hen».

Men dette er ren språkmanipulering, for du blir aldri kjønnsløs.

Kjønn er heller ikke noe som tildeles ved fødsel, det er genetisk bestemt allerede ved befruktning.

Vi er alle underlagt kjønnets binæritet, slik er vår art.

Annonse

Et menneske er like lite ikke-binært som artsuavhengig.

Du lager barn med kjønnet ditt, ikke med identiteten.

Les også: Mann dømt etter Facebook-kommentarer mot transkvinne

Ordlek og medisinske diagnoser

Konstruerte begrep som «kjønnskreative barn» og «kjønnsmangfold» sauses sammen med toleranse og mangfold for legitimering. Å streve med kjønnsidentiteten sin er ikke å være kreativ, og det finnes ikke noe kjønnsmangfold. Denne ordleken endrer ikke tingenes tilstand, men tilslører virkeligheten.

Det samme gjelder pronomenene. De eies ikke av deg, men brukes for å vise til deg – og uavhengig av hvor mange kjønn du ønsker å være så er du kun ett individ, og derfor er du aldri dere.

Kjønn er ikke en følelse, men en biologisk mekanisme for reproduksjon. Vi er alle enten hunkjønn disponert for å produsere eggceller, eller hankjønn disponert for å produsere sædceller. Til og med folk med et ekstra y- eller x-kromosom, og folk med intersexdiagnoser er det. De aller fleste transpersoner og selverklærte «ikke-binære» er forøvrig fri for intersexdiagnoser og har en helt normal kromosomfordeling.

Les også: Klager inn Datatilsynet etter Shinigami-forbud

Virkelighetsfjern lovgivning

Lover må utformes med utgangspunkt i den materielle virkeligheten – ikke enkeltindividers oppfatning av seg selv; slik at vi slipper at det vedtas lover som loven om selvbestemmelse av juridisk kjønn fra 2016. Da ble det hevdet at dette ikke ville ha konsekvenser for andre enn de som endret juridisk kjønn. Nå vet vi at dette ikke er sant, og loven ble i ettertid kritisert fordi følgeproblemene av den ble oversett.

På grunn av denne loven kan ikke jenter regne med å få utfolde seg like fritt som gutter. Jenter som ønsker å holde på med idrett må finne seg i å konkurrere mot, og dele garderobe med gutter som selv mener de er jenter – for jenter kan nå også ha penis. Dette er ikke greit.

Antall kvinner som ble anmeldt for voldtekt ble tredoblet etter innføringen av loven om selvidentifisering av kjønn. Består denne økningen i at dette egentlig er menn? WHRC har funnet at det ikke er mulig å oppdrive en bekreftelse på vilket kjønn disse kvinnene har. Vi kan ikke ha en lovgivning som kamuflerer forbrytere og kriminalitet på denne måten. Å innføre et tredje kjønn er et steg videre i feil retning. Istedenfor å kaste bort penger på en utredning om en sånn lov bør vi reversere loven om selvbestemmelse av juridisk kjønn.

Les også: Vil utrydde stråmenn i transdebatten

Et falskt narrativ

Translobbyen, politikere den har i lomma, og ikke minst mediene, kjører på med et falskt narrativ. Et falskt narrativ som bygger på to usannheter. Den ene er at kjønn kan byttes og at det finnes noen som er verken kvinne eller mann. Dette er selvsagt ikke sant, for uavhengig av følelselivet ditt er du enten mann eller kvinne – og det er helt umulig å bytte, du kan kun etterligne.

Den andre usannheten som formidles er at transpersoner er den mest sårbare, diskriminerte og utsatte gruppen vi har i samfunnet. Dette er ikke riktig, men det blir gjentatt til stadighet for å delegitimere meningsmotstandere og for å kvele diskusjonen – spesielt når man tar opp spørsmål knyttet til kvinners rettigheter.

Lederen for en skotsk transorganisasjon gikk ut og etterspurte om ikke noen hadde noe å rapportere til politiet fordi organisasjonen trengte statistikk. En autist i England spurte en politikonstabel, som også var transperson, om vedkommende var gutt eller jente – og ble dømt for hatkriminalitet. Dette er latterlig, og det er en form for rettspraksis som ikke etterlever forventede rettsprinsipper.

Normalt sett så dømmes du utifra intensjon. Dette betyr at hvis du kjører ned noen og dreper de ved et uhell, så vil du få en mildere straff enn hvis du planlegger et drap over tid før det utføres. For hatkriminalitetslovene derimot, så blir du dømt uavhengig av din intensjon så lenge mottakeren er fornærmet nok. Denne subjektive lovgivningen er absurd.

Les også: Ulike meninger er helt OK, men å spre transhat er faktisk forbudt

Identitetsreproduksjon

Disse lovene bygger på en avvisning av naturvitenskapen, et manipulert språk og falske narrativer. Det er lover som gjør mer skade enn gavn. I Uppdrag gransknings siste dokumentar om transtoget i Sverige blir vi kjent med historien til jenta Leo som ble satt på pubertetsblokkere. Hun er blitt benskjør, har kroniske ryggsmerter, samt at hun har hemmet vekst pga medisineringen. Dette er alvorlige bivirkninger foreldrene ikke fikk vite noe om, og som ingen nå tar ansvar for. Overlegen Rickard Nergård kaller behandlingen disse barna får for kjemisk kastrering.

Kjønn er kun relevant når biologien ikke kan avvises; hvis du skal holde på med en idrett, hvis du skal inn til en prostatasjekk, ta en livmorhalsprøve, eller, hold deg fast, hvis du vil lage barn med noen – for det lager du ikke med identiteten din.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran