«Hun utsatte meg for psykisk vold i en årrekke, nå har hun kloa i datteren vår». «Han var voldelig mot meg i flere år, nå har han bostedet for guttungen».
Debatten om samværssabotasje og voldelige foreldre har rullet i forskning.no den siste tiden. Debatten mangler en helhetlig forståelse for at begge fenomener kan forekomme side om side i ulike saker. I debatten om hva som er reelt og ikke, blir barna taperne.
Livet uten far
Tre menn i min krets har begått selvmord etter at de har bli fratatt muligheten til å være far. Fellesnevneren er at de har kjempet en langvarig kamp for å redde sine barn der de opplever å møte et system som motarbeider. Tre barn har mistet faren sin for godt.
En far ute av bildet er en stor risikofaktor for at det går dårlig med barna. Alt tyder på at det er best for majoriteten av skilsmissebarn å vokse opp med omsorg fra begge foreldrene sine.
Psykolog Jannicke Stav deler sine perspektiver og erfaringer fra ti år i yrket i sin kronikk fra 31. januar 2021. Stav formidler viktige perspektiver i debatten om voldsutsatte barn og mødre.
Systemet hun beskriver som voldsutsatte foreldre møter, er det samme foreldre utsatt for samværssabotasje møter. Et system som ikke evner å finne frem i konflikter som involverer vold, samværssabotasje og påstander om dette. Et system tilsynelatende uten adekvat kompetanse på asymmetrisk konflikt og manipulasjon.
En kjønnet debatt
Den 17. januar 2022 kom Margunn Bjørnholt med debattinnlegget som tåkela samværssabotasje, i et forsøk på å sette vold på dagsordenen. Bjørnholt sine debattinnlegg bygger på uttalelser fra 16 nøye selekterte kvinner og opprettholder et bilde av utsatte kvinner og voldelige menn. Når menns erfaring er utelatt er ikke dette et helhetlig bilde av virkeligheten.
Jeg har problemer med måten voldstematikken kjønnes. Hvorfor setter vi likhetstegn mellom overgrep/vold og far?
NOVAs rapport fra 2007 og 2015, viser at mødre og fedre er omtrent like ofte voldelige mot barn, selv om menn som gruppe (inkludert stefar) står for noe mer av den grove volden. NKVTS laget i 2019 en ny rapport. Der fant de en marginal forskjell på kjønnene men langt på nær så uttalt som tradisjonell tenkning tilsier.
Samværssabotasje er definert som psykisk vold i Bufdirs rapport «Den mannlige smerte». Ofte kan det være en forlengelse av et større voldsbilde som har foregått over tid og som familievernkontorene kan være for dårlige til å avdekke. Fra rapporten (side 11) om menn som opplever vold i forholdet med kvinner:
«Flere av mennene som hadde hatt kontakt med familievernet har opplevd trusler om å bli fratatt omsorgen for barna, og frykten for å ødelegge familien har bidratt til at de har unnlatt å anmelde volden.»
Senere står det:
«De har opplevd at de ikke passer inn i hjelpeapparatets oppfatning av utøver og utsatt og har vært redde for ikke å bli trodd.»
Mistenkeliggjøring
Mistenkeliggjør vi menn som forteller, slik Bjørnholdt gjør når hun karakteriserer samværssabotasje som en «myte», svikter vi barna som lider under fenomenet.
I Statistisk sentralbyrå-rapporten «Hvilke fedre har liten kontakt med sine barn» viser det seg at 46.000 barn ikke ser sin far en vanlig måned. Forklaringen er sammensatt, men langt mere nyansert enn at dette skyldes fedre som enten er voldelige eller ikke vil. Uansett er det alvorlig for barna.
Hvorfor sette ett overgrepsfenomen mot barn opp mot et annet?
Jenta som utsettes for skadelig omsorg fra en voldelig forelder trenger et årvåkent system som ser hennes behov. Det samme gjør gutten som er i ferd med å miste den ene forelderen sin til foreldrefiendtliggjøring og selvmord.
Dersom vi som samfunn ikke klarer å både skjerme barn fra voldsutøvere, og samtidig sikre barnets rett til omsorg fra begge foreldrene i alle andre tilfeller, svikter vi.
Å ta inn over seg begge perspektiver kan bidra til å nyansere våre oppfatninger av virkeligheten. Dermed vil vi forhåpentligvis nå lengre i å behandle konflikter mellom foreldre slik at barna får best mulig forutsetning til gode liv.
Har du behov for noen å snakke med?
Det er flere du kan ta kontakt med, inkludert disse:
Mental helses krisetelefon: 116 123 og www.sidetmedord.no.
Kirkens SOS: Telefon 815 33 300 eller 22 40 00 40, www.soschat.no og www.kirkens-sos.no.
Ved akutt selvmordsfare ring 113.
Psykiatrisk legevakt i Oslo: Telefon 116 117.
Hjelp til ungdom: Telefon 800 33 321 og www.korspahalsen.no.
Du finner flere telefonnumre på psykiskhelse.no.
