Dette debattinnlegget er et svar på Martin Lie Jakobsens innlegg «Vi trenger narkopol og norske opiumsvalmuer».
Lie Jakobsen tok til orde for narkopol.
Det vi trenger er en apotekmodell.
Salg bør hovedsakelig gjøres av kvalifisert personell: Apotekere kjenner farmakologi bedre enn de fleste av oss. De vil kunne gjennomgå en sjekkliste med nye kjøpere. Der kan kjøper signere på å ha blitt informert om de mulige effektene av ulike rusmidler. Apotekeren vet hvilke kombinasjoner man bør unngå, som å blande opiater med alkohol, Paracet og så videre. Alle slike risikoreduserende tiltak kan gjennomgås på forhånd.
Her vil man selvsagt individualisere reguleringer. En etablert opiatbruker vil få tilgang til å kjøpe en større dose enn nye nysgjerrige brukere. Kjøpsfrekvens vil kunne begrenses. Om man «mister» det man har kjøpt må man vente.
Med stoffer som MDMA, LSD, mescalin, psylocybin, amfetamin og så videre kan man begrense salg til én brukerdose, da man allikevel skal restituere og integrere i noen måneder før man begir seg ut på neste reise.
Det kan også forutsettes en sesjon med psykiater før kjøp tillates. Ved behov for traumeterapi vil de første 3-4 sesjonene måtte gjøres i samråd med kvalifisert guide (Mitchell et al., 2021).
Mikrodoseringer av LSD, mescalin, psylocybin, (dose uten merkbar effekt) kan kunne tillates for alle myndige. Vanlige brukerdoser kan over tid tillates å skaleres opp fra mild til lett, moderat, sterk og veldig sterk.
Cannabis
Vi vet at cannabis er blant de minst skadelige rusmidler som finnes. Siden denne kan dyrkes hjemme uten hjelp av kjemikere eller farmakologer for riktig blandeforhold, kan det tillates til eget forbruk. Salg skal ikke tillates ungdommer.
Det er heller ikke slik at cannabis gjør deg til en slapp «stoner». Disse er utskudd, og samfunnet gjør dem til det. Tar man latskap ut av regnestykket så har man en aktiv, deltakende og pliktoppfyllende outsider. Tar man vekk forbudet har man en insider som kan, og til slutt vil, oppsøke hjelp.
Hvis studenter vil bruke litt mer tid på leksene i stedet for å kose seg med dem, så skal det også være greit. Foreslått aldersgrense 20 år.
Sopp
Å plukke sopp i skogen skal heller ikke være straffbart, selv om det gir skogen glitrende farger og strålende lys. Hvis man derimot selger sopp til uinnvidde og det får uheldige konsekvenser bør man stilles til ansvar.
Det er ikke rusmiddelet som er problemet
Vi vet at det veldig sjeldent er rusmiddelet i seg selv som skaper problemer.
En heroinist dør sjeldent av at hen injiserte for mye. Det er ofte fordi heroinet er blandet med potensierende stoffer, eller at man har brukt for eksempel fentanyl (25 ganger sterkere) eller carfentanyl (200 ganger sterkere).
På apoteket vil man få det man skal og så mye man skal. Man kan også instrueres i å dosere nasalt, oralt eller ved inhalasjon, som alt vil gi lavere aksjonspotensial og dermed mindre overdoserisiko enn injeksjon. Selvsagt vil og skal ikke nye brukere tillates å sprette en åre, hvor blodforgiftning er en risiko.
Opium var en gang verdens største salgsvare, større enn te. Trenden var å bruke tinktur eller å røyke fra «shisha» vannbonger. Det er ønskelig med «opiumbuler» der man kan gå og røyke sammen med andre. Da kan andre injisere motgift til den uheldige som en sjelden gang vil ta en overdose.
Under opiumstiden ble tinktur gitt til gravide mødre, spedbarn som lå uten mor mens hun var på fabrikken og til barn som hostet eller hadde andre plager. Dit vil vi selvsagt ikke, men med forhåndsregler er tinktur et ypperlig doseringsmiddel.
Ved sist halsbetennelse var jeg søvnløs i to netter før jeg til sist (på en søndag) skaffet meg en flaske Cosylan (Etylmorfin, i praksis det samme som Diacetylmorfin) fra en snill nabo. Akuttapoteket gir det ikke, og legetime kom fem dager senere.
Hva er farene?
Kritikerne sier cannabis gir psykoser. Ja, i samme grad som parfyme eller trær ved veien og blafrende sol gir migrene.
De som begynner å røyke i en alder av 13–15 år er mer utsatt for å utvikle psykose og schizofreni enn andre. Men det viser bare at personer med tilbøyelighet for mental sykdom tidlig føler trang til å medisinere seg selv. Faktisk har tidlig og høyt forbruk av cannabis en dårlig prognostisk kraft for psykose.
De er ofte storkonsumenter av sigaretter, stimulanter, opiater og cannabis. Årsaken er delt sårbarhet: Det som ligger til grunn mental sykdom er også det som utløser rusbruken.
Rettsvesenet
Politi og domstoler og fengsel vil få færre midler via færre lettoppklarlige saker. Dette kan derimot sees på som positivt fordi det samtidig frigjør kapasitet til å etterforske og straffeforfølge andre saker.
Deres ressurssterke (og godt betalte) lobbyister kan også få seg nye hjertesaker, som kanskje gagner samfunnet mer.
Alkohol
Alkoholkonsumet (vår kulturarv) vil gå ned. Det vil gi mindre penger til utelivsbransjen og skade bylivet. Men også dette kan sees på som positivt. Utelivet kan også leve av coffee shops og opiumbuler.
Alkohol er den desidert største driveren til sykehusinnleggelser og død i Norge, både akutt og kronisk. Besparelser her kan bidra massivt til å redusere sykehuskøer.
Man kan være oppfinnsomme: En spørreundersøkelse kan avdekke om du med vilje opptrer på måter som er utelukkende destruktivt for egen helse. Et «førerkort» etter eksamen og førerprøve kan forsikre at alle som skal ut på reise har fått en trygg og god innføring.
Jaget etter noe mer
Kritikerne sier: «Man kommer bare til å måtte jage etter mer og ta sterkere og sterkere doser for å oppnå det samme som den «første rusen». En ting kjennetegner den første rusen, det er en undring over at dette er ulovlig. Det kan kjennes ut som en åpenbaring, full av mystikk og spenning.
Det interessante med rusmidler som ayahuasca er at man alltid vil oppleve noe nytt. Det er alltid et nytt tema og nivå. Blant de dedikerte handler det om å lære seg å oppnå transe med stadig mindre og mindre dose, før man til sist bare trenger en sigar.
Det beste med psykadelika er at det utløser en tilhørighet til naturen.
Doktor Carl Hart sier «Folk dør ikke på grunn av rusmidler, men på grunn av uvitenhet.» Vi burde ta dette som en oppfordring til å fjerne så mye uvitenhet som mulig.
Arthur Schopenhauer sa at sannheter først blir latterliggjort, så motarbeidet og til sist akseptert.
Hilsen Nikola Savic (35) er optometrist.
