En folkefiende?

Hetsingen av Robert Malone minner om et Ibsen-drama

Flere medier har avvist informasjon Dr. Robert Malone har delt som usant. Virologen har blant annet gjestet Joe Rogans podkast, noe som har vekket internasjonal oppsikt de siste ukene. (Foto: Presse.)
Flere medier har avvist informasjon Dr. Robert Malone har delt som usant. Virologen har blant annet gjestet Joe Rogans podkast, noe som har vekket internasjonal oppsikt de siste ukene. (Foto: Presse.)
Når de som stiller kritiske spørsmål blir stemplet som «antivaxere» og «konspirasjonsteoretikere» hindres saklig debatt om hvor godt vaksinene egentlig virker. Det er et problem.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Silje Schevig mener vaksinedebatten ikke er tjent med stempling.

Dr. Robert Malone er en av flere medisinske fageksperter som har kommet med kritiske innspill under koronapandemien. Han har vært med å utvikle mRNA-teknologien som brukes i vaksinen.

Malone vektlegger at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til vaksinens trygghet, og da spesielt når det kommer til barn. Han forsøker å formidle at for den yngre generasjonen kan bivirkninger av vaksinen ha betydelig større konsekvenser enn det å gjennomgå covid-sykdom, som faktisk gir bedre immunitet enn vaksinen. Han stiller også spørsmål ved hvorfor det kun fokuseres på vaksiner og ikke på virksom behandling. Disse spørsmålene er han ikke alene om å stille.

Etter å ha formidlet kunnskap og stilt kritiske spørsmål ble Dr. Malone blant annet kastet ut av Twitter og Youtube og fjernet fra Wikipedia. Han var lenge som sunket i jorden. Fremfor å få tilbakevist sine påstander blir han utsatt for personangrep. Man kan få inntrykk av at det nærmest er umoralsk å stille spørsmål til det generelle narrativet om at vaksinen er helt ufarlig og svært effektiv, og at det ikke eksisterer noen behandling for virussykdom. Det som utspiller seg minner om plottet i Henrik Ibsens drama «En folkefiende».

Det kan selvfølgelig hende disse legene tar alvorlig feil, men når de ikke får lov til å si noe om sin bekymring, hvor er vi da på vei? Hvordan skal vi da vite at de tar feil? Det synes åpenbart at det å kneble enhver form for kritikk bare bidrar til enda mer skepsis og dermed blir farligere enn å slippe til de kritiske røstene.

Annonse

Hvorfor kan vi ikke heller skape rom for en åpen vitenskapelig debatt i en verden som blir mer og mer splittet, der folk uansett selv oppsøker informasjon? Uten kildekritikk av alle versjoner av virkeligheten, inkludert både vaksiner og medisiner, blir denne splittelsen større. I stedet danner det seg subkulturer utenfor den offentlige virkeligheten myndighetene fokuserer på.

«Verden er ikke sånn at noen har helt rett og andre tar helt feil på alle områder. Selv tanker på villspor kan ha snev av sannhet i seg. »

Verden er ikke sånn at noen har helt rett og andre tar helt feil på alle områder. Selv tanker på villspor kan ha snev av sannhet i seg. Om en person mener at en bil bør ha fire hjul og bremser, men samtidig påstår at jorda er flat, så er vel likevel noe av det denne personen sier relativt fornuftig?

Enkelte av bitene i argumentasjonsrekken på begge sider kan være skremmende riktige. Alle visste at vaksinene ikke var ferdig utviklet, og at de ble rullet ut i verden på nødgodkjennelse. Vi tok en vaksine (eller tre) for laget og for bestemor, mens ulike medisinske miljøer forsket på spreng over hele verden.

Vi har fått mange nye svar etter hvert som vi lærer om vaksinenes virkning og bivirkninger. Vi må også få kikke både forskningen, dokumentasjonen og påstandene i kortene. Vi må få stille flere nye spørsmål.

Det er ikke bare vaksinemotstandere som lurer på hvorfor selv barn og unge som ikke er ferdig utviklet får tilbud om å ta en vaksine, når vi allerede er langt ute i en mildere omikron-smittebølge, når de kan tåle covid bedre enn sårbare eldre og når vaksinen kun bidrar til mildere forløp. Hvorfor vaksinere den unge friske befolkningen når de vaksinerte ikke bidrar til å hindre smitte i noen større grad enn de uvaksinerte? Med tanke på at land som fører statistikk på smittespredning basert på vaksinestatus (eksempelvis Skottland, Storbritannia og Danmark) har flere per 100.000 fullvaksinerte som er smittet enn det er per 100.000 uvaksinerte, gir da koronasertifikat i Norge mening?

«Hvorfor kan man ikke stille både kritiske og dumme spørsmål og diskutere saklig uten å settes i bås?»

Hvorfor er det ikke mer snakk om studien publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet som konkluderte med dårlig effekt av covid-behandling som kunne føre til død, men som faktisk viste seg å være fabrikkert og derfor ble trukket tilbake? Hvem er tjent med å fabrikere slike resultater? Hvorfor har legemiddelverket bare behandlet litt over halvparten av de 56.479 innmeldte bivirkningene? Hvorfor har FHI sladdet store deler av det de skriver om vaksinesikkerheten (s. 40-46) til vaksinen gitt til barn?

Hvorfor får vi ikke generell tilgang til velkjente medisiner som ulike forskere mener er effektive mot covidsykdom og kan hindre innleggelser om den gis ved symptomdebut? Hvorfor er vi så skeptiske til eksisterende medisiner som mange land allerede bruker, mens vi aksepterer helt nye vaksiner uansett aldersgruppe? Kan det handle om penger, makt eller medisinsk prestisje? Finnes det supplement til vaksine nå utover vinteren for de som faktisk blir syke, og ikke bare tester positivt? Hvorfor kan man ikke stille både kritiske og dumme spørsmål og diskutere saklig uten å settes i bås?

Er det rart det blir krig i verden? Vi skal være glade nordmenn er et fredelig folkeslag hvor kulturlivet heller går i tog mens de betaler sin moms med mer gjeld. At fremsynte sydenturister nøyer seg med å brenne munnbind og at ungdommene heller skader og sulter seg selv, fremfor å kaste stein for å få flere helsesykepleiere og hjelp for sin ensomhet og håpløshet.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker