«Vaksinedebatten hører ikke hjemme i avisen», mener Einar Vaagland. Han skriver det som et svar til mitt innlegg i Subjekt, hvor jeg vektlegger at stemplingen av de kritiske stemmene i koronadebatten hindrer saklig debatt omkring den utstrakte bruken av de nye mRNA-vaksinene.
I vitenskapens historie har det tidligere vært en åpen vitenskapelig debatt også i mediene. Jeg nevner som eksempel Bohr-Einstein-debatten som bidro til spennende nyoppdagelser innen kvantefysikk. Det nye er at folk som Einar Vaagland nå ønsker å kvele denne formen for åpen debatt. Han tror at enhver ny tanke eller teori kan faktasjekkes med det samme.
At en vaksine er hastegodkjent betyr at virkning og bivirkninger av vaksinen ikke er tilstrekkelig dokumentert til å vite i hvilken grad den er forsvarlig å bruke. Det har derfor hverken vært tid eller plass til den diskusjonen Vaagland mener bare bør finne sted i fagfellevurderte tidsskrift.
Vaagland tror at jeg som psykologspesialist ikke har forutsetninger for å forstå hvordan den vitenskapelige metoden fungerer, men jeg har faktisk forskerkompetanse gjennom profesjonsutdannelsen min og universitetsgraden cand.psychol. Jeg vet derfor at vitenskap handler om mer enn bare forskning.
Forskning omfatter datainnsamling, analyse og publisering av data i fagfellevurderte tidsskrift, mens vitenskap i tillegg er en kreativ kontinuerlig prosess som handler om å frembringe ideer og resonnementer. Det er på denne måten vitenskapen driver forskningen fremover. Her er det kompetente fagfolk som ønsker å diskutere kunnskapen vi har og problematiserer all den kunnskapen vi mangler, men blir avfeid fordi det å stille kritiske spørsmål til bruken av en vaksine automatisk gjør deg til en antivaxxer med farlige holdninger som ikke tåler dagens lys.
Vi vet stadig mer, og må fortsatt kunne stille flere spørsmål. Fakta i denne situasjonen endrer seg hele tiden ettersom vi får ny kunnskap. Noen fasit eller vitenskapelig konsensus finnes ikke enda. Det bør være rom for å diskutere om det er vits i å fortsette massevaksinering av en ung frisk befolkning med en hastegodkjent vaksine. Det var kanskje formålstjenlig da vi trodde sykdommen var allmennfarlig og hvor vi antok vaksinen ville hindre spredning av smitte til syke og gamle.
Men når det nå har vist seg at sykdommen ikke lenger kan sees på som allmennfarlig og hvor vaksinen i det siste har vist å ikke ha noen effekt på smittespredning av dagens mutasjoner, skal vi da fortsette med noe som ikke fungerer etter hensikten og som potensielt kan skade vår unge friske befolkning?»
Les også: Robert Malone – en folkefiende?
