Humanismeporno

Vent, er det lov å le nå?

Den amerikanske filmregissøren Sean Baker er kritikerrost for sitt tragikomiske «white trash»-univers. I hans nyeste film, «Red Rocket», drar han det enda lengre, og introduserer en enda mørkere brodd. Flere av de moralske kvalene resonnerer lenge etter at man har kommet ut av kinosalen. Se traileren.
Den amerikanske filmregissøren Sean Baker er kritikerrost for sitt tragikomiske «white trash»-univers. I hans nyeste film, «Red Rocket», drar han det enda lengre, og introduserer en enda mørkere brodd. Flere av de moralske kvalene resonnerer lenge etter at man har kommet ut av kinosalen. Se traileren.
Endelig er Sean Baker tilbake med ny film på norske kinoer! «Red Rocket» er en film som resonnerer lenge etter at du har sett den.
Saken er Sean Bakers nyeste film, Red Rocket har kinopremiere fredag 11. mars

Sean Baker fikk sitt gjennombrudd med «Tangerine». Denne lille filmen, som var skutt på iPhone, fascinerte festivalpublikummere over hele USA med sin rå energi og mørke humor. Med «The Florida Project» fikk Baker et større publikum og til og med en Oscar-nominasjon. Med et friskt og levende uttrykk kastet filmen lys over USAs skyggeside og taperne i et samfunn der alt er kjøp og salg.

Med sin nyeste film drar Baker underklasseportrettet enda lengre og stiller noen moralske spørsmål som gjør at filmen resonnerer lenge etter at man har kommet ut av kinosalen.

Kinobillettene ligger allerede ute her.

Uttrykket er energisk og rått, skutt på deilig levende 16-millimeter. (Foto: United International Pictures.)

White trash

Med «Red Rocket» er Baker tilbake i white trash-verden: en liten industriby i Texas med en eim av avindustrialisering og fattigdom.

Annonse

Filmen byr opp til dans fra første bilde: En røff fyr med kroppen full av blåmerker sitter på en buss, utenfor vinduet flyr røykskyer fra oljeraffinerier forbi, og «Bye Bye Bye» av boybandet Nsync setter tonen så det er umulig å ikke rykke til i dansefoten.

Uttrykket er energisk og rått, skutt på deilig levende 16-millimeter. Fyren heter Mikey Saber, og vi skjønner fort at han har levd et liv på kanten. Mikey er en avdanka pornostjerne, og han returnerer til hjembyen etter at karrieren i Los Angeles har gått ad dundas. Med 22 dollar i lommen drar han med halen mellom bena hjem til ekskonen Lexi. Hun skjønner umiddelbart at han er dårlig nytt, men han klarer å overtale henne til å få bli «bare for et par dager». Lexi, som også har jobbet i pornoindustrien, lever i fattigdom i et slitent hus sammen med moren Lill. Likevel er det ikke noen tragedie vi blir invitert med på, Sean Baker byr opp til noe langt livligere enn som så.

Mikey har jobbet 20 år i pornobransjen. Der lærte han seg å utnytte andre for å overleve. (Foto: United International Pictures.)

Sjarmerende, morsom og karismatisk

For Mikey er en sjarmerende, morsom og karismatisk «hustler». Han er en evig salgsmann, en som alltid har en angle og aldri tar et nei for et nei. Med sin energi, humor og karisma får han oss til å senke guarden.

Vi slenger oss med i dansen. Vi blir med Mikey mens han lyver og manipulerer for å få det som han vil, tilsynelatende uten å tenke over hvordan handlingene hans påvirker andre, og vi humrer både av ham og med ham. Simon Rex, som noen kanskje kjenner fra MTV og «Scary Movie»-filmene, er perfekt castet og gjør sitt livs rolle.

Vi lar oss fascinere. Så møter Mikey «Strawberry», en 17 år gammel (eller «legal as an eagle», som Mikey sier det) jente som jobber på den lokale donutsjappen, og han blir umiddelbart betatt.

Med skrekkblandet fascinasjon ser vi forholdet deres utvikle seg i ubehagelige retninger. (Foto: United International Pictures.)

Er det lov å le?

Nykommeren Susanna Son spiller Strawberry med et nærvær og en selvsikkerhet som gjør scenene mellom henne og Mikey elektriske. Med skrekkblandet fascinasjon ser vi forholdet deres utvikle seg i ubehagelige retninger. Etter å ha humret av Mikeys pågangsvilje og sjarm, begynner man å lure på om det egentlig er lov å le.

Vent, hva slags fyr er egentlig dette?

Hva slags film er det?

Sean Baker er ikke ukjent med å balansere komedie og tragedie. (Foto: United International Pictures.)

Komedie og tragedie

Sean Baker er ikke ukjent med å balansere komedie og tragedie. Også i «The Florida Project» boblet tragedien rett under humoren. Filmens hovedgrep var at den var fortalt gjennom barnas uskyldige blikk; for dem var det billige motellet de bodde på en fargerik og spennende lekeplass.

Noen gikk ut av kinosalen med et smil om munnen, andre gikk ut stille og betenkte, og noen ble provosert. For er det ikke noe ekkelt med å framstille fattigdom som noe gøy og eventyraktig, er ikke det å bagatellisere problemet? Men hadde det ikke også blitt feil å måtte framstille fattige mennesker som tragiske og triste, å frarøve dem humor og glede?

Noen vil nok si at det er en likhet i det hovedrollen Mikey driver med og det regissøren Sean Baker driver med. (Foto: United International Pictures.)

Mørk brodd

«Red Rocket» stiller lignende spørsmål, men med en mørkere brodd.

Mikey har jobbet 20 år i pornobransjen, og han har lært seg å utnytte andre for å overleve. Han kan være ufølsom og kynisk. Noen vil nok si at det er en likhet i det Mikey driver med og det Sean Baker driver med. Er det ikke pornografisk av Baker å gjøre butikk av Mikeys fattigdom, ulykke og kamp for overlevelse? Er det ikke kynisk å framstille en fyr på bunnen av et brutalt samfunn som en narsissistisk drittsekk?

(Foto: United International Pictures.)

 

Kanskje. Men skal vi kreve at alle fattige på film må være godhjertede og greie? Er ikke det å nekte dem menneskelighet?

For selv om Mikey ikke er en bra fyr, er han et menneske. Man får en følelse av at han henger på tilværelsen med alt han har. Når han i starten av filmen ber potensielle arbeidsgivere google ham, er det ikke bare for å skryte av pornokarrieren og at han vant pris for beste oralsexscene to år på rad. Det er også fordi pornovideoene hans på nettet beviser at han fortsatt finnes. For i det virkelige liv har han ikke mye igjen.

LA har spyttet ham ut og vil ikke ha ham, heller ikke hjemstedet i Texas. Verden trenger ikke sjarmerende, manipulerende, narsissistiske Mikey. Noen publikummere vil synes det er helt på sin plass. Andre vil ikke klare å dømme Mikey uten videre, han blir som en stein i skoen på vei hjem fra kinoen. Nettopp det gjør at Red Rocket er en utrolig interessant film.

«Red Rocket» har premiere på kino fredag 11. mars.

Kjøp billetter til Red Rocket her!

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar