Under dagens politidirektør, Benedicte Bjørnland, har politiet krenket ytringsfriheten til politikere, samfunnsdebattanter og vanlige folk. Politiet har systematisk utsatt marginaliserte grupper for krenkende lovbrudd.
Dette er alvorlige anklager som jeg kan begrunne.
Begrunnelsene er bare oppsummeringer av forhold svært mange kjenner til. De bør likevel gjentas inntil avsløringene får konsekvenser.
Illojal mot regjeringen
I forbindelse med en diskusjon om klima, sa Bjørnland til TV2 at politiet ikke skal delta i debatter som har potensial for høy temperatur. Et prinsipp vi hadde vært tjent med at hun selv hadde fulgt.
Tre dager før Rusreformutvalget la frem sin innstilling for regjeringen, advarte Bjørnland mot utvalgets konklusjoner. Hennes syn sammenfalt med medlem i Rusreformutvalget, Rune Solberg Swahn, som tok dissens. Jeg kritiserte henne den gangen for å undergrave regjeringens politikk. Da NRK spurte henne om hun kjente til utvalgets konklusjoner, løy hun (eller tilslørte svarene sine slik at hun like gjerne kunne ha løyet).
Bjørnland lot etaten publisere sin motstand mot Solberg-regjeringens forslag til rusreform samme dag som regjeringen la denne frem for Stortinget.
NRK avslørte senere at hun hadde fått levert Swahns dissens, som beskrev utvalgets konklusjoner, i papirutgave på sitt kontor ti dager før utvalget la fram sin innstilling.
Les også: Vi trenger narkopol og norske opiumsvalmuer
Systematisk krenking av ytringsfriheten
Politiet har fått kritikk for å huse den politisk lobbyorganisasjon NNPF (Norsk Narkotikapolitiforening), som er godt integrert med politietaten.
NNPF har brukt politiets e-postadresser, og hatt adresser ved politiets kontorer. I tillegg har de brukt uniform eller andre kjennetegn som har gjort at de har fremstått som politi mens de har vært på jobb for foreningen.
Politidirektoratet har finansiert NNPF og instruert politidistrikter om å gi foreningens tillitsvalgte fri fra jobb for å drive kursvirksomhet for politiet på vegne av foreningen. Disse kursene har inkludert foreningens syn på legaliseringsbevegelsen.
Lederen for NNPF har (som politi) vært involvert i en (ulovlig) husransaking, kroppslige undersøkelser og frihetsberøvelse mot en politisk meningsmotstander. Personen ble avhørt om sitt ruspolitiske syn samtidig som vedkommendes barn ble plassert hos barnevernvakten.
NNPF fikk fylkeskommuner til å slå ned på Unge Venstre sine politiske ytringer om legalisering av cannabis da de drev valgkamp på skoler.
NNPF har presset utesteder til å krenke ytringsfriheten til publikum. Virksomheter som nektet gjester med symboler for legalisering på klærne, fikk mer politihjelp. De som ikke ble med på dette, ble rapportert av politiet til kommunen for ikke å være imot narkotika.
En stat i staten – med utenlandske penger
NNPF har mottatt en halv million kroner fra en konservativ organisasjon med adresse i Sverige for å drive med opinionspåvirkning i Norge. Dette blir ekstra problematisk når ikke den norske politidirektøren kan avkrefte at NNPF for alle praktiske formål er en del av norsk politi.
Med bakgrunn i slike problemstillinger er NNPF nå under gransking av et offentlig utvalg som er oppnevnt av Justisdepartementet. Bjørnland har flere ganger forsøkte å motarbeide at at granskningen skulle være uavhengig. Hun ble drevet fra skanse til skanse i media i sine forsøk på at politiet selv skulle ha regi på gjennomgangen.
Granskingen av politiets rolleforståelse skjer nå på tross av Bjørnlands forsøk på å stanse eller begrense den. Lite tyder på at resultatet av granskingen vil være positivt for Bjørnland.
Systematiske lovbrudd mot utstøtte grupper
En av de viktige begrunnelsene for at politiet under Bjørnlands ledelse kjempet imot regjeringens rusreform, var fordi de mente den ville føre til at de mistet adgangen til tvangsmidler mot personer som mistenkes for å bruke ulovlige rusmidler. Disse tvangsmidlene innebærer stripping, undersøkelse av kroppens hulrom (inspeksjon av anal, pung, vagina, munnhule osv.), bruk av håndjern, glattcelle, husransakelse og mobil- og dataransaking.
Etter at politiet hadde spredd denne desinformasjonen om rusreformens konsekvenser i alle mulige mediekanaler, så Riksadvokaten seg nødt for å presisere overfor politiet at bruk av disse maktmidlene i små narkotikasaker er forbudt. Bjørnland sa da at hun at hun var glad for at Riksadvokaten ikke konkluderte med at politiet var skyld i en systematisk eller omfattende feilpraktisering.
Riksadvokatens rapport, som bygget på statsadvokatembedenes pålagte rapportering, viser at det trolig er snakk om flere tusen lovbrudd som årlig har blitt begått mot brukerne. Norges institusjon for menneskerettigheter (Nim) har bedt Riksadvokaten vurdere erstatning til ofrene. Justisdepartementet har nå beklaget til de som har vært utsatt for disse ransakingene.
Les også: Norsk boikott av Russland rammer rusavhengige
Overgår Nav-skandalen
Politiskandalen overgår på mange måter Nav-skandalen. Men ettersom ofrene svært ofte er fattige personer med minoritetsbakgrunn eller med avhengighetslidelser og psykiske utfordringer, tar det tid å få tilstrekkelig oppmerksomhet rundt den. Derfor mener jeg det er desto viktigere for samfunnet at avsløringene får konsekvenser.
Sannheten er at politiet i alle år har systematisk krenket kroppene til marginaliserte mennesker. De har til og med opprettet en lobbyorganisasjon som har jobbet politisk for å kunne fortsette med dette. De har krenket ytringsfriheten til politikere og delene av sivilsamfunnet som har forsøkt å endre politikken til at utsatte grupper skal ha reell tilgang til menneskerettigheter.
Og deres øverste leder evner ikke å erkjenne eller ta det nødvendige ansvaret for å gjenoppbygge tilliten til politiet etter at de har forgrepet seg mot sentrale prinsipper som den liberale rettsstaten vår bygger på.
Derfor mener jeg at Benedicte Bjørnland må gå.
