Motdemonstrantene er det beste PR-byrået Sian kan drømme om

Sian opplever nå at de har funnet en suksessformel. Desto mer brutale markeringer, desto større blir motdemonstrasjonene og dermed oppmerksomheten, skriver Morten Guldberg. (Foto: Morten Guldberg.)
Sian opplever nå at de har funnet en suksessformel. Desto mer brutale markeringer, desto større blir motdemonstrasjonene og dermed oppmerksomheten, skriver Morten Guldberg. (Foto: Morten Guldberg.)
Det beste våpenet mot Sian er å ignorere dem, slik vi pleide, skriver Morten Guldberg.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Sian er igjen i medienes søkelys etter at politiet nektet dem å brenne Kornanen foran Stovner moské.

Bildet i toppen av saken tok jeg 30. september 2017, da jeg ved en ren tilfeldighet spaserte forbi Stortinget samtidig som Sian holdt en av sine demonstrasjoner.
Legg merke til at antall tilhørere er nøyaktig 0. Samtlige fremmøtte befinner seg på arrangørsiden.

Det viser den rekkevidden Sians budskap hadde på den tid. Jeg kan heller ikke erindre å ha lest om markeringen i noe etablert medium i etterkant. Merk også at det ikke er en eneste politibetjent å se – som betyr at det ikke påfører samfunnet unødvendige kostnader.

Hva er det som har skjedd siden da? Jo, de har blitt enda mer ytterliggående, og brenner eller skjender Koraner ved enhver anledning som byr seg.

Les også: Det er fullt mulig å være tydelig og prinsipiell om koranbrennings lovlighet, uten å like metoden

Annonse

Plutselig snakker alle om Sian

Det hadde likevel fortsatt vært fullstendig mulig å latt dem forbli i samme oppmerksomhetsvakuum som de tidligere befant seg.
Dessverre har en del ihugede aktivister, ute etter å fremme antirasisme og vise avstand fra muslimhat (i seg selv verdier verdt å berømme), og noen dedikerte religiøse som vil forsvare sin tro, bestemt seg for at den beste måten å motarbeide Sian er ved å arrangere storstilte motdemonstrasjoner.

Plutselig snakker alle om Sian. Og når det kommer motdemonstranter, må politiet stille opp, som igjen betyr at medienes interesse vekkes. Dermed blir Sian plutselig toppsak i flere av landets viktigste nyhetskanaler, gjerne i flere dager i strekk, gjentatte ganger i året. PR-verdien av dette må være verdt millioner.

Bare se: her sitter jeg også selv og skriver om dem, på en helt vanlig onsdagskveld, som jeg sikkert kunne og burde brukt på noe mer matnyttig eller triveselsorientert. Sian opplever nå åpenbart at de har funnet en suksessformel. Desto mer brutale de gjør sine budskap og markeringer, desto større blir motdemonstrasjonene, og desto større oppmerksomhet og pressedekning.

Og dersom noen tyr til vold for å forsøke å stanse dem, og da aller helst retter volden mot politiet eller uskyldige tredjeparter, antar eksponeringen eksplosive dimensjoner. Dette gir dem også sympati, og skaper vekst i antall tilhengere og rekkevidde.

Les også: Subjekt mener: Falitterklæring fra politiet

Ignorer dem

Sian presterer til og med å få en hel del ansvarlige og anstendige stemmer til å måtte rykke ut for å forsvare deres prinsipielle ytringsfrihet. Dette tolker enkelte, oftest blant dem som demonstrerer mot Sian, feilaktig som støtte til det Sian formidler.

Det er overveldende innlysende å se de åpenbare årsakssammenhengene som er i spill her. Og tilsvarende enkelt å se hvordan man kan kvele Sians budskap, og sende dem tilbake til stillhetens dal: Ved å vende tilbake til å ignorere dem, og la dem få holde på med dårskapen sin uten å verdige dem en respons.

For hver stein og hvert egg som kastes, og hver avisforside som preges av bilder av dette, vil Sian bare vokse og eskalere sine utspill, både i frekvens og vulgaritet.

For de ser hvor godt strategien virker, og at motdemonstrantene fungerer som det beste PR-byrået Sian kan drømme om.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar