Hvorfor er så mange tilsynelatende intelligente mennesker sosialister?

Privat eiendomsrett er ikke utviklet gjennom empirisk forskning og rasjonell koordinering. Det er en prinsipiell og kulturelt betinget idé, skriver Aslak Versto Storsletten. (Foto: Maximilian Scheffler.)
Privat eiendomsrett er ikke utviklet gjennom empirisk forskning og rasjonell koordinering. Det er en prinsipiell og kulturelt betinget idé, skriver Aslak Versto Storsletten. (Foto: Maximilian Scheffler.)
Intelligente mennesker overvurderer ofte betydningen av intelligens, men undervurderer betydningen av kultur, skriver Aslak Versto Storsletten.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Over halvparten av samfunnsvitere og humanister stemmer på partiene lengst til venstre. Historiker og rådgiver i Civita, Aslak Versto Storsletten, forsøker å svare på hvorfor.

Hvis du følger litt med, vet du at forskere er mer venstrevridde enn folk flest. Det har lenge vært en dårlig beskyttet hemmelighet (det samme gjelder for øvrig norske journalister). For om lag en måned siden kom nok en bekreftelse på fenomenet.

En rapport, som blant annet undersøker norske forskeres politiske ståsted, konkluderte klart og tydelig med at samfunnsforskere i svært stor grad stemmer langt til venstre. Studien viser at godt over halvparten av samfunnsvitere og humanister stemmer Rødt, SV eller MDG. I befolkningen generelt er tilsvarende tall litt over 12 prosent.

Mens studien slår fast at skjevheten mellom forskeres og befolkningens politiske preferanser finnes, slår den ikke fast hvorfor. Røde forskere er dessuten ikke unikt for Norge. Det er snarere en norm i mange vestlige land.
Rødt, SV og MDG er normalt sett små partier på venstresiden. De ligger også lengst fra det politiske sentrum i de fleste spørsmål.

De er alle, mer eller mindre, radikale partier. Hvorfor forskere i vesentlig større grad enn befolkningen generelt stemmer på slike partier, er derfor en viktig problemstilling. Satt litt på spissen: Hvorfor er så mange forskere sosialister? Eller sagt litt annerledes: Hvorfor er så mange tilsynelatende intelligente mennesker sosialister?

Annonse

Les også: Et dypdykk i Japans kunsthistorie viser oss at fjert aldri går av moten

Tror på planstyring av økonomien

Friedrich Hayek, østerriksk-britisk økonom og tidligere vinner av Nobelprisen i økonomi, presenterte i sin tid et tankevekkende svar på denne typen spørsmål. «Intelligente mennesker vil ha en tendens til å overvurdere intelligens», skriver han i boken The Fatal Conceit.

Poenget er at intelligente mennesker tror at alt som er verdt å vite, kan oppdages gjennom grundige prosesser med empiriske undersøkelser. De har vansker for å tro at det kan eksistere nyttig kunnskap som ikke stammer fra empirisk forskning.

Mange samfunnsforskere ønsker å forandre og forbedre verden gjennom sin akademiske virksomhet. For eksempel gjennom å presentere forskning som kan hjelpe oss med å forstå og forhindre sosial urettferdighet og ulikhet. Dette er selvsagt helt legitimt. Men det fører fort til at forskere tror at ethvert problem, enhver ufullkommenhet, kan korrigeres ved rasjonell koordinering – ved en form for planstyring.

Dette trekker dem fort mot den sentralstyrte økonomiske planleggingen og kontrollen som ligger i sosialismens sjel, som også til dels ligger i SVs, MDGs – og i enda større grad i Rødts sjel.
Problemene til mange samfunnsforskere, og disse partiene, er at de undervurderer kultur.

Det er vår kulturelle evolusjon, den moralske utviklingen, etableringen av eiendomsrett, ytringsfrihet, rettsvern og så videre, som har gitt oss mye av den velstanden og friheten vi har i dag. Alt henger som kjent sammen med alt.

Les også: Forbyr undervisning om legning og kjønnsidenditet

Bedrifter flest har ingen ansatte

Den private eiendomsretten kan brukes som eksempel. Dette er en av de viktigste garantiene for frihet. Det er bare fordi kontrollen over eiendom og produksjon er spredt mellom mange mennesker som handler på egen hånd og ut fra egen vilje, at vi som individer kan bestemme hva vi vil gjøre med livene våre.

Men privat eiendomsrett er ikke utviklet gjennom empirisk forskning og rasjonell koordinering. Det er en prinsipiell og kulturelt betinget idé. Mange sosialister toner dessuten ned betydningen av denne ideen. I tråd med Karl Marx’ teorier mener flere at det er et problem at kapitalen eier produksjonsmidlene og utnytter arbeiderne. Men de aller fleste virksomhetene her i landet har svært få ansatte.

Nærmere 70 prosent av norske virksomheter har faktisk ingen ansatte. Den private eiendomsretten er altså av helt avgjørende betydning for at flest mulig kan bestemme hva de ønsker å arbeide med og bruke livene sine til.
Nå sier jeg ikke at alle disse røde forskerne er imot privat eiendomsrett, men at de undervurderer betydningen av vår kulturelle evolusjon.

De undervurderer idébaserte og prinsipielle perspektiver som stammer fra kulturell utvikling. Konservativt anlagte mennesker er gjerne mer opptatt av å bevare det som er bra – av å dyrke og kultivere vår kulturelle arv.

Noe av svaret på hvorfor så mange forskere er sosialister, hvorfor så mange intelligente mennesker er sosialister, ligger kanskje her:

De overvurderer intelligens – og undervurderer kultur.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen