Hvis du følger litt med, vet du at forskere er mer venstrevridde enn folk flest. Det har lenge vært en dårlig beskyttet hemmelighet (det samme gjelder for øvrig norske journalister). For om lag en måned siden kom nok en bekreftelse på fenomenet.
En rapport, som blant annet undersøker norske forskeres politiske ståsted, konkluderte klart og tydelig med at samfunnsforskere i svært stor grad stemmer langt til venstre. Studien viser at godt over halvparten av samfunnsvitere og humanister stemmer Rødt, SV eller MDG. I befolkningen generelt er tilsvarende tall litt over 12 prosent.
Mens studien slår fast at skjevheten mellom forskeres og befolkningens politiske preferanser finnes, slår den ikke fast hvorfor. Røde forskere er dessuten ikke unikt for Norge. Det er snarere en norm i mange vestlige land.
Rødt, SV og MDG er normalt sett små partier på venstresiden. De ligger også lengst fra det politiske sentrum i de fleste spørsmål.
De er alle, mer eller mindre, radikale partier. Hvorfor forskere i vesentlig større grad enn befolkningen generelt stemmer på slike partier, er derfor en viktig problemstilling. Satt litt på spissen: Hvorfor er så mange forskere sosialister? Eller sagt litt annerledes: Hvorfor er så mange tilsynelatende intelligente mennesker sosialister?
Les også: Et dypdykk i Japans kunsthistorie viser oss at fjert aldri går av moten
Tror på planstyring av økonomien
Friedrich Hayek, østerriksk-britisk økonom og tidligere vinner av Nobelprisen i økonomi, presenterte i sin tid et tankevekkende svar på denne typen spørsmål. «Intelligente mennesker vil ha en tendens til å overvurdere intelligens», skriver han i boken The Fatal Conceit.
Poenget er at intelligente mennesker tror at alt som er verdt å vite, kan oppdages gjennom grundige prosesser med empiriske undersøkelser. De har vansker for å tro at det kan eksistere nyttig kunnskap som ikke stammer fra empirisk forskning.
Mange samfunnsforskere ønsker å forandre og forbedre verden gjennom sin akademiske virksomhet. For eksempel gjennom å presentere forskning som kan hjelpe oss med å forstå og forhindre sosial urettferdighet og ulikhet. Dette er selvsagt helt legitimt. Men det fører fort til at forskere tror at ethvert problem, enhver ufullkommenhet, kan korrigeres ved rasjonell koordinering – ved en form for planstyring.
Dette trekker dem fort mot den sentralstyrte økonomiske planleggingen og kontrollen som ligger i sosialismens sjel, som også til dels ligger i SVs, MDGs – og i enda større grad i Rødts sjel.
Problemene til mange samfunnsforskere, og disse partiene, er at de undervurderer kultur.
Det er vår kulturelle evolusjon, den moralske utviklingen, etableringen av eiendomsrett, ytringsfrihet, rettsvern og så videre, som har gitt oss mye av den velstanden og friheten vi har i dag. Alt henger som kjent sammen med alt.
Les også: Forbyr undervisning om legning og kjønnsidenditet
Bedrifter flest har ingen ansatte
Den private eiendomsretten kan brukes som eksempel. Dette er en av de viktigste garantiene for frihet. Det er bare fordi kontrollen over eiendom og produksjon er spredt mellom mange mennesker som handler på egen hånd og ut fra egen vilje, at vi som individer kan bestemme hva vi vil gjøre med livene våre.
Men privat eiendomsrett er ikke utviklet gjennom empirisk forskning og rasjonell koordinering. Det er en prinsipiell og kulturelt betinget idé. Mange sosialister toner dessuten ned betydningen av denne ideen. I tråd med Karl Marx’ teorier mener flere at det er et problem at kapitalen eier produksjonsmidlene og utnytter arbeiderne. Men de aller fleste virksomhetene her i landet har svært få ansatte.
Nærmere 70 prosent av norske virksomheter har faktisk ingen ansatte. Den private eiendomsretten er altså av helt avgjørende betydning for at flest mulig kan bestemme hva de ønsker å arbeide med og bruke livene sine til.
Nå sier jeg ikke at alle disse røde forskerne er imot privat eiendomsrett, men at de undervurderer betydningen av vår kulturelle evolusjon.
De undervurderer idébaserte og prinsipielle perspektiver som stammer fra kulturell utvikling. Konservativt anlagte mennesker er gjerne mer opptatt av å bevare det som er bra – av å dyrke og kultivere vår kulturelle arv.
Noe av svaret på hvorfor så mange forskere er sosialister, hvorfor så mange intelligente mennesker er sosialister, ligger kanskje her:
De overvurderer intelligens – og undervurderer kultur.
