Sosialistene har ikke undervurdert kulturen. De har systematisk undergravd den

Det synes derimot å være Storsletten og Civita.no som undervurderer kulturen. På hjemmesidene fantes det ingen kulturkategori, skriver Paul Grøtvedt. (Foto: Jaredd Craig.)
Det synes derimot å være Storsletten og Civita.no som undervurderer kulturen. På hjemmesidene fantes det ingen kulturkategori, skriver Paul Grøtvedt. (Foto: Jaredd Craig.)
På kulturens område har sosialistene seiret, men neppe fordi de undervurderte den, skriver Paul Grøtvedt.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kunsthistoriker Paul Grøtvedt svarer historiker i Civita, Aslak Versto Storsletten, om hvorfor så mange akademikere og journalister er sosialister.

At mange forskere og mediefolk hører hjemme på den politiske venstresiden, er etter hvert godt dokumentert. Det har imidlertid neppe noe med intelligens å gjøre, eller mangel på kulturell kompetanse. De har nok manøvrert seg over i slike posisjoner fordi det gir mulighet for politisk påvirkning (journalister), og akademisk makt (forskere).

I utgangspunktet har de vært politisk engasjert, og lagt opp sin utdannelse og sitt profesjonelle virke ut fra evner og ideologisk forankring.

Når jeg leste Aslak Versto Storslettens problematisering av venstresidens intelligens og kulturforståelse i Subjekt 29. april, sporet jeg raskt av. Når han spør «Hvorfor er så mange tilsynelatende intelligente mennesker sosialister?», og svarer med at «de overvurderer intelligens – og undervurderer kultur», så forsvinner det politiske perspektivet helt i tåka.

La oss anta at enkelte sosialister overvurderer intelligens, men hvorfor skulle de av den grunn undervurdere kultur?

Annonse

Les også: Kanselleringskultur frarøver oss vår oppmerksomhet

En stille overtagelse av institusjonene

Nå er ikke jeg noen tilhenger av venstresidens ideologiske strikkeoppskrifter, og jeg har gransket mange av dem, men det har aldri slått meg at sosialistene har undervurdert kulturen. Om de overvurderer sin intelligens, har jeg ingen formening om, derimot tenderer de mot en overtro på eget maktpotensial.

Sosialismen, i likhet med kommunismen, er maktstrategier som krever av tilhengerne at de plasserer seg i alle typer posisjoner og stillinger der det gis rom for politisk påvirkning og innflytelse.

Det betyr ikke at venstresiden bare har fokusert på medier og forskning. Vi finner de røde i statsforvaltningen, i skoleverket, kulturlivet og andre viktige samfunnsinstitusjoner. Alt dette foregår uavhengig av det partipolitiske systemet, som en finurlig muldvarpsvirksomhet utenfor demokratisk kontroll.

Strategien ble klekket ut av den italienske kommunisten Antonio Gramsci (1891-1937) som innså at en voldelig revolusjon ikke lenger var mulig i de vestlige samfunn. Man måtte erobre makten innenfra, mente han, ved på lengre sikt å besette stillinger og viktige samfunnsfunksjoner med rettroende sosialister. For i det lange løp ville da den usynlige sosialismen seire.

Gramscis postrevolusjonære tenkning er en snedig maktstrategi som i sakte ideologisk tempo vil forvandle hele samfunnet i sosialistisk retning. At de fleste av dagens journalister og forskere befinner seg på venstresiden, skyldes neppe at de overvurderer sin intelligens og nedvurderer kultur. Det ligger i sosialismens ideologi at makten har førsteprioritet, og den angir målestokken for hva som er riktig tenkning og nødvendig intelligens. Her dreier det seg ikke om å overvurdere sin intelligens, men å styre den mot optimal makt på sitt nivå.

Les også: Hvorfor kjøper Elon Musk Twitter? Hunter Bidens laptop kan gi svar

Hvem er det egentlig som undervurderer kulturen?

I henhold til dette perspektivet kunne det vært interessant å utforske i hvilken grad venstresiden har fått fortfeste og oppnådd innflytelse i skoleverket og den offentlige forvaltningen. I kulturlivet er det nokså iøynefallende at venstresiden har klart å oppnå hegemonisk kontroll over den kunstneriske kreativiteten.

De har da heller aldri undervurdert kulturen, snarere tvert imot. Hvilket ikke betyr at den ble opphøyet, men systematisk undergravd.

Helt siden avantgardens estetiske opprør på midten av 1800-tallet har sosialistene oppfattet kulturen som et redskap i kongemaktens og adelens undertrykkelse av befolkningen. Fortidens tradisjoner og verdier skulle nå bekjempes på alle nivåer.

Kulturhatet går som en rød tråd gjennom sosialistenes samfunnsengasjement, der kvalitetsnormer blir dekonstruert og verkbegrepet oppløst. Dagens kultur er en liksomkultur som venstresiden har full kontroll over, fra statens pengebinge til de kultursimulerende institusjonene.

På kulturens område har sosialistene seiret, men neppe fordi de undervurderte den. At kulturen ble utvannet, meningstom og historieløs, spilte ingen rolle så lenge makten var i de rødes hender. Det slår meg gjennom lesningen av Storslettens artikkel at han ser helt bort fra sosialismens ideologiske og politiske maktambisjoner når det gjelder kultur.

At sosialistene skulle overvurdere sin egen intelligens i kulturkampen, er det i alle fall ingen tegn til. Derimot synes det å være Storsletten og Civita.no som undervurderer kulturen. På hjemmesidene fantes det ingen kulturkategori.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen