17. mai stakk republikanernes Doug Mastriano av med seieren i kampen om deres guvernørkandidatur i den amerikanske delstaten Pennsylvania. Mastriano er en kontroversiell figur. Han var blant annet sentral i Donald Trumps forsøk på å overprøve presidentvalgets utfall i 2020. Ytre høyre-kandidaten har også flørtet med konspirasjonsbevegelsen QAnon.
For å forstå kontroversen rundt Mastriano, må vi spole tilbake til oktober 2017. Ut av det blå dukker det opp kryptiske beskjeder fra en mystisk konto på nettstedet 4chan. Profilen signerte beskjedene kun med bokstaven Q. Det hevdes at maktens innerste sirkler, og den såkalte «dype staten», inngår i en verdensomspennende konspirasjon.
Beskyldningene er grove, og inkluderer djeveldyrkelse, maktmisbruk, menneskesmugling og pedofili. Q bygger seg raskt opp en enorm følgerskare – såkalte QAnons.
Lite fokus på skikkelsen bak
Qs påstander er udokumenterte og usannsynlige. Likevel ses hans påvirkning i sammenheng med en rekke voldelige hendelser, deriblant stormingen av den amerikanske kongressen, 6. januar 2021.
QAnon, og andre lignende konspirasjonsteorier, er en tematikk som bobler opp i norske medier med ujevne mellomrom. Men selv om det vies en del spalteplass til bevegelsen, finner vi lite om hovedpersonen i denne historien: den ideologiske drivkraften Q.
Vi vet fortsatt ikke sikkert hvem som skrev under aliaset Q, men vi vet at det finnes et menneske bak masken. Ved å undersøke hva som driver ham og hvordan han samler tilhengerne rundt sitt narrativ, finner vi overraskende ledetråder hos Ibsen, Nietzsche og i ledelseslitteraturen. Vi konfronteres med et ubehagelig spørsmål: Kan mye av forklaringen på QAnons skremmende gjennomslagskraft ligge i lederegenskapene hos én person?
Les også: Smitteverntiltakene var ikke bare unødvendige, de gjorde betydelig skade
Kongstanken og vilje til makt
Kongstankebegrepet stammer fra Henrik Ibsens skuespill «Kongs-Emnerne» (1872), som dramatiserer en turbulent periode på 1200-tallet i Norge. Det handler om maktkampen mellom Håkon Håkonsson og hertug Skule. De anser seg begge som rettmessige arvinger til tronen. I stykket setter Ibsen søkelys på hvorvidt makt og innflytelse kommer innenfra eller om det er noe man tildeles i kraft av kompetanse og mandat alene. Håkon står for en revolusjonerende idé: «Norge var et rike, det skal bli et folk». Skule har CV-en i orden, men ingen visjon.
Det er hensiktsmessig å se kongstanken i sammenheng med samtidsånden og ideene til den tyske filosofen Friedrich Nietzsche (1833-1900). I «Slik talte Zarathustra» (1883) kunngjør Nietzsche at «Gud er død». Hvis Gud er død, må du avsette ditt fotavtrykk i verden på egenhånd. Du må mestre kunsten å bli Gud i eget liv. Nietzsche kaller det vilje til makt.
Begrepet har senere fått en akademisk betydning, og ble først anvendt i moderne ledelsesteori av de norske psykologene Steinar Bjartveit og Kjetil Eikeset. I teorien bruker de Ibsen som relieff for å beskrive noen fellestrekk ved de aller sterkeste ideene. Bjartveit og Eikeset definerer kongstanken etter tre kriterier: Den skal være personlig og av eksistensiell karakter, den skal være handlingsorientert og den skal være kollektivistisk og strekke seg utover personen selv.
Kan vi si at Q har en kongstanke?
Qs strategi
Heller enn å ta Q helt bokstavelig, kan vi knytte ham til en handlemåte som er omfavnet av krefter ytterst på den politiske høyresiden, kjent som akselerasjonisme. Forsker ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX), Jacob Aasland Ravndal, definerer det slik: «Målet for akselerasjonisme […] handler om å ta i bruk terrorisme og andre virkemidler som kan få samfunn til å gå i oppløsning.»
Å se Q i rammen av akselerasjonisme er skremmende, men gir økt forståelse. Han kan faktisk bidra til at samfunnet rakner i sømmene.
For akselerasjonistene dreier det seg om overlevelse for deres land, den hvite rase og den kristne tro. Ikke alt treffer så godt på Q. Men også i kampen mot den dype staten handler det til slutt om overlevelse. Det eksistensielle aspektet preger QAnons verdensbilde.
Q har et sprikende budskap og en passiv retorikk som etterlater et stort tolkningsrom hos tilhørerne. Gjennom å overøse dem med nøye kuraterte tekster og artikler fra nyhetskilder på høyresiden, som Breitbart og Fox News, bearbeider og former han dem: Han stimulerer dem til å finne sine egne, ibsenske moralske imperativer. Det handlingsorienterte aspektet ved kongstanken går kanskje en nødvendig omvei. For akselerasjonisten er handlingen i seg selv uansett underordnet, så lenge den bidrar til å skape kaos og ugagn.
Selv om vi er uenige i Qs visjon, må vi også innrømme at ideene er kollektivistiske og strekker seg utover ham selv.
Det ser altså ut til at Q har en kongstanke.
Les også: Dette kan være grunnen til Oslo Freedom Forums overveldende fokus på bitcoin
Hvordan gi mening til meningsløshet?
Begrepet «sensemaking» kan oversettes til meningsdannelse, og er et teoretisk hjelpemiddel for å forstå hvordan vi skaper mening av våre omgivelser, kollektive opplevelser og handlinger. Dette beskrives av den amerikanske organisasjonsteoretikeren Karl E. Weick. Meningsdannelse aktiveres særlig i tider av usikkerhet, endring og kriser.
Q sjokkerer oss med sine påstander, men følelsen gir ulikt utslag hos hver enkelt. Sjokket kan utløse en kognitiv dissonans. I ubehaget oppstår det et vindu der vi lar oss påvirke; andre kan tillegge oss meninger om omgivelsene rundt oss. Meningsdannelse kan slik rettes mot oss som et våpen.
Weick kaller en av mekanismene i meningsdannelse for identitetsbygging. Det handler om å trekke på hvem man «er» i sin meningsdannelse. Q kjenner sine tilhørere. De er patriotisk orienterte og religiøse. Ved å bygge stiliserte identiteter inn i tilhengernes selvforståelse, kan han påvirke dem. Ser du deg selv som patriot, vil du begå patriotiske handlinger. Den stiliserte identiteten er i stadig utvikling. Vi ser dette når Q rasjonaliserer truende og voldelige handlinger.
Q tetter den kognitive dissonansen, gapet mellom forståelse og verdier på den ene siden og handlinger man ellers ville fordømme, på den andre. Han omdefinerer forventningene til hva det vil si å være en sann patriot. Slik radikaliserer han sine følgere, og henter støtte til sin kongstanke.
Den subjektive sannheten
Meningsdannelse er sentralt for å forstå konspirasjonsteorier – alternative, konkurrerende forklaringer på verden rundt oss som legger skylden for alt som er galt i verden, på mektige aktørers skjulte sammensvergelser. Konspirasjonsteorier har et fortrinn i at de kan hoppe bukk over kompleksitet og motstridende fakta. Under disse forutsetningene finner Q gode vekstvilkår for sitt forrykte verdensbilde.
I det svært klassedelte amerikanske samfunnet føler mange, særlig fra arbeiderklassen, seg forbigått og marginaliserte. Der Breivik, Manshaus og Christchurch-terroristen Brenton Tarrant legger skylden på masseinnvandring og islam, legger Q den på Clinton-familien, milliardæren George Soros og den dype staten.
Disse tankenes opphav, vekst og utvikling er grundig dokumentert gjennom tekster, bilder og video fra diverse forumer på internett. Derfor representerer QAnon og Q en unik mulighet til å forstå hvilke mekanismer som er i spill når elementer fra en for mange uforståelig konspirasjonsteori siver ut i det offentlige ordskiftet.
Nominasjonen av Doug Mastriano som guvernørkandidat understreker det prekære i situasjonen. Uavhengig av hva som er motivasjonen til Q, utgjør politiske konspirasjonsteorier en trussel mot våre grunnleggende verdier. Q var ikke den første konspirasjonsprofeten til å slå seg gjennom fornuftens kollektive bolverk. Han blir neppe den siste heller.
Kanskje kan klassiske perspektiver på makt og innflytelse sette oss bedre i stand til å stå imot ved neste anledning.
