– Et angrep på grunnleggende friheter

USAs høyesterett fjerner den føderale retten til abort

Tidligere president Barack Obama fordømmer høyesteretts avgjørelse. (Foto: Chuck Kennedy.)
Tidligere president Barack Obama fordømmer høyesteretts avgjørelse. (Foto: Chuck Kennedy.)
USAs øverste domstol har besluttet å sette til side en kjennelse som i snart 50 år har sikret amerikanske kvinner en føderal rett til å ta abort. Obama raser: – Den mest personlige beslutningen man kan ta har blitt henvist til politikere.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er USAs høyesterett fjerner den føderale retten til abort

USAs høyesterett fjerner den føderale retten til abort.

– Et angrep på grunnleggende friheter, skriver Obama på Twitter, og fortsetter:

– Høyesterett har i dag ikke bare reversert nærmere 50 år med presedens, den har også henvist den absolutt mest personlige beslutningen noen kan ta, til politikere og ideologers forgodtbefinnende, skriver han.

– Livet har vunnet

Pence var visepresident fra 2017 til 2021 under Donald Trumps presidentperiode. Han har vært et uttalt motstander av kjennelsen som sikret kvinners rett til abort.

Annonse

– I dag har livet vunnet, skriver Pence på Twitter.

Domstolen besluttet fredag å sette til side Roe vs. Wade-kjennelsen som siden 1973 har sikret kvinner en føderal rett til å ta abort.

– Tilbakeskritt

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kaller det alvorlig tilbakeskritt for kvinners rettigheter at den føderale abortretten i USA blir fjernet.

USAs høyesterett har avgjort å sette til side avgjørelsene som har vært grunnlaget for den føderale abortretten. Flere delstater har varslet at det blir innført abortforbud.

– Retten til abort kan enten bli forbudt eller strammet inn i flere amerikanske delstater etter at USAs høyesterett nå har opphevet den historiske dommen fra 1972 som sikret amerikanske kvinner denne retten. Det er et alvorlig tilbakeskritt for kvinners rettigheter, skriver Støre på Twitter.

USAs øverste domstol har besluttet å sette til side en kjennelse som i snart 50 år har sikret amerikanske kvinner en føderal rett til å ta abort.
Avgjørelsen var ventet. I mai lekket et notat fra USAs høyesterett hvor det sto at det konservative flertallet hadde bestemt seg for at abortretten skulle fjernes.

Siden 1973 har en kjennelse i den etter hvert så kjente saken Roe vs. Wade sikret kvinners rett til abort i USA. I 1992 ble det i den såkalte Planned Parenthood vs. Casey-saken fastslått at man kan ta abort fram til fosteret er levedyktig utenfor livmoren, som regel mellom uke 22 og 24 i graviditeten.

I påvente av avgjørelsen fra høyesterett har 13 delstater allerede vedtatt lover som i praksis forbyr abort, og det er nå ventet at disse trer i kraft om kort tid. Kort tid etter at kjennelsen ble kjent, trådte et forbud i kraft i Missouri.

Omtrent like mange delstater ventes å følge etter.

Dommer Samuel Alito skriver på vegne av flertallet at høyesterett mener det er det politiske USA – ikke rettsvesenet – som skal avgjøre et så viktig spørsmål.

– Vi har besluttet at Roe og Casey må settes til side. Grunnloven har ingen henvisning til abort, så noen slik rett er ikke implisitt beskyttet i grunnloven, skriver Alito.

Seier for Trump

Avgjørelsen regnes som en stor seier for høyresiden i USA. Daværende president Donald Trump utnevnte tre dommere til høyesterett og endret hele maktbalansen i domstolen til et flertall på seks dommere som regnes som konservative, mot tre liberale.

De tre liberale dommerne Stephen Breyer, Sonia Sotomayor og Elena Kagan tok dissens da høyesterett kom med sin kjennelse.

– Det er med sorg, både for denne domstolens del, men også for mange millioner amerikanske kvinner som i dag har mistet en fundamental og grunnlovsfestet beskyttelse. Vi tar derfor dissens, skriver de tre.

I utakt

Amerikansk høyesterett er tilsynelatende i utakt med opinionen i USA. En rekke meningsmålinger viser at et flertall ikke ønsket at abortretten skulle bli fjernet.

Målinger NORC Center for Public Affairs Research regelmessig utfører for nyhetsbyrået AP, viser at bare en av ti spurte ønsker et forbud mot abort. Flertallet ønsker at abort skal være lovlig under de fleste omstendigheter, selv om mange mener at det bør være restriksjoner for når senaborter kan utføres.

President Joe Biden og demokratene har varslet at de vil vedta føderale lover som sikrer abortretten. Dette kan imidlertid bli vanskelig å få gjennom i Senatet, som er delt på midten mellom republikanere og demokrater.

Temaet vil trolig føre til en svært betent valgkamp før mellomvalget i høst.

Texas-forbud

Fram til nå har ikke stater hatt lov til å innføre lover som gir en unødig belastning for kvinner som ønsker å ta abort. Flere stater har imidlertid utfordret begrepet «unødig belastning» og har innført det som i praksis er et forbud mot abort, blant annet Texas og Oklahoma.

Begge stater har innført strenge lover som rammer dem som hjelper en kvinne med å avbryte et svangerskap, og ikke selve kvinnen.

I 2020 ble det gjennomført over 930.000 aborter i USA. Det tilsvarer 14,4 aborter per 1.000 kvinner i fruktbar alder, noe som er på nivå med andre industrialiserte land. De siste 30 årene har aborttallene i USA jevnt gått nedover, ifølge Guttmacher Institute.

Nesten halvparten av kvinnene som ønsker å ta abort i USA, lever under fattigdomsgrensa. Svarte og latinamerikanske kvinner er overrepresentert som andel av befolkningen – med henholdsvis 29 og 25 prosent.

 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar