Normalt kan kultur- og samfunnseliten klare å delta på både Øyafestivalen og Arendalsuka.
Men dette er et unntaksår. Øya er flyttet til én uke senere enn normalt, noe som gjør at hipsternes og politikernes dansegulv kolliderer med hverandre i år.
Årsaken er den internasjonale festivalkalenderen, som Øya retter seg etter. Britiske helligdager – og dermed de store britiske festivalene – ligger fast på bestemte ukedager, ikke bestemte datoer. Derfor forskyver hele kalenderen seg litt hvert år.
Hvert sjette år har denne forskyvningen bygget seg opp så mye at alle de store festivalukene i Europa må flyttes en uke, for at de skal unngå å konkurrere om de samme internasjonale artistene.
Tidligere Venstre-topp og nå daglig leder i Bellona, Sveinung Rotevatn, har tidligere år blitt observert liggende godt plassert i Amfibakken på Øyafestivalen med en kald øl i hånden. I år måtte han velge:
– Jeg skulle gjerne vært på Øya. Men arbeidslivet kaller. I den grad man kan kalle Arendalsuka for arbeidsliv.
Les også: I fjor ble de utsatt for en boikottaksjon. Dette har Øya gjort for å møte anklagene

Et hardt slag
Rotevatn deltar eller leder fem debatter under Arendalsuka i år.
Flere andre lider samme skjebne som Bellona-sjefen.
– Det er selvfølgelig veldig synd for den marginale gruppen som både er kul nok til å være på Øya og samtidig publikum for Arendalsuka. Det er en ganske liten gruppe, sier Rotevatn, og fortsetter:
– Uten å fremheve meg selv, så er det selvfølgelig et hardt slag for mange. Det er ingen tvil på det.
Så legger han til at Øyafestivalen nok klarer seg uten alle landets mellomledere og kommunikasjonsrådgivere, som nå befinner seg på Sørlandet.
Men hva har det å si for Øya at «samfunnseliten» måtte velge?
Så å si ingenting, forklarer de.
Les også: – Nei, Øya 26-programmet er ikke dårlig. Det er derimot musikksmaken din

Ikke et savn
Ordet «kultur» dukker opp i hele 252 ganger i programmet til Arendalsuka. «Museum» er nevnt 12 ganger i programmet, mens «kunst» dukker opp 202 ganger.
Det er med andre ord nok arrangementer av og for de kulturinteresserte, i alle fall på papiret.
Så har det blitt satt av tre debatter om «festival» på programmet. Blant annet om «hvorfor havner de største arrangementene alltid hos nabo’n?» av Visit Oslo.
Men en av Oslos største kulturbegivenheter uteblir fra debatten. De prioriterer ikke Arendalsuka. Det har de aldri gjort, forklarer PR-sjef for Øyafestivalen, Jonas Prangerød.
– Er det et savn?
– Det er vanskelig å savne noe man ikke har opplevd. Uavhengig av om vi hopper en uke frem eller tilbake, vil de være innenfor vår mest hektiske arbeidsperiode, hvor det er lite rom for å besøke andre arrangementer, sier Prangerød.
– Men kommer dere til å savne kultureliten som valgte Arendalsuka fremfor Øyafestivalen?
– De viktigste kulturmenneskene for oss er de som kjøper Øya-billett, sier Prangerød, og fortsetter:
– Og som bruker tid på å fordype seg i det innholdsrike programmet vårt.
Så lenge det er det er «nysgjerrige publikummere», er det ikke så viktig hvilken status publikum har i bestemte miljøer, forklarer Prangerød.
Øya har heller ikke merket på billettsalget at de to festivalene faller på samme uke i år.
– De utsolgte dagene våre ligger midt i Arendalsukas arrangementsperiode, og det tyder kanskje på at det er litt ulike publikumssammensetninger i Tøyenparken og i Arendal, sier Prangerød.
– Hvordan kommer dere til å merke på publikum at Øyafestivalen og Arendalsuka arrangeres samtidig?
– Svært lite, bortsett fra et mindre antall mennesker vi er i kontakt med, som gjerne skulle fått med seg begge.