For 246 år siden signerte Thomas Jefferson, Benjamin Franklin, John Adams og 53 andre personer det viktigste politiske dokumentet i moderne tid, da de satte sitt navn bak den amerikanske uavhengighetserklæringen.
Erklæringen slo fast at «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness. That to secure these rights, Governments are instituted among Men, deriving their just powers from the consent of the governed».
Et revolusjonerende dokument
Som politisk dokument er det vanskelig å overvurdere uavhengighetserklæringen. Dens revolusjonerende tekst la grunnlaget for Amerikas Forente Stater (USA) og inspirerte demokratiske revolusjoner over hele verden, inkludert i Norge.
USA har blitt omtalt som det første moralske samfunnet. Dette fordi uavhengighetserklæringen utledet moralske prinsipper for menneskelig samhandling, som blant annet slo fast prinsippet om at det er folket, ikke herskeren, som har makten.
Samtidig slo uavhengighetserklæringen fast individuelle rettigheter som vi er utstyrt med i kraft av å være borgere. Disse prinsippene ble inkorporert i det amerikanske etos gjennom grunnloven og opprettelsen av politiske institusjoner, som Kongressen, domstolene og presidentembetet.
Det grunnloven og Bill of Rights (de ti første grunnlovstilleggene, red.anm.) i realiteten gjorde, var å definere en privat sfære hvor borgerne i prinsippet var unndratt statlig kontroll; det amerikanske eksperimentet la således grunnlaget for selvstendige borgere. Det innebar selvsagt ikke avskaffelsen av staten, men det medførte en revolusjonær endring i forståelsen av staten, i den forstand at makten kommer nedenfra (folkesuverenitet), og at legitim utøvelse av fysisk makt har sitt grunnlag i moralsk rett.
Opprettelsen av USA måtte nærmest av nødvendighet føre til storhet, ettersom innsatsfaktorene initiativ, hardt arbeid og kreativitet kunne omsettes i skapende aktivitet, hvoretter staten prinsipielt garanterte at personlig innsats ville medføre personlig utbytte. Ideen om at alle har rett til å søke lykken, og beholde fruktene av eget arbeid, gjorde at millioner av mennesker har søkt og fremdeles søker seg til USA. Bush jr. understreket det amerikanske etos da han fastslo at «en ny innvandrer som kommer til USA bidrar bare til å gjøre USA mer amerikansk».
Hva med slaveriet?
Men hva med slaveriet og borgerkrigen? Hva med rasismen? Hva med de store konfliktene mellom folkegruppene?
Joda, de er helt åpenbart en del av historien og arvesynden i USA. Flertallet av dem som signerte uavhengighetserklæringen var slaveeiere. Og Grunnloven tok ikke et prinsipielt oppgjør med slaveriet. Det var og er selvsagt moralsk forkastelig.
Imidlertid var ikke slaveriet og rasismen noe særegent amerikansk eller europeisk. Som Bernard Lewis korrekt har påpekt: Kolonialisme, imperier og slaveri var ikke unikt europeisk, men det faktum at du fikk debatt om disse tingene i Europa gjenspeiler fremveksten av en borgerlig offentlighet som var åpen for debatt, kritikk og ikke minst selvkritikk.
Faktum er at det var den vestlige offentlighet som formet et språk for å kritisere det umoralske ved blant annet trekanthandelen.
Barack Obama har ved gjentatte anledninger understreket det revolusjonære ved utviklingen av grunnloven. Det var nettopp gjennom grunnloven og den politiske prosessen at man fant de rette verktøyene for å korrigere den historiske arvesynden som ligger i USAs historie.
Således er en hyllest til uavhengighetserklæringen ikke en hyllest til den politiske situasjonen i 1776, men snarere en hyllest til dokumentet som formulerte ideene som det moderne demokratiet er fundert på.
Et historisk lavpunkt
Hva så med det amerikanske demokratiet i dag?
En av de viktigste indikatorene for stabiliteten i et demokrati, er de historiske røttene. Jo lengre historie, jo mer stabilt. Det skulle i så fall være et godt omen. Landet har kontinuitet av fredelige maktskifter av presidenter helt tilbake til 1797, da George Washington frivillig overlot makten til John Adams, som den gang var uvanlig, ja nærmest en revolusjonær handling.
Dessverre representerte valget i 2020 et historisk lavpunkt i USAs historie, da sittende president Donald Trump nektet å anerkjenne nederlaget, ettersom han ikke vant. I Trumps verden var det synonymt med valgjuks, for hvordan i all verden kunne han tape? Trump illustrerer at demokrati ikke bare dreier seg om formalia og institusjoner, det dreier seg også om normer.
Og i USA har betydningen av demokratiske normer og sinnelag vært viktig. Antagelig mye viktigere enn mange har vært klar over. Det faktum at du nå har et republikansk parti uten demokratisk sinnelag gjør at mange av oss frykter at nærmest ethvert valg i USA kan lede landet ut i konstitusjonell krise.
Joda, det kan hende jeg overdriver. Men har du tenkt på muligheten for at jeg ikke gjør det?
Hegemon
Hva skjer om verdens mest vellykkede multikulturelle demokrati skulle gå under?
USAs betydning for Europa kan historisk knapt overvurderes, jf sikkerhetsgarantien under den kalde krigen, for ikke å glemme betydningen av å redde kontinentet fra Nazi-Tyskland. Spør Øst-Europa etter 1989 hvilken betydning USA har hatt. Spør Ukraina i dag om betydningen av amerikansk våpenhjelp og bistand på over 500 milliarder kroner.
USA har med rette blitt kalt en hegemon. På gresk betyr hegemon veiviser, og USA har med såvel synlige som usynlige hender ledet verden mot demokratiet og velstand. Det finnes nok dem som vil fryde seg over en amerikansk implosjon, men dersom hegemonen skulle forvitre, så er det all grunn til å grøsse over konsekvensene.
Mange europeere kommer antagelig ikke til å forstå implikasjonene før det er for sent.
For som Leonard Cohen har minnet oss på: «Du vil ikke like det som kommer etter USA».
