Subjekt mener:

Smakløse og svært usaklige ytringer fra Christina Ellingsen

Christina Ellingsen er leder for den norske avdelingen av den internasjonale kvinneorganisasjonen Women's Declaration International (WDI). Dersom hun ønsker å bli tatt seriøst, burde hun heve saklighetsnivået sitt på Twitter. Eller bare logge av, skriver Subjekt i dagens leder. (Foto: Presse.)
Christina Ellingsen er leder for den norske avdelingen av den internasjonale kvinneorganisasjonen Women's Declaration International (WDI). Dersom hun ønsker å bli tatt seriøst, burde hun heve saklighetsnivået sitt på Twitter. Eller bare logge av, skriver Subjekt i dagens leder. (Foto: Presse.)
Christina Ellingsen etterforskes for hatefulle Twitter-ytringer mot en transperson. Ytringene fortjener kritikk for å være stygge og tidvis svært usaklige, men de burde ikke være ulovlige, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Den norske feministen og WDI-lederen Christina Ellingsen etterforskes nå for hatefulle ytringer. Hun er politianmeldt av transpersonen og aktivisten Christine Marie Jentoft.

Den norske feministen Christina Ellingsen er politianmeldt for hatefulle ytringer. Saken har vekket stor oppmerksomhet i norske og internasjonale medier. Sist ut var den omstridte og gigantiske tv-kanalen Fox News, som kringkaster til 85 millioner seere fra USA.

Fox News’ kontroversielle programleder, Tucker Carlson, holdt ikke igjen på sine personlige overbevisninger under sendingen. Carlson var forbløffet over at en norsk feminist risikerte tre år i fengsel «for å si det som det er».

Ellingsen mener nemlig at kvinner ikke kan bli menn, og vice versa. Biologisk sett, har hun nok rett. Og juridisk sett, burde ingen verken etterforskes eller dømmes for å ha konstatert biologiske fakta.

Men det er ikke det saken handler om. I Norge har vi en lov som verner minoriteter mot hatytringer. Ytringsfriheten er som kjent ikke absolutt, og det burde den heller ikke være. «Med bot eller fengsel inntil tre år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring», heter det i loven.

Annonse

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) seksuelle orientering, d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller e) nedsatte funksjonsevne.

Det sentrale spørsmålet er derfor om Christina Ellingsen har kommet med forhånelser eller hatefulle ytringer overfor transperson Christine Marie Jentoft, som har anmeldt henne, og hvorvidt disse forhånelsene eller hatefulle ytringene rettes mot vedkommende på grunn av Jentofts kjønnsidentitet.

Les også: Dette er ytringene Christina Ellingsen etterforskes for

Er det hatytringer?

Dersom Christina Ellingsen bare hadde hevdet at «menn kan ikke bli kvinner», måtte man selvfølgelig forstå dette som en lovlig ytring. Det samme konkluderer faktasjekkerne i Faktisk med: «Du kan fortsatt si biologiske sannheter om kjønn uten å havne i fengsel».

Politianmeldelsen handler derimot om flere og mer personrettede kommentarer enn som så. Subjekt har avdekket hvilke ytringer det gjelder, og kan forstå hvorfor flere mistenker ytringene for å være hatefulle. Dette fordi at ytringene retter seg mot en bestemt person, Christine Marie Jentoft, og personens kjønnsidentitet.

«Jentoft er hankjønn og rådgiver i foreningen Fri og presenterer seg som lesbisk. Så høl i huet er den organisasjonen som liksom skal ivareta lesbiskes interesse», skriver blant annet Christina Ellingsen om transkvinnen som har politianmeldt henne.

Dette må Jentoft, som tross alt aktivt deltar i samfunnsdebatten, bare tåle.

Men Ellingsen skriver også dette:

«Herregud, mann. Er du sikker på at du var compos mentis da du ga informert samtykke til de medisinske eksperimentene du har deltatt i? Virker som om du har litt vanskeligheter med å ta inn informasjon. Hvis du trodde det var mulig å bytte kjønn kan du ha rett på erstatning.»

Og dette:

«Det virker som om du kan ha krav på millioner i pasientskadeerstatning».

Og dette:

«Ha ha ha – du trur ikke selv du er kvinne, du er heldigvis såpass smart at du vet folk snakker deg etter munnen. Du er like mye mann som andre menn».

Les også: Jurist mener Ellingsens ytringer er langt innenfor ytringsfriheten

Burde ikke være ulovlig

Ytringene alene fremstår som stygge og helt usaklige. De virker også å være i grenseland for hva som er lov å ytre.

Loven nevner spesifikt kjønnsidentitet. Således kan man si at transpersoner har særskilt beskyttelse i hatytringsparagrafen, og det finnes gode argumenter for dette. Transpersoner har blitt utsatt for hatkriminalitet, drap og fordømmelse over hele verden, og Subjekt er uenig med enkelte ytringsfrihetsforkjempere som mener at hatytringsparagrafen burde fjernes for ytringsfrihetens del. Det er nemlig fullt mulig å skille mellom kritikk og regelrett hat, slik det er fullt mulig å drive med religionskritikk uten å være islamofob. Og det er fullt mulig å diskutere transseksualitet, uten å gå til personangrep.

I alle fall juridisk. Kulturelt så er det vanskeligere å diskutere disse temaene, uten å bli «sosialt dømt» for å «være» nettopp «islamofobisk» eller «hatefull». Norske samfunnsdebattanter – særlig på Twitter – har vist seg å være dårlige på på å skille mellom hat og kritikk. Særlig de som kan beskyttes av hatytringsparagrafen, er tidlig ute med å veive med hatytringskortet. De mener seg hatet for å være den de er, når de kanskje bare befinner seg i en tilspisset debatt hvor de opplever at temaet er personlig.

Ytringer må tolkes i sin kontekst. Tematikken som diskuteres i dette tilfellet, er i det hele tatt kjønnsidentitet. Og når Christina Marie Jentoft bruker seg selv og sine erfaringer som eksempler i samfunnsdebatten, legger hun også til rette for at ens egne kjønnsidentitet blir tema for debatten. En lov som verner ens kjønnsidentitetsforståelse mot hat, kan ikke være såpass vidt forstått at det ikke går an å diskutere temaet med steile fronter og ramsalt kritikk, selv om det blir personlig.

Ofte ser man ut til å glemme at ytringsfriheten er til for å verne nettopp de ytringene vi ikke liker. Det gjelder også synspunktene Christina Ellingsen serverer. Derfor burde ikke Christina Ellingsen straffes for sine smakløse ytringer.

Det ser hun heller ikke ut til å bli. Subjekt har snakket med en jurist om de aktuelle ytringene, og mener som ham at selv disse ytringene bør være langt innenfor ytringsfrihetens grenser. «Jeg kan ikke se at noen av disse ytringene er straffbare», sier Elden-advokat Svein Kjetil Svendsen.

Les også: Creo vender ryggen til egne medlemmer

Smakløse ytringer

Men det er ikke dermed sagt at ytringene ikke fortjener kritikk.

Ellingsen er leder for en norsk avdeling i en internasjonal kvinneorganisasjon, kjent som WDI (Women’s Declaration International). Dersom hun ønsker å bli tatt seriøst, burde hun svare mer saklig på kritikken hun møter på Twitter. Eller bare logge av, dersom hun ikke mestrer det vi kan forstå som svært irriterende provokasjoner fra hennes meningsmotstandere.

Twitter er kjent for steile fronter, og formatet, som tillater maks 280 tegn, legger opp til tilspissede debatter. Derfor, og fordi at hennes meningsmotstandere selv bruker en svært spydig tone, er det forståelig at Christina Ellingsen irriteres over den motstanden hun møter på denne plattformen, men det er hun selv som må lære seg å vende det andre kinnet til.

Selv om både Jentoft og Ellingsen kan sies å være skyldige i å ha hauset opp debattklimaet, er det Ellingsen som har latt seg lure ut i en gråsone hvor Jentoft har spesielt rettsvern. Dette rettsvernet er viktig, men må heller verken misbrukes eller misforstås.

Det er enormt mye vi kan løse innenfor ytringsfrihetens grenser, og på sosiale medier er det stort utviklingspotensiale i hvordan vi snakker til hverandre. En slik utvikling i samfunnsdebatten kan vi både ønske oss og oppnå, uten at staten oftere blander seg inn i hva vi sier på internett. God ytringskultur er noe vi bygger nedenfra, ikke ovenfra og ned.

Hvorvidt menn kan bli kvinner, og hvorvidt vi skal omtale hverandre etter selvvalgt pronomen, må være et spørsmål samfunnet lufter i offentlig debatt, og ikke i rettssalen. Det må være et kulturelt, og ikke juridisk spørsmål. Hvis ikke vil vi miste rommet for å kunne løse problemer i fellesskap.

Les også: Urovekkende tall om nordmenns holdning til ytringsfrihet

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar