I lys av terrorangrepet i Oslo skrev blogger og selverklært faktasjekker, Gunnar Tjomlid, en rasende tirade mot alt annet enn gjerningsmannen. Her kunne man lese at kampen mot woke også er «lavgradig terrorisme», noe Tjomlid høstet massiv kritikk for. I et nytt blogginnlegg fortsetter han i samme stil, men på et mer lokalt plan. Nå er det navngitte samfunnsdebattanter og redaktører som får skylden.
Her forsøker Tjomlid å bevise hvorfor moderate stemmer gir grobunn for «stokastisk terrorisme» mens han sjonglerer seg gjennom en jungel av tankefeil, grove anklager og karakterdrap. Problemet er bare at Tjomlid ikke klarer å bevise noe annet enn at han har sterke meninger om hvem som skal ytre seg og hvordan de skal gjøre det.
Besatt av Rolness
Første stopp er Facebook-veggen til Kjetil Rolness.
Tjomlids argument er at Rolness og andre «moderate stemmer» kan tiltrekke seg, samt tilrettelegge for, «grums» i kommentarfeltene sine. På bakgrunn av dette blir «ekstreme holdninger» og «konspirasjonsteorier» legitimert, som igjen baner vei for hatytringer og i ytterste konsekvens vold.
Siden Rolness «vet» at enkelte som følger ham, har lugubre holdninger, burde ikke Rolness diskutere betente saker åpenlyst. Ved å skrive at Rolness burde «holde kjeft» føler Tjomlid altså at han har klart å bevise hvordan moderate stemmer i verste fall kan føre til vold.
Den harmdirrende faktasjekkeren må ty til det notorisk vage konseptet «stokastisk terrorisme» som krykke for sine manglende argumentative ferdigheter, hvilket tyder på at han er lenger unna sannheten enn han kanskje tror.
Årsaksforklaringene er nemlig ikke å finne. Anklager om «stokastisk terrorisme» kan hvem som helst bruke for å delegitimere enhver ytring man ikke liker – ved å påstå at den kan føre til vold. Perfekt for folk som har et prinsipielt problem med ytringsfrihet, og som derfor ønsker å kontrollere hva andre får si og mene.
«Det de [Kjetil Rolness og Subjekt-redaktør Danby Choi] er ansvarlige for, er å aktivt legge til rette for at slike skadelige ytringer lett får dukke opp i offentlige debatter. Det fører nok uhyre sjelden direkte til vold eller drap, men som ledd i å spre farlige holdninger som over tid legitimerer hatefulle ytringer og som kan føre til at noen begår vold.»
En løst formulert hypotese med andre ord.
Ironi av ypperste klasse
Tjomlids innlegg bruker imponerende 11.134 tegn på å sutre over at Kjetil Rolness ikke modererer kommentarfeltene sine akkurat slik Tjomlid selv ønsker. Rolness har tross alt latt noen sleske kommentarer av Kjell Erik Eilertsen bli stående, samtidig som han har slettet enkelte av Tjomlids avsporinger.
Sannhetsvitnet for Eilertsens moralske daddelverdighet er aktivist og mikrobiolog Øivind Bergh med et innlegg han skrev for Radikal Portal. Bergh er blant annet kjent for å ta brunskvetting helt bokstavelig etter han kastet kaffe på miljøverner Kurt Oddekalv. Sistnevnte kalte Bergh et «nettroll» under et intervju med TV2, som fikk Berghs beger til å renne over både fysisk og psykisk. Bakgrunnen for intervjuet var at Bergh i lengre tid hadde rettet grove anklager om høyreekstremisme og nazisme mot Oddekalv.
Det eneste eksempelet på at moderate ytringer fører til vold, dog i motsatt fortegn, er altså at faktasjekker Tjomlids eget sannhetsvitne går til fysisk angrep på en meningsmotstander. Rart med det.
Les også: Latterlige anklager fra Tjomlid
Stokastisk feighet
Professor i biologi, Kristian Gundersen, oppsummerer det enorme blogginnlegget presist på Twitter: «Ingen årsaksanalyse og enda mindre påvisning av en linje fra legitim kritikk av [organisasjonen Fri] til islam-inspirert terrorisme.»
Tjomlid gjør nemlig lite annet enn å slenge ut svakt begrunnede, men svært sterke påstander mot andre.
Når kritikere av politiske og ideologiske strømninger plutselig skal gjøres medskyldige i terrorisme, kunne han heller startet med seg selv. Hans irrasjonelle følelsesutbrudd mot meningsmotstandere, samt utstrakte bruk av tankefeilen «guilt by association» som hersketeknikk kan jo tross alt høres litt «stokastisk» ut?
Heldigvis for Tjomlid er hans egen kritikk av meningsmotstandere «legitim». Ifølge ham selv. Denne legitimiteten strekker seg dessverre ikke til dem han er uenig med. De lider betimelig nok av «skummel naivitet».
Som alltid med woke-aktivister er innskrenkning av både ytringsfrihet og ordskiftet tross alt lett å forholde seg til når man ikke er opptatt av prinsipper, og spesielt så lenge det kun rammer de man ikke liker.
La oss kalle det stokastisk feighet.
Han skriver: «Og det er det kanskje mest patetiske av alt. Å se journalister gå ut mot min bloggpost fordi de på sitt mest pretensiøse vis mener at vi for all del må beskytte debatten, viser hvor virkelighetsfjerne enkelte av dem er.»
Les også: Skeive muslimer fortjener bedre enn dette
Loven strekker ikke til
Når Tjomlid ikke anklager meningsmotstandere for medvirkning til drap eller ber dem «holde kjeft», skriver han at innlegget ikke handler om å innskrenke ytringsfriheten. Sånn apropos virkelighetsfjern: Tjomlids plottvending er derimot at redaktører og samfunnsdebattanter med høy terskel for sensur selv innskrenker ytringsfriheten.
Hvis skittkasting forekommer i kommentarfelt, kan det nemlig føre til at folk med stokastisk feighetssyndrom unngår å delta i samtalen – derfor vil Tjomlid likevel innskrenke «grums», og når Norges lover ikke strekker til, er det han som definerer hva grums er.
Og apropos pretensiøs: Tjomlid har altså brukt 20.281 tegn på å avsløre seg selv som både dydsposerende, hyklersk, og med en oppsiktsvekkende lav toleranse for åpen diskusjon. Mottoet på bloggen hans er «la meg se litt nærmere på det…».
Det er bare å ønske ham lykke til.