Offerkortet gjør samtaler med transaktivister umulig

Felles for transaktivistene er mantraene «vår kjønnsidentitet er ikke til debatt» og «transkvinner ER kvinner». Utgangspunktet for en samtale er altså at man må anerkjenne noe man ikke tror på, skriver Tonje Gjevjon.
Felles for transaktivistene er mantraene «vår kjønnsidentitet er ikke til debatt» og «transkvinner ER kvinner». Utgangspunktet for en samtale er altså at man må anerkjenne noe man ikke tror på, skriver Tonje Gjevjon.
Det som er smakløst for noen, er et mesterverk for andre, skriver Tonje Gjevjon.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Tonje Gjevjon svarer på Subjekts leder om anmeldelsen av Christina Ellingsen.

I lederen med tittel «Smakløse og svært usaklige ytringer fra Christina Ellingsen» virker Subjekt å ha som utgangspunkt at man skal ta voksne, heterofile menn som identifiserer seg som kvinner og lesbiske, på alvor og snakke til dem med et passende språk. Kanskje skyldes det narrativet om at voksne menn som hevder å være kvinner eller lesbiske, er fryktelig sårbare, selv om de insisterer på å ikke være psykisk syke.

Eller skyldes det at noen mener det er uheldig når talskvinne for WDI Norge, Christina Ellingsen, uttrykker et overskudd og formulerer seg med en snert som gjør det underholdende å følge hennes twitterkommunikasjon med skeive, voksne menn og kvinner som vil tvinge hele befolkningen til å ta del i sin forskrudde tolkning av kjønn?

Det som er smakløst for noen, er et mesterverk for andre. Og flere av de som følger WDI Norge og Ellingsen på Twitter, har oppdaget et geni med sans for det sublime. Hennes kriminelle humor har tilført debatten et nivå ikke alle klarer å oppfatte, og det er jo ikke noe morsomt for de som aller helst vil at livet skal være en tragedie.

Mantraer som stopper debatt

Hvorfor skal man ikke kunne møte voksne organisasjonsmenneskers ulogiske og usanne påstander med parodi, sarkasme, ironi og latterliggjøring? Selv mener jeg ethvert mannfolk som hevder å være lesbisk, er noe annet enn det han utgir seg for å være. Og at hans beveggrunner for å fremstille seg som lesbisk er lugubre. Det samme mener jeg om voksne karer som identifiserer seg som kvinner, og som for enhver pris skal inn i kvinnegarderoben der de risikerer å møte unge jenter.

Annonse

Man kan ikke møte voksne menn som hevder å være lesbiske, som likeverdige om de gang på gang vrir seg unna med å ta offerrollen som altfor sårbare og true med selvmord. Og det er kanskje der Ellingsen har gått «feil». Hun har sett på Jentoft som likeverdig debattant i en rolle som skulle bety at han er profesjonell og representant for lesbiske.

De av oss som har vært i denne debatten noen år, vet at det er umulig å samtale med voksne, skeive transaktivister. Felles for disse er mantraene «vår kjønnsidentitet er ikke til debatt» og «transkvinner ER kvinner». Utgangspunktet for å få til en samtale er altså at man må anerkjenne noe man ikke tror på.

Les også: Amerikansk nyhetsanker om Christina Ellingsen-saken: – I Norge er ikke sannheten lenger et forsvar

Viktigheten av kildekritikk

Hovedårsaken til at mange reagerer på kjønnsidentitetspolitikken er at den er realitetsundertrykkende. Å undertrykke det man vet og ser med egne øyne, er dehumaniserende. Og at Stortinget gjennom lovverket tvinger befolkningen til å godta kjønnsidentitet som om det var en objektiv størrelse, er autoritært og på linje med å tvinge hele befolkningen til å anerkjenne Gud som en realitet.

Konsekvensene av lov om endring av juridisk kjønn, som ble innført i 2016, og inkludering av kjønnsidentitet i paragraf 185 (hatparagrafen), vedtatt på Stortinget i 2020, kan være at kvinner og menn blir anmeldt, politietterforsket og dømt fordi de i bunn og grunn sier nei til kjønnsidentitet som noe vi skal måtte forholde oss til. Dette igjen medfører at mange selvsensurer av frykt for represalier.

I 2022 tror faktisk deler av den norske befolkningen det er mulig å bytte kjønn, at menn kan bli kvinner og at menn kan være lesbiske. Andre tror kjønn flyter. En av årsakene er at barn lærer dette i barnehagen og på skolen. En annen årsak er at det er gått en slags valuta i å fremstå som snill, inkluderende og tolerant. Folk tror òg på det de er blitt fortalt, nemlig at innføringen av kjønnsidentitet i lovverket og samfunnet ikke har konsekvenser for noen andre enn «de få skeive det gjelder».

De fleste voksne burde kjenne til begrepet kildekritikk og vite at om man googler et navn eller en organisasjon, betyr ikke det at det man leser er kunnskapsbasert. Og som Anne Kalvig og Kamilla Aslaksen påpeker i artikkelen «Store norske leksikon formidler pseudovitenskap og propaganda om kjønn», har til og med Store norske leksikon, som man før kunne ha tillit til, sluppet til transaktivistisk pseudovitenskap.

Les også: Dette er Twitter-ytringene Christina Ellingsen er politianmeldt for

Hvorfor legger Stortinget til rette for dette?

Alt som kommer i lovverket, har konsekvenser juridisk, økonomisk, administrativt og praktisk. Og fordi det ligger et krav om at alle skal tro på og anerkjenne kjønnsidentitet, blir de som uttrykker mistro ansett som fiender av medfølelse, omsorg, godhet, mangfold, inkludering og nestekjærlighet.

I møte med ikke-troende uttrykker de troende at de ikke føler seg trygge sammen med de vantro. De krever at ledelsen på alle arbeidsplasser forholder seg til deres utrygghet og da må jo ledelsen velge å ivareta de lesbiske mennene, homofile kvinnene og de andre fryktelig sårbare.

Hvorfor presser Stortinget frem en poltikk som bidrar til redusert kunnskap om kropp, kjønn, homofil legning og biologiske realiteter?

Innføringen av kjønnsidentiteter i lovverket har medført at mange i befolkningen ikke tør si det de vet er sant. De er redde for å miste jobben og få ødelagt sitt omdømme. Politikerne er klar over dette. De har observert og fått innsyn i hva Senterpartiets Jenny Klinge utsettes for etter sine uttalelser.

Når folkevalgte politikere er klar over konsekvensene av kjønnsidentitetspolitikken, lurer vi på om en selvsensurerende befolkning og en statsfinansiert «undertrykt» skeiv mobb er det politikerne ønsker seg? For om de ikke gjør det, ville de som Klinge foreslått å se på hvordan man kan redusere de uønskede konsekvensene.

Subjekt må gjerne mene at talspersonen for WDI Norge bør legge seg på et mindre smakløst plan når hun kommuniserer med «lesbiske» menn på Twitter. Personlig mener jeg Subjekt bør ta heisen minst en etasje opp for å gi kreativiteten rom og intelligensen vinger, for om man løfter blikket, vil man kunne oppfatte det pågående mesterverket Ellingsen maler ut på Twitter og i andre sosiale medier.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner