Støter på personvernutfordringer

Støttegruppen etter 22. juli etterlyser katastroferegister for terrorofre

Oslo sentrum. Blomster lagt ned utenfor Oslo Tinghus ved der skytingen skjedde under Pride natt til 25.juni. (Foto: Geir Olsen/NTB.)
Oslo sentrum. Blomster lagt ned utenfor Oslo Tinghus ved der skytingen skjedde under Pride natt til 25.juni. (Foto: Geir Olsen/NTB.)
Flere overlevende etter Oslo-skytingen har ikke blitt kontaktet av noen, ifølge Støttegruppen etter 22. juli, som etterlyser katastroferegister.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Flere overlevende etter Oslo-skytingen har ikke blitt kontaktet av noen, ifølge Støttegruppen etter 22. juli, som etterlyser katastroferegister.

Lisbeth Røyneland, leder av Støttegruppen etter 22. juli, mener oppfølgingen av de berørte etter Oslo-skytingen er for dårlig, slik den også var etter terrorangrepene for 11 år siden.

Traumeforsker Marianne Skogbrott Birkeland ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) mener det er avgjørende at alle berørte etter Oslo-skytingen får tilbud om oppfølging.

– Problemet er at vi vet ikke hvem som var i området. Da får vi ikke spurt dem om det er noe de har behov for, sier hun til NRK.

De foreslår et katastroferegister hvor man tar i bruk stedsbasert teknologi, som mobildata, å sende ut informasjon til alle berørte i Oslo den natten. Datatilsynet ser ikke på det som en god løsning, da teleoperatørene har taushetsplikt.

Annonse

– For å behandle personopplysninger, i dette tilfellet telefonnummer, trenger man grunnlag i hjemmel. Det er vanskelig å se for seg at en kan anonymisere personopplysningene i et slikt tilfelle, sier seniorrådgiver i Datatilsynet, Anders Ballangrud.

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, som selv var på Utøya for 11 år siden, sier til kanalen at regjeringen likevel vil vurdere å opprette et slikt katastroferegister.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar