Det finnes også tilhengere av avkriminalisering og legalisering i Arbeiderpartiet

Det er på tide å forstå at ikke alle i Arbeiderpartiet er motstandere av hverken avkriminalisering eller legalisering, skriver Mikkel Sibe.
Det er på tide å forstå at ikke alle i Arbeiderpartiet er motstandere av hverken avkriminalisering eller legalisering, skriver Mikkel Sibe.
Venstre og rusfeltets organisasjoner må slutte å skjære alle over samme kam, skriver Mikkel Sibe fra Astud Oslo.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Mikkel Sibe i Arbeiderpartiets studentlag i Oslo (Astud Oslo) skriver om ruspolitikk.

Rusdebatten har enda en gang har blusset opp for fullt. Det er mye på grunn av Abid Rajas utspill om at han hadde tatt seg en joint om det var lovlig, og at han ønsker både avkriminalisering og cannabislegalisering velkommen. I etterkant har flere i Arbeiderpartiet gått ut mot Raja, og malt et bilde av at alle i Arbeiderpartiet er motstandere av Rajas forslag. Dette har i stor grad blitt møtt av både Venstre og organisasjonene på feltet som utdatert, og hele Arbeiderpartiet har fått beskjed om å ta seg en bolle.

Det er derimot på tide å forstå at ikke alle i Arbeiderpartiet er motstandere av hverken avkriminalisering eller legalisering. Jeg skjønner derimot at det kan virke sånn, spesielt grunnet hvordan Venstre og organisasjonene på feltet fremstiller rusdebatten.

Les også: Subjekt mener: Legalisering av cannabis er ikke nok

Lov å gjøre opprør

Jeg kan forstå hvorfor Raja og organisasjonene gjør dette. Når det kommer uttalelser fra enkelte av Arbeiderpartiets representanter, som kan tolkes dithen at deres utspill representerer hele partiet, samtidig som de kjører på med misforståelser og vrangforestillinger, skapes det et usant bilde av hele debatten. Når representantene tillater seg å sammenligne avkriminalisering og støtte til brukerne med vold og annen kriminalitet, mener jeg at disse påstandene svartmaler hva rusreform, avkriminalisering og legalisering egentlig handler om.

Annonse

Det er heller ikke godt å si hvor Senterpartiet, Arbeiderpartiet sin regjeringspartner, står i debatten. Etter å ha sagt nei til Solberg-regjeringens rusreform har rusfeltet vært lite prioritert i partiet. Fokuset er mer rettet mot å redde eget skinn i møte med skyhøye strøm- og bensinpriser. Enkelte kjempet for reform i lang tid, men da til ingen nytte. Selv skulle jeg ønske at flere i Senterpartiet og Senterungdommen sto på egne meninger om ønsket om rusreform og begynte å høre på sine egne. Det er lov å gjøre opprør.

Det er disse holdningene fra enkelte av Arbeiderpartiets representanter som gir partier som Venstre og feltets organisasjoner nesten fritt spillerom til å motsi ethvert utspill som kommer fra regjeringspartiene. Det er også disse holdningene, med svartmalingen om at alle mener det samme, som gjør det utrolig viktig å si at det faktisk ikke er slik. Vi må aldri glemme at nærmere 1/3 av Arbeiderpartiet var for avkriminalisering. Samtidig stemte nærmest hele Oslo bystyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet inkludert, for å gjennomføre større deler av rusreformen.

Les også: Vi hyller mangfold, men mener vi det?

Sorte får i alle flokker

Et annet godt eksempel på at meningene innad Arbeiderpartiet ikke er så svart-hvitt som noen skal ha det til, er partiets studentlag i Oslo. Studentlaget jobber opp mot den høyere utdanningssektoren, men også opp mot universiteter og høyskoler hvor forskning på rus forekommer. Ikke bare har vi i studentlaget gått inn for avkriminalisering, men vi ønsker også å se på muligheten for en legalisering når tiden viser seg moden for det.

Abid Raja og organisasjonene på rusfeltet må slutte å skjære alle over én kam, når mange i de to partiene også er åpne for samtale. Det handler bare om å finne de riktige personene. Enkelte av Arbeiderpartiets representanter må dessuten slutte å fremstå som om de prater for hele partiet, mens Venstre og organisasjonene må på sin side slutte å skjære alle over samme kam.

Det finnes sorte får i alle flokker, men det betyr ikke at alt er mørkt.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar