Subjekt mener:

På høy tid med et oppgjør med usunne holdninger blant norske vektere

På utestedet Godthåb i Oslo ble det arrangert klubbkveld til inntekt for en transperson. Kvelden endte i håndgemeng mellom utestedets innleide vektere, Proff Security, og kveldens DJ. Flere av gjestene anklager vekteren for å ha «transfobiske» holdninger. (Foto: Proff Security.)
På utestedet Godthåb i Oslo ble det arrangert klubbkveld til inntekt for en transperson. Kvelden endte i håndgemeng mellom utestedets innleide vektere, Proff Security, og kveldens DJ. Flere av gjestene anklager vekteren for å ha «transfobiske» holdninger. (Foto: Proff Security.)
Fordomsfulle holdninger bidrar til å ødelegge tilliten til et viktig yrke, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Helgens hendelser på Godthåb er nok et eksempel på konsekvensene av dårlige holdninger som finnes blant enkelte norske vektere.

«Slike holdninger har ikke noe å gjøre i samfunnet generelt. Men særlig ikke på klubber», uttalte Ola Smith-Simonsen til Subjekt tirsdag.

Han er klubbkulturekspert, mangeårig DJ og medeier av utestedet Jaeger. Uttalelsen var en respons på helgens hendelser på utestedet Godthåb, som Subjekt først omtalte.

Arrangørene hadde invitert til klubbkveld til inntekt for en transperson. Det endte i fullt kaos.

Like etter klokken 03.00 oppsto det en krangel mellom utestedets innleide vektere og DJ-en, om når musikken skulle skrus av. En vekter la så DJ-en i bakken og kalte ham «jævla soper». Den aktuelle vekteren ble tatt ut av tjeneste på ubestemt tid, etter at flere gjester anklaget ham for å ha homo- og transfiendtlige holdninger.

Annonse

Les også: Vektere la Oslo-DJ i bakken

Historieløst

Vektere har, som alle andre mennesker, sine egne holdninger og meninger. Men på jobb er de ofte nødt til å legge dem fra seg.

Det er også på sin plass å diskutere hvor særdeles uvelkomne slike holdninger er i nettopp utelivet.

Klubbkultur er i stor grad homokultur, slik Ola Smith-Simonsen også poengterer. Den har i lang tid samlet homofile, transpersoner og andre skeive ved å tilby et trygt sted å være om kveldene. Hvor de kunne møtes og dele hemmeligheter, være seg selv og ha det gøy. Det blir desto mer alvorlig når et angrep på disse verdiene kommer fra en ansvarsperson på utestedet.

Vekternes oppgave er sørge for gjestenes trygghet og å ivareta interessene til eierne av stedet de jobber på. I helgen feilet de på begge disse oppgavene. Vektere har kun lov til å bruke makt på vegne av eieren av stedet de jobber på. Derfor bør de vokte seg nøye før de gjør noe eierne ikke kan stått inne for i sitt navn. Fysisk maktbruk bør således være absolutt siste utvei.

Hendelsen på Godthåb gir en god anledning for vekterbransjen til å ta et titt i speilet og spørre om det finnes holdninger i bransjen som det bør tas et oppgjør med.

Les også: Subjekt mener: Smakløse og svært usaklige ytringer fra Christina Ellingsen

Tillit er avhengig av holdninger

For snaut tre måneder siden ble Subjekts anmelder, Cornelius Steinkjer, kastet ut av utestedet Kulturhuset i Oslo på grunn av klærne sine. Han fikk beskjed om at menn ikke kunne gå i skjørt. Nok et eksempel på giftig maskulinitet blant vektere.

Hendelser som dette bidrar til å ødelegge tilliten til et viktig yrke. Vektere utfører uvurderlig arbeid ved å tilby service og sikkerhet ved landets kjøpesentere, kollektivtransport, utesteder og lignende. De utsettes også selv ofte for sjikane og vold. Desto viktigere er det å rekruttere egnede kandidater for jobben, og kultivere en kultur som bidrar til god konflikthåndtering og respektfull behandling av alle – uansett kjønn, hudfarge eller personlighet.

Da pubene London og Per på hjørnet 25. juni ble utsatt for terror fra islamisten Zaniar Matapour, fikk vi en tydelig demonstrasjon av hvorfor vi trenger gode vektere. Sammen med flere sivile bidro vektere til å overmanne terroristen, lenge før politiet kom seg til stedet.

Vektere bidrar på sitt beste til å holde byen trygg. Det er et stort ansvar. Derfor er det også viktig å si fra de gangene yrkesgruppen ikke lever opp til det ansvaret. Noen ganger kan dette komme av fordomsfulle holdinger, og et internt oppgjør med disse er dermed på sin plass.

Les også: Et kulturhus for de konforme?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar